Med bestekompisens sjokkresultater, har Magnus Øyen (18) tro på nye bragder.
Publisert: 07.09.2025 19:50
– Vi snakket på Facetime i morges. Da var klokka sju her og det var ettermiddag i Japan. Det er rart å si det, men det jeg gjør her blir jo ganske smått.
Der Magnus Øyen sanker medaljer i ungdomsmesterskapet i friidrett, er bestekompisen Håkon Moe Berg i Japan for å forberede seg til Tokyo-VM.
– Det er greit å ha Håkon et steg foran. Jeg vet hva som skal til for å ta store steg. Da jeg var liten, lurte jeg på hva de beste i verden gjorde. Nå har bestekompisen min kommet seg dit. Det får du senkede skuldre av. Vi stoler på opplegget vårt.
Øyen er 18 år, altså året yngre enn Moe Berg. De bor begge i Trondheim, er elever ved Strinda videregående skole og er en del av Team TrøndelagTeam Trøndelaget treningssamarbeid på tvers av klubber, eies av Sør-Trøndelag friidrettskrets, med et dedikert trenerteam som sørger for oppfølging.
– Ga faen
I år har Moe Berg levert sensasjonelle løp på 1500 meter med NM-gull, to gull i U20-EM og en ny personlig rekord på 3.30,28.
Rindalingen Øyen er ikke et like kjent ansikt for folk flest, men også han har gjort seg sterkt bemerket i miljøet med bronse i U20-EM på 3000 meter og nye personlige rekorder.
Adresseavisen følger Øyen gjennom en formiddag i Stjørdal, der han etter gullet på 3000 meter tidligere denne uka slenger seg med på 800 meter.
– Her er det skygge og fint, sier han og tar noen stigningsdrag i Sandskogen.
Les også
Supertalentet kapret av gigant
På 3000 meter var målet gull – og det ble det.
– Jeg ga faen i tida, og ventet helt til den siste runden med å avgjøre. Da økte jeg gradvis og luka ble bare større og større.
Ny medalje
Nå går han for medalje på 800 meter.
Etter noen drag, drilløvelser og en tur innom «call room» «call room»et telt der utøverne sitter før de skal konkurrere, rusler han til start.
Øyen legger seg langt bak i feltet, før han passerer en etter en. Sondre Lehmann (Lørenskog FriIL) og Vegard Høylo Trefall (Osterøy IL) tar han aldri igjen. Men bronsemedaljen sikrer han på tiden 1.53.55 – et sekund bak hans personlige rekord på en distanse han ikke trener spesifikt for.
– Jeg beviser at jeg hevder meg blant landets beste juniorer.
Bryr seg ikke om festing
Med 3.41,29 på 1500 meter, 8.03 på 3000 meter8.03 på 3000 meterutendørs, han har løpt 7.55 innendørs i år og 13.54 på 5000 meter har Øyen tatt nye steg på veien mot toppen i år. I høst skal han prøve seg på noen lengre løp og terrengløp.
– Jeg er blitt en bedre utøver på flere måter. I år har jeg fått bedre struktur på treninga og livet rundt idretten, og jeg har hevdet meg bedre i mesterskap. Nå klarer jeg å holde hodet mer kaldt.
– Hva legger du i det rundt?
– Jeg har vært seriøs lenge, men det handler om alle de små tingene. Det å være strukturert. Når jeg trener, så trener jeg. Når jeg er på skolen, er jeg på skolen. Når jeg slapper av, slapper jeg av.
– Og du kan bli enda bedre?
– Ja, og for hvert år blir det bedre. Jeg og Håkon har nok mer å gå på, selv om vi er flinke.
– Er det noe du må prioritere vekk?
– Festing, drikking og sånt. Men jeg føler ikke jeg går glipp av noe. De fleste vennene mine er strukturerte og glad i idrett. Å reise til nye steder for å konkurrere er det «aill gauast» «aill gauast»artigste, ord fra Rindal jeg vet.
Har et klart mål
Samtidig som Øyen tar medaljer på solfylte Øverlands Minde, kommer nyheten om at Moe Berg er blitt signert av den amerikanske giganten Nike.
– Det er motiverende å se hva Håkon får til. Han er en god kompis av meg også utenfor idretten. Om jeg møter motgang, blir det lettere å stå i det, fordi jeg vet at det vi holder på med funker.
– Er det mulig for deg også å ta slike store steg?
– Det tror jeg. Om jeg også knekker koder, vil jeg ta nye sekunder. Jeg føler jeg har mye inne.
– Hva er det dere gjør som funker så bra?
– Det er vanskelig å si, men vi er smarte i treningsarbeidet, er lite skadet og har bra kontinuitet. Da kan du nå ganske langt.
Allerede har rindalingen satt seg et klart mål for neste sesong: Medalje i U20-VM i USA.
– Jeg må bestemme meg for hvilken distanse jeg skal satse på, men jeg jobber for å ta medaljer.