Vil bevare Quislings gravsted: – Det tåler vi godt

NRK har den siste tiden publisert flere artikler om Quisling-familiens gravsted ved Gjerpen kirke i Skien.

I begynnelsen av november ble det kjent at det er Kirkens Bymisjon som betaler festeavgiften for gravstedet.

Etter NRKs avsløring har bymisjonen forsøkt å avslutte forpliktelsene.

I forrige uke gikk kontaktperson Inger Cecilie Stridsklev i NS-barns venneforening ut og sa at hun gjerne betaler.

– Velstelt og verdig

Søndag var forfatter Eirik Veum og historiker Øystein Hetland gjester i NRK-programmet «Helgemorgen» for å diskutere betydningen av gravstedet til landssviker Vidkun Quisling.

– Det er litt spesielt at vi har et slik gravsted her i Norge, erkjenner Veum, som har skrevet flere bøker om norsk krigshistorie.

Han mener samtidig at NS-førerens familiegravsted ved Gjerpen kirke i Skien er både velstelt og verdig.

– Jeg har vært der et par ganger. Siste gang dro jeg rett og slett dit for å minne meg selv om at vi hadde en person som var landssviker og ansvarlig for krigsforbrytelser utført i Norge.

– Ondskap og tortur

Den tidligere NRK-journalisten mener det er greit å minne seg selv om hva også nordmenn gjorde under andre verdenskrig her i Norge.

– I mye større grad enn vi har likt å ta inn over oss, så var det også nordmenn som utførte handlinger mot egne borgere og folk fra andre land. Det var ondskap, tortur, mishandling og drap, sier Veum.

Statsviter og historiker Øystein Hetland ved Holocaustsenteret sier han har sett tegn på at Quisling fremdeles er et symbol som kan brukes.

– Det tydeligste tegnet var da vår tids mest prominente høyreekstreme, nemlig Anders Behring Breivik, sa at han hadde stått i cellen sin, vendt seg mot Quislings grav og sverget troskap til nasjonalsosialismen.

– Fremdeles et ikon

Hetland mener Quisling har en dobbeltbetydning.

– Han er ikke bare et symbol for nazismen, men også et internasjonalt symbol for forræderi. Sånn sett er det litt blandet hvor viktig Quisling er. For den harde kjernen av gamle NS-sympatisører, så er han fremdeles et ikon.

Både han og Veum er enige i at familiegravstedet bør bli stående.

– Som det sunne, flotte, gode demokratiet vi er, så tenker jeg at vi tåler at en landssviker som ble henrettet har et gravsted, sier Veum.

Han mener vi bør benytte anledningen til å gjenfortelle historien og minne oss om hva Quisling og NS sto for og utførte.

– At noen få, kanskje en håndfull mennesker, bruker dette gravstedet til noe annet, nemlig å minnes denne personen som noe godt, det tenker jeg at vi tåler.

Vil ikke radere ut historie

Hetland mener det vil virke demonstrativt å fjerne gravstedet på nåværende tidspunkt.

– Men det kan vurderes om man bør gjøre noe mer ut av Quislings grav, kanskje si noe om konteksten.

Historikeren tror ikke vi får oppleve det samme som skjedde i Tyskland etter krigen.

– I Tyskland ble gravplassen til Rudolf Hess fjernet fordi nynazister valfartet dit. Det er ikke så stor fare i Norge, vi tåler det godt. Det å radere ut historie er ting vi ser i land vi ikke nødvendigvis ønsker å sammenligne oss med.