Kilmar Ábrego García fekk tre dagar heime i Maryland saman med kone og tre barn før han blei arrestert av USAs immigrasjonsmyndigheiter (ICE) på nytt.
Han blei kjend i media i mars, då han blei feilaktig deportert til El-Salvador og plassert i det berykta Cecot-fengselet.
No vil amerikanske myndigheiter på nytt sende han ut av landet – denne gongen til Uganda, eit land Ábrego García ikkje har noka kopling til.
Uganda inngjekk nettopp ein avtale med USA om å ta imot deporterte migrantar, så lenge dei ikkje har kriminelt rulleblad eller er einslege mindreårige.
Amerikanske myndigheiter vil sende Kilmar Ábrego García til Uganda.
Foto: APArrestert på nytt
Kort tid etter at Ábrego García vart sett fri på fredag, informerte ICE advokatane hans om at han ville bli deportert til Uganda og at han måtte møta hos dei på måndag.
Då Ábrego García møtte opp på måndag, vart han arrestert av ICE.
Berre minutt etter arrestasjonen, leverte advokatane hans eit søksmål der dei bad dommar Paula Winis om å be om at han blir sett fri og at utvisinga blir utsett, slik at han får moglegheit til å protestera mot å bli sendt til Uganda.
Dommaren bestemde at styresmaktene ikkje har lov til å senda Ábrego García ut av Amerika, og har no bede om ytterlegare skriftlege juridiske argument frå Justisdepartementet og Ábrego Garcías advokatar.
Ho planlegg også ei høyring med vitneforklaringar dei neste dagane, skriv CNN.
Kilmar Ábrego García taler under ein demonstrasjon for han før han går inn til eit møte med ICE.
AFPAnsikt utad
Ábrego García blei sjølve ansiktet på president Donald Trumps kamp mot innvandring då han i mars blei deportert til det berykta Cecot-fengselet i El-Salvador utan rettsak.
Trump-administrasjonen framstiller han som eit medlem av den salvadoralske gjengen MS-13 og ein menneskesmuglar.
Advokatane hans framstiller han som ein familiemann og byggearbeidar, og meiner myndigheitene deporterte han tilfeldig og deretter tok ut tiltale for å dekke over feilen.
Ábrego García vaks opp i El-Salvador, og flykta til USA som 16-åring fordi ein lokal gjeng utpressa og terroriserte familien hans. Han drog til Maryland, der broren hans budde.
Her vart Ábrego García sett fri på fredag.
Foto: ReutersBroren har amerikanske statsborgarskap, men Ábrego García fekk ikkje godkjenning til å bli.
Sidan har han jobba i byggebransjen, blitt sambuar og forlova, stefar og snart pappa. I 2019 blei han arrestert av lokalt politi utanfor ein Home Depot. Dei mistenkte at han var ein del av MS-13-gjengen, basert på kleda hans og informasjon frå ein informant, ifølge rettsdokument.
Ábrego García søkte så om opphaldsløyve, noko han ikkje fekk. Han fekk imidlartid beskyttelse mot å bli deportert til El-Salvador fordi dommaren fann at han hadde rettmessig frykt for å bli forfølgt av gjengar der.
Kona til Kilmar Ábrego García, Jennifer Vasquez Sura.
Foto: APStørre kampanje
Trump gjekk til val på å bekjempe ulovleg innvandring til USA og løfte om massedeportasjonar.
Trumps tilhengarar rosar kampanjen, medan fleire rettsekspertar og menneskerettsadvokatar kritiserer han for å bryte med internasjonal lov.
Då administrasjonen sendte 238 venezuelanske migrantar til Cecot-fengselet i starten av april, var det utan noka rettsak. Det ville «utan å overdrive ta over 200 år» sa Trump.
Dei færraste av dei 238 hadde kriminelt rulleblad, ifølge CBS News.
Forholda i Cecot er så harde at El-Salvadors justisminister tidlegare har sagt at den einaste måten ein forlet fengselet på, er i ei kiste.
Ifølge amerikansk lov kan udokumenterte innvandrarar blir deporterte, som regel til heimlandet eller eventuelt eit land dei har hatt fast bopel i. Om ikkje det går, kan dei bli deporterte til eit land som er villig til å dei imot.
Publisert 25.08.2025, kl. 22.49