Vil ha strengere kontroll av kirurger

– Utenlandske leger som søker jobb i Norge kan ha en forhåndshistorie vi ikke kjenner til.

Det sier Sjur Lehmann, direktør i Helsetilsynet.

– En norsk autorisasjon er ingen garanti for at vedkommende er skikket til jobben. Derfor må kommuner og helseforetak gjøre en grundig referansesjekk og ikke bare lene seg på autorisasjonen.

NRK fortalte nylig om tyske Thomas Gölkel som ble feiloperert av «Flekkefjord-legen», Jerlan Omarchanov, hjemme i Tyskland.

Den samme legen mistet autorisasjonen som lege i Norge i 2020 etter en rekke grove faglige feil på Sørlandet.

Norske myndigheter hadde meldt dette inn i et internasjonalt varslingssystem

Han fikk likevel jobbe som kirurg i Tyskland. Hovedargumentet fra tyske myndigheter er at han ikke er dømt i en norsk rettssak.

Ulike rutiner

Det er Helsedirektoratet som gir utenlandske leger autorisasjon.

Men Norge er forpliktet til å godkjenne leger med utdanning fra EU/EØS-land så lenge de oppfyller visse krav.

Direktoratet kan kreve opplysninger i historikken til helsepersonell på grunn av alvorlige yrkesmessig feilbehandling eller andre alvorlige forhold, som for eksempel suspensjon eller ulike former for begrensninger.

Helsedirektoratet benytter også IMI, som er et internasjonalt system hvor EU/EØS-land varsler andre lands myndigheter ved tilbakekall, suspensjon eller begrensninger i yrkesretten.

– Men rutinene for hva som varsles og når det varsles, er ulike fra land til land, sier Sissel Husøy som er divisjonsdirektør i Helsedirektoratet

Utreder ny lovhjemmel

Det forskjell på hvordan varslene håndteres.

– Så lenge rutinene for bruken av IMI er ulike mellom landene, er det heller ikke sikkert at alle tilfeller av betydning for vurdering av autorisasjon i Norge fanges opp.

– Derfor skal Helsedirektoratet nå utrede en mulig lovhjemmel for innhenting av politiattest i autorisasjonssaker, sier Hisøy.

Sjur Lehmann i Helsetilsynet understreker at IMI- systemet uansett aldri vil bli så vanntett og sikkert at arbeidsgivere kan lene seg på det.

– Det er jo heller ikke alle land som faktisk varsler om grove faglige brudd. Bare i fjor fratok vi autorisasjonen til 71 utenlandske helsepersonell. Det viser hvor viktig det er å følge dette nøye opp.

– Vi har gode rutiner

Nina Føreland, organisasjonsdirektør ved Sørlandet sykehus, mener de har gode ansettelsesrutiner.

– Vi sjekker at leger fra utlandet har fått norsk autorisasjon og at de har godkjent spesialitet som vi søker etter.

– Stoler dere på at helsemyndighetene har gjort en grundig nok jobb i prosessen med autorisasjon?

– Ja, vi har tillit. Men vi har også egne digitale og fysiske intervjuer, og vi gjør grundige referansesjekker i utlandet, men også i Norge om de har jobbet her.

– Er dette tilstrekkelig?

– Vi har vurdert dette som trygt, men etter avsløringene i media og Helsetilsynets oppfordring om å sjekke grundigere, vil vi ta nye runder internt.

– Betyr det at pasienter på Sørlandet sykehuset risikerer å bli operert av en kirurg som har gjort grove faglige feil andre steder?

– Jeg mener vi har gode tilsettingsrutiner og gjør gode vurderinger, og at våre pasienter kan føle seg trygge. Men det skjer jo unntak på norske sykehus fra tid til annen, og nå vil vi diskutere om det er nødvendig å gjøre enda grundigere vurderinger.