Vil ha høyere trafikkbøter: – Har ingen effekt

– Vi mener det er unødvendig å fortsette å plusse på bøtenivået i Norge. Det har ikke den effekten det er ment å skulle ha, nemlig å få ned antall lovbrudd i trafikken, sier pressesjef Ingunn Handagard i NAF.

Nylig foreslo samferdselsdepartementet å justere opp satsene for forenklede forelegg i tråd med prisveksten.

Forslaget er nå ute til høring.

Får regjeringen det som den vil, vil det svi enda mer om du blir tatt for å bryte trafikkreglene.

Oppjusteringen blir i så fall den tredje i rekken, etter at bøtenivået ble økt med hele 30 prosent i 2023. Året etter kom nok en oppjustering på 5 prosent, og i 2025 økte prisen med ytterligere 2.6 prosent.

Nå kan altså bøtene bli enda høyere fra neste år.

Regjeringen legger opp til en prisvekst på litt over 3 prosent i år.

Det betyr at et forenklet forelegg kan bli 40 prosent dyrere i løpet av bare tre år.

Samferdselsdepartementet regner med å hente inn 34 millioner ekstra kroner til statskassa, dersom forslaget går igjennom.

– Vi er kritiske til å fortsette denne linja, sier Handagard.

Etterlyser dokumentasjon

Mye tyder på at rekordhøye bøter ikke virker avskrekkende.

NRK har innhentet tall fra Statistisk sentralbyrå som viser utviklingen i antall trafikkbøter siden 2015 og frem til og med i fjor.

Tallene viser at mengden forenklede forelegg ikke har endret seg nevneverdig de siste ti årene.

Antallet forelegg, som gjelder de mer grove trafikklovbruddene, har vært svakt synkende i den samme perioden.

Ifølge Utrykningspolitiet har det heller ikke vært store svingninger i antallet kontroller.

– UP har det samme antallet tjenestepersoner som arbeider med fartskontroller, opplyser assisterende UP-sjef Roar Skjelbred Larsen.

– Det er ingenting i de tallene som tyder på at et økt bøtenivå har hatt en effekt på antall lovbrudd i trafikken. Tvert om ser det ut til å være naturlige små svingninger over tid.

– Man kan slett ikke si at det at bøtenivået nå er rekordhøyt, har fått færre til å bryte trafikkreglene, sier Handagard.

NAF mener bøtenivået i Norge bør være på samme nivå med andre land i Europa.

– Det fremstår som om man ønsker å opprettholde et skyhøyt bøtenivå uten å egentlig ha dekning. Vi har flere ganger etterspurt dokumentasjon på at bøter har en innvirkning på lovbrudd i trafikken. Den har ikke kommet, sier Handagard.

Politiet: – Svært liten effekt

Heller ikke politiet har tro på at rekordhøye bøter er den mest effektive måten å begrense lovbrudd i trafikken.

– Politidirektoratet har tidligere vært tydelig på at økt straff for trafikkovertredelser på et generelt grunnlag, har svært liten effekt, noe vi har gjentatt i flere høringsbrev, sier fagdirektør Runar Karlsen.

Han viser til en rapport fra Transportøkonomisk institutt, som rangerer høye bøter på sisteplass over hvilke tiltak som gir best effekt.

Rapporten konkluderer med at en tredobling av politikontroller vil være det mest effektive tiltaket for å bedre trafikksikkerheten på norske veier.

Flere drepte og skadede i trafikken

Det overordnede målet med å øke bøtene er å redusere antall drepte og skadde i trafikken, men heller ikke her synes de rekordhøye bøtene å ha gitt ønsket effekt.

Tvert imot har antall drepte og skadede på norske veier økt de siste 12 månedene, ifølge Statens vegvesen.

NRK har bedt samferdselsminister Jon-Ivar Nygård om en kommentar til forslaget om å øke prisjustere bøtene.

– Denne saken er nå på høring, og der er derfor ikke naturlig å kommentere videre før høringsrunden er over, skriver kommunikasjonsrådgiver Kristoffer Rød-Lindberg i en e-post.

Tidligere har samferdselsdepartementet forsvart prisjustering av forenklede forelegg med at det er viktig for å opprettholde bøtenes preventive effekt.