Dette endte ganske godt – men også litt ekkelt

1 hour ago 2

Selvsagt skulle det skinne på den amerikanske presidenten på en av fotballens glansdager.

Fifa-president Gianni Infantino er seg selv lik, enten han står overfor Vladimir Putin, qatarske sjeiker eller Donald Trump. Han vet hvem han skal holde seg inne med, og fotballens superstjerne Cristiano Ronaldo vet at man skal holde seg inne med de to.

Ronaldo skulle stått over to VM-kamper etter sitt røde kort for albuebruk i kvalikkampen mot Irland, men alle skjønte jo hva som var i ferd med å skje da han plutselig besøkte Trump og Infantino. Straffen ble fjernet. Begrunnelse: Han er aldri blitt utvist før, og akkurat det blir bare en komplett parodi og en følelse av at fotballen er på ville veier.

Men vi får vel nesten prøve å skyve det til side på denne dagen, som endte ganske godt for Norge. Det var ingen drømmetrekning, men heller ikke noe mareritt og når gruppen trekkes frem som en av de tøffere må det også tas som en norsk anerkjennelse: En viktig grunn til det er at Norge er med i den.

Ståle Solbakken gliste lurt da han prikket den franske landslagssjefen Didier Deschamps på skuldra etter at Norge ble dyttet inn i gruppe I.

Overfor TV 2 antydet assistenttrener Kent Bergersen at den første og litt fleipete sms-tonen mellom ham og Solbakken var at dette ville bli annenplass, men de bør være klar over at Senegal har et toppnivå som ikke er til å spøke med.

Dette er en ekkel motstander, uforutsigbare, fysisk sterke og med erfaring fra de to siste VM-ene. Senegal slo England i sommer, har en rekke spillere med erfaring fra øverste nivå, men de største navnene begynner å bli gamle: Kaptein Kalidou Koulibaly, som vi husker fra Napoli og Chelsea, er 34, den tidligere Liverpool-stjernen Sadio Mané er 33, og begge har trappet opp inntekten og ned fotballen i Saudi-Arabia.

Midtstopperkjempen Koulibaly har møtt Erling Braut Haaland fem ganger, begge har vunnet to av kampene – Haaland står med fire mål.

Frankrike er en monstermotstander, bare et straffetap i finalen sist unna å stå med to strake VM-gull. Men laget så ikke noe særlig bra ut i EM for halvannet år, selv om det ble semifinale. De var rett og slett gørr kjedelig å se på, med et voldsomt defensivt utgangspunkt, og Didier Deschamps fikk hard kritikk for at han fikk altfor lite ut av Kylian Mbappé.

Han har sluppet opp litt. Selv om han fortsatt er resultatkynisk som få, måtte han få mer ut av sitt voldsomme offensive register, som også inkluderer Gullballen-vinneren Ousmane Dembélé og Michael Olise, helt fantastisk i Bayern.

Frankrike har vunnet alle VM-gruppene under Deschamps, men det er mulig å lage trøbbel for dette laget. Norge-kjenningene Italia slo Frankrike i Paris i Nations League for et drøyt år siden, og Island presset dem hardt i begge kampene i VM-kvaliken, så Solbakken får ta en studietur til Reykjavik.

Aller best for Norges del føles det at åpningsmotstander mest sannsynlig blir Bolivia eller Irak. Det skal bli tre norske poeng. Bolivia er vanligvis bare gode hjemme i ekstremhøyde, i VM-kvaliken ble det tap i åtte av ni bortekamper. Irak er høyere ranket med nummer 58, men dette er en nasjon som bare vært med i VM én gang, for 40 år siden, da det ble tre strake tap.

Fordelen er uansett at dette norske laget kan stole på sitt eget fundament.

Norge var klart høyere ranket foran sine to forrige VM, men fikk dårlig tak på begge mesterskapene på 90-tallet – en av grunnene kan definitivt ha vært spillestilen.

Det var glovarmt, både i USA og Frankrike, og det kostet enormt å gjennomføre den kraftkrevende stilen. De norske spillerne løp etter ballen, angrepene var ofte en langpasning som et samlet lag skulle jage etter i full fart.

Nå føles det norske laget mer perfekt bygd for VM.

Ståle Solbakken er blitt utfordret, gjentatte ganger, på om han ikke burde gå over til en mer direkte spillestil. «Skal vi gjøre som det har blitt gjort før og gå tilbake til skyttergravsfotball?» svarte han etter 1–1 mot Slovakia for halvannet år siden.

Han satte det på spissen, og Norge har vært mer direkte det siste året, særlig når Martin Ødegaard har vært ute med skade, men Solbakken har aldri veket unna sin grunntanke: Denne generasjonen er så ballsterk at utgangspunktet ikke kan være at andre styrer spillet.

Norge har et solid grunnspill, en trygghet, og i varmen neste sommer vil det åpenbart kunne være en stor styrke å ha denne evnen til å hvile med ballen i laget – at det ikke er heseblesende i begge retninger hele tiden.

Rammene i VM er også annerledes. Det er nøytral bane, det er ikke de «gitte forutsetningene» som ofte preger hjemme-/bortekamper, og da er det trolig enklere å lykkes hvis man har et eget grunnspill, ikke bare være avhengige av å utnytte andres feil.

VM er også noe for seg selv, kultur, erfaring, kynisme og evnen til å kunne kontrollere kamper, styre inn resultater.

Det norske fotballandslaget er også i ferd med å bli noe for seg selv.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.

Read Entire Article