Vold har mange uttrykk

25. november er FNs internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. Dagen kickstarter en 16 dagers kampanje verden rundt – for å se, forstå og bekjempe volden.

Kjønnsbasert vold kan være vanskelig å identifisere og i mange tilfeller å adressere. Det er ikke uvanlig å tenke at dette marerittet kommer til syne som blåmerker i en kvinnes ansikt. Sannheten er at når blåmerkene har kommet fram, så har nok allerede denne personen opplevd ulike former for vold. For vold kommer i mange former, fra psykisk vold til seksuell, økonomisk, materiell, digital og fysisk.

Voldens mange ansikter

Kvinnen smilte ved tanken på å vise dattera hva som ventet på barnerommet. Mammahjertet hadde frydet seg over å finne et pent brukt skrivebord på Finn og male det i yndlingsfargen til den lille. Det ble så fint! Nå gledet hun seg til å vise dattera det etter barnehagen, kanskje ville hun sette seg og tegne der med en gang?

Men vel hjemme i gangen kjente hun et iskaldt drag nedover ryggen – det var noe som ikke stemte. Hun åpnet langsomt døra til barnerommet. Der lå restene av skrivebordet knust i en haug. Hvor sint hadde han vært, hvor hardt hadde han slått for å ødelegge det så fullstendig? Tårene presset på mens hun plukket opp, feide og ryddet bort så fort hun kunne. Hun rakk det akkurat før barnehagen stengte. Da slapp veslejenta å se dette. Mora sukket. Hun fikk finne et annet brukt skrivebord, det var heldigvis mer maling igjen.

Lappe sammen, male over, bære for mye. Dette er en sann historie. Sånn kan materiell vold se ut. Om raseriet rammer tingene og hjemmet ditt, om noen tar kontroll over økonomien din, eller gjennomborer tankene dine med konstante verbale angrep – hvordan kan du da være trygg?

Et hverdagslig menneskerettighetsbrudd

Vold mot kvinner anses som den groveste formen for diskriminering mot kvinner. Det påvirker kvinnen og familien og har store samfunnsøkonomiske konsekvenser. Sosiale og politiske faktorer som økonomisk avhengighet, ulikhet og straffefrihet, er ofte med på å påvirke fenomenet. FN kaller det «verdens mest utbredte menneskerettighetsbrudd».

Åpen

I tillegg til de ulike voldsuttrykkene nevnt over, kan vi finne voldelige strukturer i storsamfunnet, for eksempel i form av «institusjonell vold» eller straffefrihet.

Konsekvensene av straffefrihet kan være livsfarlige. Dette kommer fram i partnerdrapsutvalget, som fant at i 71 % av partnerdrapstilfeller ble volden varslet på forhånd – men det manglet tilstrekkelige ressurser for å stoppe den. Det har kostet for mange kvinner livet.

Derfor er denne verdensvide kampanjen så viktig. Vi trenger bevisstgjøring for å skape en endring. Det gjelder livet.