Vil ha borgerlig skilsmisse og bondebryllup

Dette gir jo mening. Fiffig navn! Sunn Fornuft-alliansen.

KrF-lederen ber Senterpartiet bytte side og vil kaste Venstre ut av den borgerlige familien.

Senterpartiet svarer at det er mer som skiller enn forener Sp med de borgerlige. Men dette handler ikke om rødt mot blått. 

Dag Inge Ulstein snakker ikke lenger om KrFs høyre-dreining etter retningsvalget i 2018.

Han setter ord på at KrF, Sp, Frp og Høyre har mye til felles langs en annen akse. KrF og Sp er faktisk to av de likeste partiene i norsk politikk.

Mens Venstre og MDG er så like barn at de kanskje leker bedre sammen med EU-stjerner i øynene og rusreform-hatten på mens de maser om radikal klimapolitikk.

De kan woke seg i fred, mens de virkelige, egentlige verdikonservative partiene finner sammen.

Kanskje det er det Ulstein egentlig tenker.

Tanken er langt fra like ny som Sunn Fornuft-navnet.

Mange har brukt denne aksen for å forklare både hvorfor Storbritannia forlot EU, hvordan Donald Trump ble amerikansk president og hvorfor etablerte styringspartier sliter over hele Europa.

Nye politiske skillelinjer vokser frem som nye forklaringsmodeller.

Identitet, ikke klasse

Det tradisjonelle politiske skillet mellom rødt og blått, venstresiden og høyresiden, henger nøye sammen med klasse-spørsmålet.

Klassekamp og interessekamp. Statlig ansvar og behov for skatteinntekter.

Fornufts-skillet, eller bondevett som man sikkert sier i Senterpartiet, følger i stor grad utdanningsnivået til partienes velgere.

Her skiller Venstre og KrF lag, slik Ulstein beskriver, mens Sp er likere de borgerlige partiene.

Det er derfor elitekritikken og avmaktsfølelsen også må forståes som en driver.

Andre motsetter seg endring og mener at de ikke nyter godt av systemet.

Sunn fornuft handler egentlig om verdikamp og identitet.

Sunn fornuft - mange begrep

Hvis du lar den økonomiske høyre-venstre-aksen hvile og sier at spørsmålet ikke er om skatten skal ned eller om staten skal ta ansvaret for mer.

En mer identitetspolitisk forståelse av det politiske landskapet er langt fra nytt.

Progressive ideer står mot tradisjonelle verdier.

Elitekritikk, utdanningsnivå og identitets- og verdipolitikk er sentralt.

Noen velgergrupper er rotfestede, familie- og nærmiljø-orienterte. Denne gruppen er mer konservative og skeptiske til endringer. Identiteten er i stor grad forutbestemt.

Andre velgere er positive til store endringer sosialt, kulturelt og politisk, med en identitet som er flytende og i større grad oppnådd gjennom egne livsvalg som yrke, utdanning og bosted.

Dette er sentralt i begrepene Somewhere (nærvelgere) og Anywhere (globalvelgere).

Det viser seg at antallet kjøttkakemiddager pr. år skiller de norske partienes velgere på en sammenfallende måte.

Her er det ikke upassende å minne om at sammenheng ikke er det samme som årsakssammenheng.

Sp, Frp, KrF og Høyre-velgerne spiser flest kjøttkake-middager. MDG-velgerne ikke så overraskende færrest.

Andre peker på hvordan partiene skiller lag.

Grønne, alternative og liberale partier står i kontrast til tradisjonelle, autoritære, nasjonale partier.

Venstre og MDG er positive til radikale klimatiltak, rusreform og EU-medlemsskap. I en kontrast til Sp og Frp.

Man kan gjerne se på skillet som hvem som tjener og taper på økt globalisering.

Anti-Woke-Ulstein

Det Ulstein har ropt tydeligere på før er et identitetspolitisk anti-woke-budskap som passer til hans Fornuft-allianse, mer enn til Guri Melbys Venstre.

I fjor holdt han sin første partiledertale på landsmøtet i hjembyen Bergen: Nei til kokain. Nei til ny EU-debatt. Nei til islamistisk voldsideologi som sprer hat mot jøder. Nei til abort-liberalisering. Nei til aktiv dødshjelp.

Dag Inge Ulstein har ledet KrF siden høsten 2024. I fjor ledet han partiet til et valgresultat over sperregrensen for første gang siden 2017.

Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Landsmøtet huskes for diskusjonen om nasjonale regler mot pride-flagging i skolegården og vedtok fjerning av fedrekvoten.

Alt dette er politiske standpunkt hvor KrF er nærmere Sp enn Venstre, for å si det forsiktig.

Ulstein tok et oppgjør med woke-ideologien og manet til verdiopprustning i talen sin i fjor.

I år ville han kanskje kalt det sunn fornuft.

Han klarte derimot ikke å være like konkret da han lanserte Sunn Fornuft-alliansen i Politisk Kvarter før helgen.

Dette handler ikke om hvem som stemte for og mot de midlertidige lettelsene i drivstoffavgift før påske.

Det handler om hvem som kan tenkes å støtte Ulsteins verdiopprustning videre.

Lanseringsdebatten ble en tapt mulighet for Ulstein. Et møte med Venstre-lederen burde hatt klare politiske konfrontasjoner om idepolitikk.

Det ville også vist frem for allverden at noe har skjedd siden Solberg-regjeringens start i 2013 og årene frem til KrFs smertelige veivalg i 2018. I disse årene prøvde Venstre og KrF som sentrumspartier (langs høyre-venstre-aksen) å stå sammen mot Frp på ytre høyre.

Nå er det åpenbart andre saker, andre skillelinjer som er viktige når KrF skal lage kontraster og fiendebilder. Det er en stor endring i norsk politikk.

Stakars Høyre

Agnet KrF la ut denne uken var det ikke så mange av partiene som bet på. Det kunne virke som at både Venstre, Høyre, Frp og Senterpartiet ikke ville bidra til å øke temperaturen.

Ulstein ble stort sett møtt med en kald skulder. For kanskje er det bare han selv som tjener på sin egen idè.

Høyre-leder Ine Eriksen Søreide reiser for tiden land og strand rundt for å lytte til hva grasrota i partiet mener.

Foto: Roar Jonny Strøm / NRK

Ideen må ha slått dårligst an hos store deler av Høyre.

Et parti som åpenbart bruker godt med tid på å finne seg selv, kan umulig ha ønsket seg hjelp til å bli definert av andre på denne måten.

De i Høyre som vil ha store endringer i kommune- og fylkesstrukturen vil ikke invitere med Sp.

De som ønsker søndagsåpne butikker og sa ja til rusreform identifiserer seg ikke med summen av Sp og KrF.

De som vil inn i EU, og mener Høyre må ta klimapolitikk på alvor, har en annen samfunnsanalyse enn Frp.

Ikke fordi Høyre og Frp ikke skal samarbeide, men det er av andre grunner enn langs den aksen Ulstein trekker opp.

Ulsteins Sunn Fornuft-allianse er en allianse for å forstå partilandskapet på en annen måte.

Det er interessant og gøy.

Ikke først og fremst som et reelt regjeringssamarbeid.

Foto: Jonas Stein / Universitetet i Tromsø