Har du noen gang sittet rundt middagsbordet, på jobb eller i en vennegjeng og kjent at dere ikke bare er uenige – men at dere nesten snakker om to forskjellige virkeligheter?
Jeg tror mange har kjent på det den siste tiden. Enten det handler om strømpriser, krig og internasjonal politikk, bompenger, klima, eller hvordan Norge styres – så virker det av og til som om vi ikke engang starter på samme sted.
Nylig leste jeg en artikkel i BuzzFeed der folk beskrev øyeblikket de forsto at de og samtalepartneren levde i helt ulike politiske virkeligheter. Det handlet ikke bare om ulike meninger. Det handlet om at de hadde fått helt forskjellig informasjon – og dermed et helt forskjellig bilde av hva som faktisk skjer.
Og kanskje er det nettopp det som skjer her i Norge også.
Virkelighetsbildet vårt skapes i stor grad av det vi ser i feeden vår. Facebook, Instagram, TikTok, X, LinkedIn. Algoritmene gir oss mer av det vi allerede reagerer på. Trykker du på én type sak, får du ti til. Ser du en video helt ferdig, får du flere av samme sort.
Min feed er ikke lik din. Og din er ikke lik naboens.
Noen får opp saker som viser at Norge er på vei i helt feil retning. Andre får opp saker som viser at det aldri har gått bedre. Noen får sterke historier om sløsing og skandaler. Andre får historier om solidaritet og fellesskap.
Begge parter føler seg opplyste. Begge mener de følger med. Begge mener de ser «det som egentlig skjer».
Hva om vi starter der?
Begge parter føler seg opplyste. Begge mener de følger med.
Hva om vi, i stedet for å si «hvordan kan du mene det?», heller spør:
Hva er det du har sett som gjør at du tenker sånn?
Kanskje svaret ikke er at den andre er dum, naiv eller ond. Kanskje svaret er at vedkommende har fått en helt annen strøm av saker inn i mobilen sin enn deg.
Det betyr ikke at alle har rett. Det betyr ikke at fakta er relativt. Men det betyr at veien til mindre konflikt kanskje ikke starter med å vinne diskusjonen – men med å forstå hvorfor vi står der vi står.
Vi bor i samme land. Vi bruker de samme butikkene, står i de samme køene, sender barna til de samme skolene og betaler skatt til det samme fellesskapet. Vi deler den samme hverdagen – og likevel snakker vi som om vi lever i hver vår virkelighet. Kanskje er det på tide å faktisk lytte, i stedet for å anta at den andre lever i en fantasiverden.
For hvis vi først forstår hvorfor vi er uenige, blir det kanskje litt lettere å forstå hverandre.
Og det er et bedre utgangspunkt enn å scrolle videre i hver vår retning.





English (US)