Vurder alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» før det er for sent!

Forslaget «Ny framtid for Nationaltheatret» er utviklet av en arbeidsgruppe ledet av sivilingeniør Eilif Holte, med LPO arkitekter som hovedarkitekter. Illustrasjon: LPO Arkitekter

Nationaltheatret, et drama i altfor mange akter.

Nationaltheatret forfaller. Etter tiår med utredninger står vårt nasjonale teater fortsatt uten en løsning som både bevarer kulturarven og gir bygget funksjonaliteten et moderne hovedsceneteater trenger.

Nå reiser et bredt lag av norske kulturpersonligheter, fagfolk og tidligere teaterledere seg og ber Stortinget om én ting:

Vurder alternativet «Ny framtid for Nationaltheatret» før det er for sent.

Dette handler ikke om snarveier. Det handler om fornuft – og om vilje til å handle.

Rimeligere, raskere og bedre

Forslaget «Ny framtid for Nationaltheatret» er utviklet av en arbeidsgruppe ledet av sivilingeniør Eilif Holte, med LPO arkitekter som hovedarkitekter. De representerer erfarne fagmiljøer innen arkitektur, byggeledelse og offentlig prosjektstyring.

Konklusjonen er tydelig: Det er fullt mulig å rehabilitere teateret og bygge et moderne, funksjonelt tilbygg – innen 2030.

Løsningen med et nytt tilbygg bevarer hovedbygget, moderniserer bakscene-arealene og sikrer at alle biscener kan forbli under samme tak. Samtidig skapes Teaterplassen – et nytt utendørs byrom mellom Nationaltheatret og Universitetsplassen. Med dette får Oslo et kulturkvartal i europeisk format, midt i hjertet av hovedstaden.

Dette er ikke et visjonsprosjekt. Det er en faglig gjennomarbeidet plan, teknisk, praktisk og økonomisk.

Det er fullt mulig å rehabilitere teateret og bygge et moderne, funksjonelt tilbygg – innen 2030, skriver innleggsforfatterne.

Mytene må legges bort

I debatten har det festet seg myter som står i veien for gode beslutninger: at grunnforholdene er for dårlige, at bygget ligger for tett på T-banen, at scener må rives, at gjennomføringen er for komplisert.

Alt dette er tilbakevist av prosjektets fagfolk. Prosjektet kommer ikke i konflikt med kollektivtrafikken. Ingen scener må vekk. Grunnforholdene er gode nok. Og byggingen kan gjennomføres uten dramatiske, flerårige stengninger.

Vi trenger ikke frykte utfordringene ved dette grepet. Det farlige er at feil premisser får styre fremtiden til Norges viktigste teaterhus.

Illustrasjonen viser ny fasade vendt mot Karl Johan. Illustrasjon: LPO Arkitekter

Regjeringen: teater uten biscener – ferdig i 2040

Like før sommeren 2025 gikk regjeringen inn for en løsning som i realiteten skyver hele prosjektet tiår frem i tid. Ifølge vedtaket skal Nationaltheatret stå ferdig først i 2040–41 – uten biscener. Teatret reduseres til et skall: én scene igjen, resten omgjort til tekniske rom og kantine. Samtidig skal det vurderes en mulig «teater-hub» i Oslo øst.

Forslaget er både dyrt, omstendelig og byutviklingsmessig uklokt. Det krever nye lokaliseringsutredninger, ny reguleringsplan og vurdering av hele 14 mulige tomter. Det er et enormt arbeid som skyver reell oppstart av selve rehabiliteringen langt frem i tid.

For kunstnere og ansatte som allerede er utslitt etter år med uvisshet, er dette som en endeløs generalprøve der ingen får vite når forestillingen skal begynne.

Som Aftenpostens Frank Rossavik skriver:

«Jafferys forsøksvise avklaring [er] lite utredet. Løsningen hadde ikke modnet. Den kom i desperasjon.»

«Vi har svært få identitetsskapende bygg i Norge»

Jon Fosse uttrykker det grunnleggende poenget: «Eg støtter forslaget uten tvil. Vi har svært få identitetsskapende bygg i Norge, og dei få vi har må vi ta vare på.»

