Vil ha obligatoriske arbeidsuker i videregående

Målet er å gjøre det lettere for unge å få seg jobb, og lettere for bedriftene å få tak unge talenter. Arbeidsgiverorganisasjonen Virke ønsker det samme, og ber om en opprydding i regelverket for arbeidstakere under 18 år. 

NHO og Velle lanserte ideen om arbeidsuke i videregående i møte med elever ved Fyrstikkalleen skole i Oslo. 

– Vil stjele dere

– Jeg er her for å stjele dere! Jeg vil at dere skal begynne å jobbe i bedriftene våre. For vi trenger flinke unge folk som dere, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid i møte med 17-åringene ved Fyrstikkalleen. 

Han ønsker å ta den tradisjonelle arbeidsuken i ungdomsskolen ett steg videre: At hvert skoleår på videregående avsluttes med en uke på en arbeidsplass. Almlid mener dette er en vinn-vinn situasjon, både for arbeidsgivere og ungdommer som sliter med å få jobb. De unge får erfaring og kompetanse som kan gjøre det lettere å velge utdanning og yrke. 

– En arbeidsuke på slutten av skoleåret gir dessuten muligheter for direkte kontakt med bedrifter, og kanskje også en sommerjobb. Og bedriftene får nærkontakt med potensielle nye arbeidstakere, sier Almlid.

Sak i Stortinget

Nå vil Simen Velle, på vegne av Fremskrittspartiet, ta forslaget opp i Stortinget. I første omgang vil Frp be regjeringen utrede en modell for obligatoriske arbeidsuker gjennom videregående. 

NYTT FORSLAG: Stortingsrepresentant Simen Velle (Frp) vil foreslå utredning av arbeidsuke hvert skoleår i videregående. Foto: Martin Berg Isaksen / TV 2

Han mener en slik ordning også kan være nyttig for mange som ikke har bestemt seg for hva de skal bli. 

– Å brenne av 3–5 år på en utdanning er en enorm investering både i ungdomstid og studielån. Med litt mer arbeidstrening vil det bli lettere å velge riktig. Og så tjener man jo penger, påpeker Velle. 

120.000 nordmenn mellom 15 og 30 år står i dag utenfor både jobb og utdanning. NHO og Frp og arbeidstakerorganisasjonen Unio mener dette er kostbart både for dem det gjelder og for samfunnet.

–  Alle tiltak som kan bidra til å bygge bro mellom utdanning og jobb er viktig. Det kommer til å bli kamp om de hodene som sitter her fremover, sier Unio-leder Steffen Handal.

Ole Erik Almlid følger opp.

– Det er for mange ungdom som står utenfor arbeidslivet, samtidig som behovet er stort. Da må vi koble unge mennesker – studenter og elever – med bedriftene, slik at vi kan få koordinert dette behovet man har, sier Ole Erik Almlid. 

Og responsen blant elevene ved Fyrstikkalleen var positiv. En god del av elevene har allerede deltidsjobb, og enda flere ønsker seg jobb i tillegg til skolen. Men mange opplevde at det er vanskelig å komme i kontakt med bedriftene.

Bedriftene ønsker ungdom

NHO-sjef Almlid vedgår at dette kan være et problem, og at hans medlemmer bør skjerpe seg. For konkurransen om de unge kommer til å bli knallhard de nærmeste årene. 

Men når de blir spurt, er bedriftene positive. En fersk medlemsundersøkelse i NHO viser at 74 prosent av bedriftene allerede har opplegg for å ta inn unge på opplæring, deltidsjobb eller skolebesøk og rekrutteringsaktiviteter. Men ni av ti oppgir at de ønsker å gjøre enda mer. 

Også den andre store arbeidsgiverorganisasjonen i privat sektor, Virke, ønsker flere ungdommer. Ikke minst i varehandelen. 

Problemer under 18

– Salg og service er arbeidskraftintensivt, og vi trenger masse nye folk hvert år. Problemet er at mange vegrer seg for å bruke ansatte under 18 år på grunn av rigide regler og pålegg fra myndighetene. Vi ønsker en opprydding i regelverket, slik at det blir enklere å ansette unge under 18, sier administrerende direktør i Virke, Bernt Apeland. Sammen med konsernsjef i Jernia, Vebjørn Torsetnes har han følgende råd til ungdom som ønsker seg jobb: 

– Oppsøk butikken eller bedriften du ønsker å jobbe for og presenter deg skikkelig. Salg og service handler om motivasjon, og den får du vist aller best ansikt til ansikt, sier Apeland, som lover at bedriftene står klar til å ta imot motiverte unge med åpne armer.