19 hours ago
6
Da Vilma hørte stemmen til samboeren i telefonen, visste hun at noe veldig galt hadde skjedd. Tiden etterpå skulle bli et mareritt.
Publisert 08.01.2026 18:49
– Det er mye jeg ikke husker av det, men jeg husker at jeg ikke klarte å stå oppreist og at jeg skrek i telefonen. Alt raste bare. Hele verden raste sammen.
Vilma Himberg (23) vil aldri glemme den dagen. Hun hadde satt telefonen på «ikke forstyrr». Det var første gang på lenge hun klarte å koble av.
– Da jeg sjekket telefonen min igjen, så jeg at mamma og samboeren min hadde ringt ganske mange ganger. Jeg hadde fått melding om at jeg måtte ringe.
Da hun ringte samboeren, skjønte hun det med det samme. Bare på måten han sa «hei», skjønte hun at noe var fryktelig galt.
Spørsmål uten svar
– Det er som et mareritt som aldri går over. Hele verden raste, alt bare kollapset, forteller Vilma Himberg.
Denne dagen fikk hun vite at broren hennes ikke var mer. Han var død.
Han hadde kjørt motorsykkel sammen med tre andre på en tørr, men svingete vei i Telemark i september 2023.
25-åringen mistet veigrepet og traff autovernet. Han døde kort tid etter.
– Han var verdens beste bror. Han stilte alltid opp for meg, dag og natt. År etter år. Han var ikke den som tok mest plass, men han gjorde en stor forskjell likevel, sier søsteren Vilma Himberg.
Hun sier at politiet har sagt at farten ikke var høy, og at broren ikke var beruset. Likevel står mange spørsmål ubesvarte.
Mennesker, ikke tall
– Det å gå rundt uten å få svar er veldig vanskelig. Tiden etter at man har mistet noen så brått er jo helt forferdelig i seg selv.
– Det vil alltid være ubesvarte spørsmål. Det er vanskelig. Hadde vi hatt svar på alt, ville det vært lettere å akseptere. Jeg vet ikke om det er sånn, men det føles sånn nå, sier Himberg.
Vilmas bror ble en del av en statistikk som har utviklet seg i feil retning i året som har gått. Samferdselsminister Jon-Ivar Nygård sier det viktig at vi tenker at dette er mennesker, ikke tall.
Positiv trend har snudd
– Dette er noens mann eller kone, en kjæreste eller venn. Det er en skolepult som står tom eller en arbeidsplass når noen blir borte. Dette handler om ekte mennesker, og liv, sier Nygård.
Tallet på dødsulykker har sunket jevnt i mange år. Tilbake på 70- og 80-tallet døde flere hundre mennesker på norske veier hvert år. Og så har det sunket, jevnt og trutt.
I 2010 døde 208 mennesker på norske veier. Fem år senere hadde tallet sunket til 117. Så kom det ned i under hundre. Men så har det snudd til det verre igjen. I 2025 døde 111 mennesker på norske veier.
Dette bekymrer samferdselsministeren.
– Etter at vi har hatt en veldig tydelig nedgang i 2024, så har vi hatt en økning på 24 ofre i 2025. Dette bekymrer oss veldig.
Han sier det er for tidlig å si noe om hva som kan være årsaken til økningen, og viser til at det kommer en årsaksrapport om ulykkene i mars.
Mål: 50 døde
Men likevel peker han på tiltak som det vil være aktuelt å sette i verk.
– Vi må øke kontrollinnsats, for eksempel. Bruke automatisk trafikkontroll mer. Vi må ha kampanjer, kanskje særlig rettet mot unge. Vi ser at det er særlig unge menn som utsettes for dødsulykker.
Han sier at myndighetenes mål for trafikksikkerheten er å få tallet på ulykker ned i 350 før 2030. Måltallet for dødsulykker skal være 50 før dette året.
I 2001 vedtok Stortinget en visjon om at ingen skal bli drept eller hardt skadet i trafikken.
For Vilma Himberg vil sorgen og savnet ikke forsvinne. Men hun vil bruke det som rammet dem til å kanskje kunne hjelpe andre.
– Vi håper vår historie kan være en liten trøst for de som opplever noe lignende. Kanskje det også kan gjøre en forskjell på hvordan hjelpeapparatet møter pårørende, og ikke minst med tanke på å øke fokuset på trafikksikkerhet, sier 23-åringen Vilma Himberg.
.jpg)
English (US)