Vil skrote dagens lærernorm – «dyre» lærere gir kostnadssmell

Debatten om lærernormen raser landet rundt etter at den såkalte kommunekommisjonen foreslo å skrote hele greia.

Normen sier hvor mange elever det maksimalt kan være per lærer på hver enkelt skole.

Nå vil byrådet i Oslo kvitte seg med den tvangstrøya de mener dagens lærernorm er.

– Lærernormen er veldig rigid. Den gjør det vanskeligere å sette inn ressurser der de faktisk trengs.

Det sier utdanningsbyråd Julie Remen Midtgarden (H).

Hun og resten av byrådet vil ha en ny og mer fleksibel lærernorm.

Det samme vil KS, organisasjonen der alle norske kommuner unntatt Oslo er medlem.

Vil bestemme selv

Skolebyråden i Oslo forklarer ønsket om en ny lærernorm med at skoler og elever har ulike behov.

– Da bør vi ha større myndighet og mulighet til å sette inn ressurser der de trengs, sier Julie Remen Midtgarden.

Men hvis økt fleksibilitet betyr flere lærere på noen skoler, betyr det vel også færre lærere på andre?

Alle skoler skal ha god nok økonomi til å ansette de lærerne de trenger, svarer skolebyråden.

Men skolene må få bruke pengene der de mener behovet er størst, mener hun.

Kanskje vil noen sette inn flere lærere på trinn med spesielle utfordringer.

– Eller kanskje de mener en annen type kompetanse er viktigere. Kanskje de trenger miljøarbeidere eller skolebibliotekar eller andre i laget rundt eleven, sier Midtgarden.

– Ikke kompensert fra staten

Ifølge skolebyråd Julie Remen Midtgarden har skvisen mange skoler står i også sammenheng med masterkravet.

Og at ekstrautgiftene til lektorer med femårig master ikke blir kompensert fra statens side.

Begynnerlønna for en lektor er nemlig mye høyere enn for en lærer eller adjunkt.

Ifølge byrådets anslag vil lønnsutgiftene ved utgangen av 2026 ha økt med 547 millioner de seks siste årene.

Tallet kommer på toppen av vanlig lønnsvekst.

– Store ekstrakostnader

Hvor mye mer hver enkelt kommune i Norge må betale etter at masterkravet ble innført vet ingen.

– Hvordan dette slår ut, vil variere fra kommune til kommune.

Det sier Helge Eide, direktør for samfunn, velferd og demokrati i KS.

– Noen kommuner har sikkert opplevd at masterkravet førte til store ekstrakostnader, mens andre ikke har det.

Han påpeker, i likhet med Midtgarden, at staten har ikke kompensert for ekstra kostnader knyttet til masterkravet.

– Mangel på lærere overalt

Rødts skolepolitiker Jorunn Folkvord er ikke enig i at løsningen på problemet er å skrote lærernormen.

– Da lurer jeg på hvilke skoler som ikke trenger de lærerne de har i dag, sier Rødts skolepolitiker Jorunn Folkvold.

Hennes erfaring er at det er mangel på lærere overalt.

Folkvord sier at det for eksempel mangler lærere til spesialundervisning.

Og at det er mangel på lærere til å dele på klasser i fag som kunst og håndverk, musikk og naturfag.

– Løsningen på dette problemet er ikke å stokke om på elendigheten. Løsningen på dette problemet er mer penger inn i skolen, sier Jorunn Folkvord.

– Mindre tid til hver elev

Utdanningsforbundet advarer mot å velge bort utdannede lærere.

De mener det vil føre til dårligere pedagogisk opplegg og dårligere undervisning.

– Hvis man skroter minstenorm for lærertetthet, vil det bety færre lærere ute i skolen i Oslo, sier leder for Utdanningsforbundet i Oslo, sier Marianne Lange Krogh.

– Altså blir det flere elever per lærer og mindre tid til hver elev, sier hun.

Utdanningsforbundet merker godt at det spares penger på miljøarbeidere, assistenter og sosiallærere.

– Det har ikke noe med lærernormen å gjøre. Det handler om økonomiske prioriteringer, sier Lange Krogh.

Hun minner i den forbindelse om at Oslo kommune gikk 1,2 milliarder kroner i overskudd i fjor.

Masterkravet ble innført under Solberg-regjeringen tilbake i 2017.

Høyres skolebyråd i Oslo sier at hun heier på femårig lærerutdanning og at lærerne lønnes deretter.

– Det er veldig bra. Lærerne fortjener hver krone av de pengene de får, sier Midtgarden og legger til:

– Men når vi øker skolebudsjettene, så melder skolene tilbake at det spises opp av lærernorm og lærerlønninger. Det er penger de kunne ha brukt til skolebøker eller miljøarbeidere.

Fra skole til kommune

Byrådet vil ikke skrote lærernormen helt.

Men de vil at gjennomsnittet skal beregnes ut fra antall lærere og antall elever i hele kommunen.

Ikke hver enkelt skole.

I så fall har Oslo 264 lærerstillinger «for mye», ifølge byrådets egne tall.

Rødt og SV frykter derfor at lærere vil forsvinne med en ny norm.

– Det jeg bekymrer meg for, er at byrådet bereder grunnen til å gjøre kutt i antall lærere. Og at man skylder på staten, slik dette byrådet ofte gjør.

Det sier SVs Ola Wolff Elvevold.

Julie Remen Midtgarden sier at byrådet vil fortsette å «overoppfylle» lærernormen.

Hun vil ha seg frabedt mistenkeliggjøringen.

– Jeg syns det er trist at opposisjonen bidrar til usikkerhet. Jeg er helt tydelig på at dette byrådet prioriterer skole.

– Vi kommer ikke til å kutte i lærere i Oslo-skolen. Det kan folk være helt trygge på, lover hun.

– Mer treffsikkert

Å spare penger og redusere antall lærere er heller ikke grunnen til at også KS vil løfte normen til kommunenivå.

– Det er for å bruke lærerressursene mer treffsikkert, sier Helge Eide.

Det er Stortinget som til sjuende sist avgjør lærernormens skjebne.