Voldsforsker med krass kritikk av Ingebrigtsen-dommen: – Absurd

Voldsforsker Eva Lundgren mener psykisk vold nærmest er fraværende i dommen mot Gjert Ingebrigtsen, til tross for at 7 av 15 tiltalepunkter tiltalepunkter Spesifikke anklager eller beskyldninger som en person må svare for i en rettssak.handlet om dette. – Absurd, mener hun.

Sosiolog Eva Lundgren fulgte rettssaken i Sandnes fra tilhørerbenken. Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

Gjert Ingebrigtsen sto tiltalt for fysisk og psykisk mishandling av to av sine barn. Dommen fra tingretten falt på 15 dagers betinget fengselbetinget fengselEn fengselsstraff som ikke må sones i fengsel med mindre den dømte begår en ny straffbar handling i en prøvetid. for vold mot datteren. Den omtalte håndkle-episoden ble han dømt for, resten av tiltalepunktene endte med frifinnelse.

I Norge er det ikke tradisjon for å diskutere dommer, men voldsforsker Lundgren mener det er behov for dette.

– Ganske absurd

– Alt som handler om psykisk vold, raseri og sinne har ikke fått noen betydning i dommen. Det er faktisk helt borte. For meg er det ganske absurd at de har sett helt bort fra psykisk vold, sier sosiologiprofessor, religionsviter, forfatter og kjønnsforsker Eva Lundgren.

Hun minner om at de strafferettslige paragrafene som er anvendt, omfatter både fysisk og psykisk vold.

– Har man elementær kunnskap om vold, vet man at den fysiske og psykiske volden påvirker hverandre, sier Lundgren.

Hun har vært sakkyndigsakkyndigEn ekspert som gir sin faglige vurdering i en rettssak. i rettssaker om vold i nære relasjoner i Sverige i mange år. I vår satt hun i rettssalen og fulgte hele rettssaken mot Gjert Ingebrigtsen som forsker.

Domstolenes mediegruppe stiller seg uforstående til kritikken. Espen Skjerven er tingrettsdommer i Sør-Rogaland tingrett. Han mener både psykisk og fysisk vold er med i vurderingen.

Mener sakene vurderes feil

En fersk dom fra Høyesterett understreker at dommere i saker som hviler på partenes troverdighet, likevel må vurdere bevisene samvittighetsfullt og rasjonelt.

Voldsforskeren mener dette passer dårlig og kan misforstås i saker om vold i nære relasjoner.

– En voldsrelasjon er alt annet enn rasjonell. Den er så irrasjonell som den kan få blitt, og en farlig dynamikk utvikles. Voldsofferet tilpasser seg ofte voldsutøveren, og den ene parten blir så veldig mye sterkere enn den andre, sier Eva Lundgren.

Etter å ha lest dommen, mener hun det er blitt klart hvilke stemmer som har fått gyldighet. Og at det er lett å glemme at vold skjer i det skjulte.

– Jeg synes barna hadde veldig nyanserte fortellinger. Individuelle. Jeg var helt sikker på at det måtte telle noe. Men Gjert Ingebrigtsen er trodd minst like mye. Sånn sett har de som har støttet ham, blitt de mest gyldige stemmene. Jeg syns det er litt påfallende. Det jeg hadde håpet, var at man i denne saken fikk øynene opp for psykisk vold. I denne dommen har psykisk vold forsvunnet helt.

14. mai var det tid for aktors prosedyre i Sandnes. Her er dommer Arild Dommersnes med sine to meddommere. Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

– Ikke bygget for familievoldssaker

Psykologspesialist Per Isdal var hentet inn som ekspertvitne av bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen. I retten prøvde han å skape en forståelse av at vold kan være mer enn slag og spark.

– Jeg syns retten i for liten grad bruker psykologisk kompetanse i familievoldssaker, sier Isdal.

Han har lest dommen, men kommenterer på generelt grunnlag.

– De som har vært utsatt for vold, har behov for erkjennelse. Ofte får de ikke det, fordi retten ikke ser hele bildet. Vårt rettsvesen er ikke bygget for familievoldssaker. Lovverket egner seg ikke for denne typen saker med dype relasjoner. Det er et problem, mener psykologen.

Isdal opplever at rettsvesenet har vanskelig for å se på familievold som et mønster, men heller ser det som enkeltstående hendelser.

Hver for seg er de ofte ikke nok til domfellelse.

– I familier utgjør volden gjerne et komplisert mønster, der den psykiske volden har langt mer betydning enn den fysiske. De som er utsatt for vold, sier ofte at den psykiske volden er verre, sier Isdal.

– En gammeldags forståelse av straffebudet

Barnas bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen har problemer med å forstå hvorfor retten ikke har drøftet sentrale elementer i tiltalen.

– De har hoppet over alt som handlet om psykisk mishandling og negativ sosial kontroll. Sånn sett er det en gammeldags og foreldet forståelse av straffebudetstraffebudetEn lovbestemmelse som fastsetter hva som er straffbart og hvilken straff som kan ilegges. om vold i nære relasjoner, sa hun til Dagsnytt 18 mandag.

– Hvor sentralt blir dommernes vurdering av psykisk vold for ankespørsmålet?

– Jeg kan ikke kommentere om aktoratet skal anke, men en slik mangelfull vurdering av psykisk vold og negativ sosial kontroll, kan ikke bli stående. Så det bør være en sentral vurdering i spørsmålet om anke, sier Larsen.

Bistandsadvokat Mette Yvonne Larsen mener retten i liten grad har tatt inn over seg hva psykisk vold handler om. Her med kollega Veslemøy Aga i Sandnes. Foto: Marte Gundersen / Aftenposten

Gjert Ingebrigtsens forsvarer, John Christian Elden, mente på Dagsnytt 18 at retten har drøftet alle forholdene som er relevante ut fra lovbestemmelsen om mishandling.

– Retten har avvist at dette har funnet sted. Da er det ikke behov for å gå inn på videre diskusjoner, påpekte han.

Advokaten minnet om at retten oppfattet alle vitnene som troverdige.

– Når retten har falt ned på at det er like sannsynlig at noe har skjedd som at det ikke har skjedd, kan de naturligvis ikke dømme, poengterte Elden.

Ingebrigtsens forsvarere, John Christian Elden og Heidi Reisvang, i retten. Foto: Heiko Junge / NTB

– Ikke en sannhetskommisjon

Aftenposten har spurt om en kommentar fra dommerne i saken. Men dommere kommenterer ikke egne dommer.

– Jeg opplever at både dommen og domstolene anerkjenner at psykisk vold skal tas alvorlig. Men hver sak må vurderes konkret, sier tingrettsdommer Espen Skjerven i Domstolenes mediegruppe.

Han har ikke hatt befatning med Ingebrigtsen-saken og har ikke sett bevisene.

– En straffesak er ikke en sannhetskommisjon. Domstolens oppgave er å ta stilling til spørsmål om skyld og straff, med det strenge beviskravet som gjelder. Hverken mer eller mindre.

Skjerven stiller seg uforstående til den sterke kritikken av dommen.

– Det som var sentralt for bevisførselen, ble behandlet. Dommen gjennomgår hva som menes med mishandling og peker på at både fysisk og psykisk vold er en del av vurderingstemaet. Dommerne ser etter mønster og regime. Også psykisk vold er en del av det. De går konkret til verks med å vurdere alle vitnene og de relativt få andre bevisene i saken.

Skjerven minner om at det som oftest er bevisene som avgjør utfallet av en sak.

– Hvis de ikke holder til domfellelse, er det ikke behov for å gå dypere inn i jussen.