Vinneren av Nobels fredspris står bak Patriots for Europe. Det er ytre-høyre partier.

María Corina Machado holder her en pressekonferanse i Caracas, Venezuela i 2024. Foto: Ariana Cubillos, AP/NTB

Mens vi har diskutert fredsprisen denne høsten, er undertrykkingen i Venezuela blitt verre.

I dag, 10. desember, skal vi feire en modig forkjemper for demokratiet i Venezuela. Maria Corina Machado, vinneren av årets Nobel fredspris, ga millioner av landsmenn og -kvinner håp i en bekmørk tid.

Når feiringen har lagt seg, må vi finne ut hvordan vi kan drive demokratikamp i den skyggen som ligger over både Europa, Latin-Amerika og årets fredspris: USAs nye sikkerhetsstrategi, der den amerikanske presidenten Donald Trump peker på Europas ytre høyre som de virkelige forsvarerne av demokratiet. At fredsprisvinneren stiller seg bak dette synet, er ikke bare en taktikk for å beholde Trumps oppmerksomhet.

Det har falt mange venezuelanere tungt for brystet at fredsprisen til Maria Corina Machado har vakt så mye kritikk for hennes metoder, uforsonlige retorikk og internasjonale allianser.

Lovet ny kurs

Det var Machado som reiste land og strand rundt for å mobilisere til demokratisk kamp for å gjøre ende på Nicolás Maduros autoritære styre i Venezuela i 2023.

Hennes team klarte å bevise omfattende valgfusk under presidentvalget i 2024 og vise verden den brutale undertrykkingen i etterkant. Det var hun som lovet en ny kurs basert på frihet og moralske verdier, og at familiene skulle gjenforenes etter at åtte millioner venezuelanere var drevet på flukt.

Mens vi har diskutert fredsprisen denne høsten, er undertrykkingen i Venezuela blitt verre. Siste dødsoffer av, så langt vi kjenner til, 800 politiske fanger, var tidligere guvernør og opposisjonspolitiker Alfredo Díaz. Han døde på lørdag i det beryktede fengselet Helicoide.

At Machado har vært den tydeligste stemmen mot dette regimet, gjør at venezuelanere kommer til å feire henne, helt fortjent, verden over. Feiringen uttrykker respekt for hva hun har gjort, og et håp om endring. Et mindretall støtter hennes libertarianskelibertarianskehttps://snl.no/libertarianisme prosjekt, men det er underordnet når spørsmålet er demokrati versus diktatur.

Trumps skygge

Machado fikk kritikk for å dedisere fredsprisen til den amerikanske presidenten Donald Trump umiddelbart etter tildelingen. Det skjedde mens USA holdt på med den største militære oppbyggingen i Karibia siden Cuba-krisen. USA har siden tidlig i september bombet småbåter med påstått narkolast, noe som strider mot folkeretten. Ønsket om å presse Maduro fra makten har vært tydelig, og de siste ukene har Trump flere ganger truet med å angripe mål inne i Venezuela.

I forrige uke kom USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi, samtidig med at Trump publiserte «Trump-tillegget» til Monroe-doktrinen fra 1823. Mens vi er mest opptatt av hvordan den forsøker å svekke Europa, er strategien i Latin-Amerika en oppgradert imperialisme.

I korte trekk ønsker USA å kontrollere hele den vestlige halvkule gjennom å «verve og ekspandere»: Man skal rekruttere samarbeidspartnere i Latin-Amerika, uavhengig av ideologi og demokrati, og utvide kontrollen. Målet er å sikre økonomiske interesser, holde andre makter ute, og stoppe migrasjon og narkotika. Samtidig vektlegger strategien «ikke-intervensjon».

Støtte til Trump

Venezuela blir den første prøven på denne strategien. Maduro har nektet å «la seg verve» til samarbeid med Trump-administrasjonen, til tross for militært press. Men siden det er åpenbart at Trump vegrer seg for å gå til direkte intervensjon, har Maduro valgt å bli på sin post. Det er heller ingen tegn til kupp blant de militære.

Machado har gitt full støtte til Trumps strategi. Hun har støttet maktbruk mot Maduro i over ti år og rettferdiggjør båtangrepene ved å peke på at «Maduro begynte denne krigen, Trump vil gjøre ende på den». Hvordan hun definerer krigen, er uklart.

Alle hennes handlinger kan leses som et forsøk på å gjøre Venezuela til den perfekte partneren for Trump, slik at han skal opprettholde presset mot Maduro. Derfor har hun lovet at hun vil gi amerikanske selskaper full tilgang til Venezuelas olje og sjeldne mineraler om hun får overta. Hun har forsvart at Trump sender venezuelanske migranter til det beryktede høysikkerhetsfengselet CECOT i El Salvador, noe hun kaller «krigsfangeutveksling», og antydet at Maduro var med på å fikse valget i USA i 2020 der Trump tapte.

Kamp mot narko?

Hun har i over et tiår bygget opp en fortelling om at Venezuela er en kriminell stat og en trussel mot USAs sikkerhet. Ifølge Maria Corina Machado er Venezuelas president Nicolás Maduro leder for både den kriminelle gjengen Tren de Aragua (noe ingen har bevist) og «narkotikakartellet» Cártel de los Soles.

Cártel de los Soles er betegnelsen på et korrupsjonsnettverk innad i venezuelansk militærapparat og stat, nå utpekt som en internasjonal terrororganisasjon av USA.

Ideen om «narkoterrorisme» har gitt Trump en språklig ramme omkring militære aksjoner, selv om lite tyder på at å stoppe narkotika egentlig er en prioritet. Områdene der småbåtene blir bombet, er først og fremst ruten for kokain til Europa, ikke til USA, og har intet med kampen mot fentanyl, den største folkehelsetrusselen i USA, å gjøre. I tillegg benådet Trump nylig Honduras' tidligere president Juan Orlando Hernández, som ble dømt til 45 års fengsel for å ha fraktet 400 tonn kokain til USA.

Patriotisme og gjenerobring

Machado har også alliert seg med gruppene som Trump nå peker på som demokratiets håp i Europa, nemlig de «patriotiske partiene». Hun har skrevet under på Madrid-deklarasjonen til koalisjonen av ytre høyre-partier i Europa, Patriots for Europe. Den omfatter blant annet ungarske Fidesz, franske Nasjonal Samling, italienske Lega Nord, spanske Vox og Geert Wilders' nederlandske Frihetsparti, med israelske Likud som observatør.

I en tale til dem i september la hun sterkt vekt på deres felles prosjekt. En del av prosjektet handler om «gjenerobringen av Europa fra muslimene».

Det er på det rene at Machado har få andre håp for endring i Venezuela enn inngripen fra USA. Men hun er samtidig aktivt med på å undergrave, relativisere og «begrepskapre» menneskerettigheter, folkerett og nasjonal suverenitet på en måte som truer demokratiet, også i Europa.

Kampen for demokrati i Venezuela må fortsette, men vi må også forvente at fredsprisvinneren tar avstand fra praksis og aktører som undergraver demokratiet.

La oss håpe fredsprisen kan inspirere Machado til å søke flere og bredere demokratiske allianser i sin kamp. I så fall ville skyggene ha lettet fra årets tildeling, og prisen ville hatt akkurat den betydning som vi alle ønsker den skal ha.