Dette handler ikke om nostalgi. Det handler om ansvar for et bygg som bærer deler av vår nasjonale selvforståelse.

Nationaltheatret er ikke bare en arbeidsplass. Det er et symbol på norsk modernitet – et kulturelt kraftsenter plassert der landet tok form som nasjon. Å splitte teaterets scener mellom sentrum og en uspesifisert lokasjon, bryter med både kunstneriske behov og historisk fornuft.

Ingen nasjon med respekt for seg selv fragmenterer sitt fremste teater.

Et alternativ som kan samle

«Ny framtid for Nationaltheatret» tilbyr en løsning som bevarer og moderniserer, som samler alle scener under samme tak, som er billigere og raskere, og som kan gjennomføres nå.

Forslaget styrker sentrum, styrker teaterkunsten og styrker kulturarven. Det gir oss et teaterhus som tåler fremtiden – og samtidig bærer historien videre.

Skisse av det nye bygget sett fra luften. Det vil bli liggende symmetrisk overfor Universitetet på den andre siden av Karl Johan. Illustrasjon: LPO Arkitekter

En bønn til våre folkevalgte

Vi ber Stortinget om to ting:

1. Stans foreliggende løsning, som hverken er kunstnerisk, økonomisk eller kulturpolitisk bærekraftig.

2. Sørg for at «Ny framtid for Nationaltheatret» blir utredet av regjeringen som et reelt alternativ. Det kreves bare en brøkdel av midlene Statsbygg allerede har fått – og skal få – for å utrede en langt mer omfattende og kostbar løsning.

Her får politikerne den sjeldne muligheten til å gjøre noe riktig i tide.

Denne gangen har Stortinget den muligheten.

Sats på en ny fremtid for Nationaltheatret – før det er for sent.

Forslaget «Ny framtid for Nationaltheatret» støttes av:

Håvard Gimse, Stephan Barratt-Due, Linda Øvrebø, Kjell Nordstrøm, Morten Borgersen, Ingar Helge Gimle, Lars Saabye Christensen, Håkon Gullvåg, Liv Ullmann, Jon Fosse, Anders Baasmo, Kari Simonsen, Anne Katrine Dolven, Lars Elling, Kjell Erik Killi Olsen, Trine Skei Grande, Kåre Conradi, Bentein Baardson, Joachim Trier, Per Horn, Valgerd Svarstad Haugland, Ellen Holager Andenæs, Åse Kleveland, Oddvar Bull Tuhus, Jan Vincents Johansen, Terje Mærli, Ragnhild Mærli, Kari-Ann Grønsund, Bjarte Hjelmeland, Henrik Mestad, Sverre Bjærtnes, Hanna-Maria Grønneberg Bjærtnes, Thea Stabell, Anne Karen Hytten, Catrine Telle, Hilde Andersen, Laila Goody, Karin Hellansjø, Kjetil Bang-Hansen, Sverre Anker Ousdal, Cecilie Broch Knudsen, Annelita Meinich, Anne Enger, Bjørn Ransve, Jan Kjærstad, Anne Marie Ransve, Dag Hofseth, Anne Weiglin, Ine Jansen, Linn Skåber, Christine Stoesen, Margrethe Aabye, Kirsti Holm Glad, Agnete Haaland, Per Frøystein Gørvel, Hege Schøyen, Gerd Holmboe Ottesen, Sissel Berdal Haga Thon, Øyvind Fjeldstad, Rune Slagstad, Knut Olav Åmås, Nils Ole Oftebro, Leif Engh, Marianne Hellum, Sigmund Larsen, Hildegunn Rise, Mari Maurstad, Thomas Thiis-Evensen og Andreas Diesen.

Arbeidsgruppen for Ny framtid for Nationaltheatret: Eilif Holte (prosjektleder), Lars Haukeland og Alexsander Tunby Rossland (LPO Arkitekter), Ellen Horn, Erik Rudeng, Peter Butenschøn og Erik Collett.