Ytringsfrihet må læres i skolen

Det er derfor viktig å lære unge mennesker hva ytringsfrihet innebærer.

Unge må oppmuntres til å si sin mening uten frykt for å krenke andres religiøse følelser.

Samtidig må de som har en religiøs tro, forstå at ikke alle vil være enige med dem eller med religionen de tror på.

Skolen spiller en sentral rolle som arena der elevene må lære at vi alle er forskjellige.

Her må de også forstå at ytringsfriheten er en grunnleggende verdi. Det er viktig at vi ikke lar være å ta opp og diskutere temaer som religion, ytringsfrihet eller legning.

I KLASSEROMMET: «Det det er avgjørende at vi legger til rette for flere saklige debatter i skolehverdagen», skriver Amal Aden. Foto: Gorm Kallestad / NTB

Åpen samtale om slike temaer bidrar til økt forståelse og respekt for mangfoldet i samfunnet.

Det er avgjørende at vi klarer å diskutere og være uenige uten å stemple hverandre som dårlige mennesker.

Samfunnet vårt må ikke utvikle seg i en retning hvor vi automatisk misliker dem som ikke deler våre synspunkter.

Tvert imot bør vi verdsette ulike meninger og perspektiver, og møte uenighet med respekt i stedet for fordømmelse.

REDD FOR KONSEKVENSENE: «Det er tydelig at frykten for å bli ekskludert gjør at mange unge velger å holde meningene sine for seg selv», skriver Amal Aden. Foto: Trond Solberg / VG

For å legge til rette for dette, ser jeg et tydelig behov for flere åpne skoledebatter.

Gjennom slike debatter kan elever få øvelse i å uttrykke egne meninger, samtidig som de lærer å lytte til og respektere andres synspunkter.

Mer åpenhet i debattmiljøet på skolen vil bidra til å styrke både ytringsfriheten og forståelsen for mangfold i samfunnet.

Mange unge opplever at det er lettere å uttrykke seg i sosiale medier enn på skolen eller i de vanlige miljøene de omgås til daglig.

For flere handler dette om at de føler seg tryggere på nett, der de kan delta i diskusjoner uten å måtte møte direkte reaksjoner fra andre ansikt til ansikt.

Flere ungdommer har fortalt meg at de vegrer seg for å si høyt hva de mener eller ta del i diskusjoner med andre.

Hovedårsaken til denne tilbakeholdenheten er frykten for å bli utestengt fra fellesskapet eller oppleve sosial isolasjon.

Særlig blant den yngre generasjonen er det synd at så mange velger å ikke ytre seg mer, nettopp fordi de er redde for konsekvensene det kan få.

Det er tydelig at frykten for å bli ekskludert gjør at mange unge velger å holde meningene sine for seg selv.

Dette kan føre til at viktige perspektiver og stemmer ikke kommer frem i skolehverdagen eller i andre sosiale sammenhenger, og at ungdom mister muligheten til å delta i den åpne dialogen som er viktig for et inkluderende samfunn.

Vi snakker ofte om «vi» når mangfold er tema.

Det arrangeres seminarer og festdager med fokus på mangfold, og budskapet er tydelig: mangfold er bra.

Men det er verdt å stille spørsmål ved om alle faktisk inkluderes i det mangfoldige fellesskapet vi snakker om.

Er mangfold kun bra så lenge alle er enige, eller har vi rom for ulike meninger og perspektiver innenfor dette fellesskapet?

Som foredragsholder møter jeg ofte historier om ensomhet, mobbing og utenforskap blant unge.

Etter foredragene tar jeg meg tid til å snakke med ungdommene, og heldigvis opplever de fleste at de har det bra og føler seg trygge i sitt miljø.

Samtidig er det noen ungdommer som har det vanskeligere. Disse kan kjenne seg annerledes, eller oppleve rasisme, mobbing og ulike former for utenforskap.

Utenforskap kan også ramme dem som har andre meninger og ytringer enn flertallet. For mange unge kan det være utfordrende å stå frem med egne synspunkter, særlig når disse skiller seg ut fra gruppen.

Mange ungdommer opplever større tilhørighet på nettet enn i sitt fysiske miljø.

Nettet kan gi en følelse av fellesskap og aksept, men det innebærer også risiko.

Sårbare ungdommer kan lett bli utnyttet, spesielt når de søker tilhørighet og støtte på digitale plattformer.

DEN DIGITALE VERDEN: «Mange ungdommer opplever større tilhørighet på nettet enn i sitt fysiske miljø», skriver Amal Aden. Foto: Beate Oma Dahle / NTB

Det er bekymringsfullt at ungdom som velger å ikke ytre seg på skolen, heller søker andre arenaer hvor de føler seg tryggere.

Når skolen ikke oppleves som et sted der de unge kan si sin mening uten frykt for konsekvenser, risikerer vi at viktige diskusjoner og meningsutvekslinger blir flyttet bort fra det fellesskapet som skolen skal være.

Dette kan føre til at ungdom heller uttrykker seg på sosiale medier eller i andre miljøer, hvor de kanskje opplever større frihet til å være seg selv.

Samtidig mister skolen muligheten til å være en arena for åpenhet og dialog, der elevene kan lære å respektere ulike synspunkter og bygge forståelse for mangfoldet i samfunnet.

På skolene er det både faglærere og andre voksne til stede som har mulighet til å korrigere og veilede ungdommene.

Dette gir et trygt og strukturert rammeverk for diskusjoner, der elevene kan få støtte i å uttrykke sine meninger og lære å argumentere på en respektfull måte.

Derfor mener jeg det er avgjørende at vi legger til rette for flere saklige debatter i skolehverdagen.

Slike debatter gir ungdom mulighet til å øve på å lytte til andres synspunkter, samtidig som de får erfaring med å være tydelige på egne standpunkter.

Det å lære unge mennesker at det er lov å være uenige, og at man kan respektere hverandres meninger til tross for uenighet, er utrolig viktig.

Dette bidrar til å styrke ytringsfriheten og forståelsen for mangfoldet i samfunnet vårt.