– Vil ta minst 20 år før det kan bli kjernekraft i Norge

7 hours ago 1



I 1986 vedtok Stortinget at kjernekraft ikke var aktuelt i norsk energiforsyning. Det førte til at debatten i flere tiår har ligget død.

Grønn omstilling og høye energipriser har gjort at sprøsmålet igjen er aktuelt.

For to år siden satte regjeringen ned et utvalg ledet av Kristin Halvorsen og i dag kom konklusjonene.

En enstemmig rapport på nesten 500 sider anbefaler at Norge ikke starter en prosess nå rettet mot å bli et kjernekraftland.

To kvinner viser frem rapport

Utvalgsleder Kristin Halvorsen og utvalgsmedlem Astrid Liland viser frem den nye rapporten.

Foto: Kristine Ramberg Aasen / NRK

Uklart om kraftbehov

Det er usikkert hvordan behovet for kraft frem mot år 2050 vil utvikle seg.

I sin ferskeste energirapport skriver Statkraft at sannsynligvis vil strømforbruket øke mer de nesten 25 årene enn de forrige 25 årene.

Samtidig skriver selskapet at de regner med at det i Norden som helhet vil være overskudd på kraft frem mot 2050.

Dette må du vite om kjernekraft

  • Kva er eit kjernekraftverk?

    Tenk på det som ein gigantisk og avansert vasskokar. I staden for å brenne kol eller gass for å lage varme, deler ein atomkjernar (fisjon) av metallet uran. Denne prosessen frigjer enorme mengder energi som varmar opp vatn til damp. Dampen driv ein turbin som lagar straum.

  • Kor mykje straum kan små kjernekraftverk lage?

    Kjernekraftverka som Norsk Kjernekraft AS ønskjer å byggje i Noreg, er såkalla små modulære kjernekraftverk (SMR). Ifølgje selskapet kan eit anlegg med fire slike reaktorar produsere 10 TWh i året. Kvar av reaktorane treng eit område på storleik med ein fotballstadion. Til samanlikning: Alle dei 1400 vindturbinane i Noreg, fordelt på 65 vindkraftverk, produserer i dag 14 TWh i året Kjelde: SSB

  • Er kjernekraft trygt?

    Kjernekraft er blant dei tryggaste energikjeldene i verda, målt i tap av menneskeliv iht energimengd. Det kjem fram i rapporter frå EU og FN. FN har berre sett på erfaringa til no, og ikkje vurdert framtidig ulukkesrisiko. EU reknar risikoen som svært låg, men seier følgjene kan verte store. Samstundes reknar EU dambrudd for vasskraft som meir sannsynleg, med minst like alvorlege følgjer. Konklusjonane frå EU føreset at det raskt kjem løysingar for trygg og varig lagring av radioaktivt avfall. Det manglar idag. Kjelde: EU, FN

  • Er dei nye små kjernekraftverka tryggare?
  • Kan kjernekraftverk løyse klimakrisa?

    Kjernekraft gjev svært låge utslepp av klimagassar, og FNs klimapanel viser at teknologien kan spele ei viktig rolle for å hindre at temperaturen stig meir enn 1,5 grader. Samstundes påpeikar dei at nye kjernekraftverk, særleg i Europa og Nord-Amerika, ofte har blitt mykje dyrare og teke langt lengre tid å byggje enn fornybare alternativ som sol og vind, som no har falle kraftig i pris. Utan kjernekraft krevst det ein endå raskare utbygging av fornybar energi, meir energilagring, og store kutt i energiforbruket for å nå klimamåla. Kjelde: IPCC (AR6, WGIII) .

  • Kvifor har vi det ikkje i Noreg i dag?

    Noreg har hatt rikeleg med rimeleg vasskraft, og kjernekraft har politisk sett vore uaktuelt i tiår. No har krav om meir energi og naturvernomsyn gjort at debatten er tilbake for fullt. Snart kjem Kjernekraftutvalet sin rapport, frå eit utval sett ned av regjeringa.

Blitt aktuelt

Spørsmålet om kjernekraft i Norge er blitt aktualisert av det private selskapet Norsk Kjernekraft AS.

De vil bygge kjernekraftverk flere steder i Norge. Selskapet har inngått avtaler med ni norske kommuner og et kommunalt selskap om å legge planer om å bygge små kjernekraftverk.

Den svenske regjeringen vil bygge mer kjernekraft. Men ikke alle deler drømmen om en ny atomalder. Hva mener ekspertene, forkjemperne og motstanderne?

Publisert 08.04.2026, kl. 09.00

Read Entire Article