6 hours ago
1
Men det går an å gjøre noe med det, ifølge ny, norsk studie.
Ragnhild Holmberg Aunsmo beskriver ensomhet som en slags «sosial sult» – et signal om at et grunnleggende behov ikke er dekket. – Vi vet at det å leve med udekkede behov over tid kan være en stressbelastning for kroppen. Ensomhet kan være nettopp det. (Foto: Privat)
– Vi fant at de som rapporterte ensomhet ved gjentatte målinger over flere tiår, hadde vesentlig høyere risiko for demens enn de som aldri opplevde ensomhet, sier Ragnhild Holmberg Aunsmo.
Hun er stipendiat ved Nasjonalt senter for aldring og helse og er hovedforskeren bak studien som er basert på Helseundersøkelsen i Trøndelag (HUNT).
Forskerne så også på personer som tidligere hadde opplevd ensomhet, men som senere ikke følte seg ensomme.
Disse hadde ikke økt risiko for demens.
– Det er interessant. Selv om man er ensom i en periode, ser vi at risikoen for demens ikke er økt dersom man kommer ut av ensomheten. Det er den vedvarende eller økende ensomheten over mange år som er uheldig, forklarer Aunsmo, som også er kommuneoverlege i Verdal.
En sosial sult
Hun beskriver ensomhet som en slags «sosial sult» – et signal om at et grunnleggende behov ikke er dekket.
– Vi vet at det å leve med udekkede behov over tid kan være en stressbelastning for kroppen. Ensomhet kan være nettopp det, sier hun.
Forskerne justerte analysene for depresjon, som ofte henger sammen med ensomhet. Da ble sammenhengen svekket, men ikke borte.
– Vi kan ikke med sikkerhet si at ensomhet i seg selv forårsaker demens, men vi ser en tydelig sammenheng, sier Aunsmo.
Hvem er mest utsatt?
Tidligere undersøkelser fra HUNT viser at ensomhet er vanligere blant kvinner, blant de eldste og blant personer som bor alene.
Ensomhet henger også sammen med lav utdanning, lav inntekt, samt psykiske og fysiske helseutfordringer.
Forekomsten av ensomhet blant eldre gikk likevel ned mellom den første HUNT-undersøkelsen på 1980-tallet og den siste i 2017–2019, noe forskerne tror kan henge sammen med bedre helse i eldre årskull.
Mening i livet beskytter hjernen
Også internasjonal forskning peker på viktigheten av sosiale bånd og livsmening.
I en ny studie har amerikanske forskere fulgt over 13.000 voksne i opptil 15 år.
Den viste at de som opplevde en sterk følelse av mening i livet, hadde 28 prosent lavere risiko for kognitiv svikt og demens.
Dette gjeldt også når forskerne tok hensyn til utdanning, depresjon og genetisk risiko.
Relasjoner og jobb
– Funnene våre viser at det å ha en følelse av mening hjelper hjernen å holde seg robust med alderen, sier Aliza Wingo, professor ved UC Davis Department of Psychiatry and Behavioral Sciences. Hun er hovedforfatter av studien.
Forskerne spurte ikke direkte hvilke aktiviteter som ga deltakerne mening, men tidligere studier viser at mange eldre finner mening blant annet i relasjoner med familie og venner, jobb, omsorgsarbeid eller frivillighet.
Henger tett sammen
Aunsmo mener de norske og amerikanske funnene peker i samme retning.
– Ensomhet og mening er begreper som griper inn i hverandre. Det å bety noe for andre, og ha et fellesskap, er grunnleggende for mennesker, sier hun.
Aunsmo understreker at ensomhet ikke er noe man bare kan løse alene.
– Ensomhet er en følelse den enkelte har, men den har jo sammenheng med om det finnes noen andre å ha noen tilknytning til.
Derfor må samfunnet legge til rette for møteplasser og sosial kontakt, mener hun.
Kilder:
Ragnhild Homberg Aunsmo m. fl: Loneliness trajectories and dementia risk: Insights from the HUNT cohort study, Alzheimer’s & Dementia, juli 2025.
Nicholas C. Howard m.fl: Life Purpose Lowers Risk for Cognitive Impairment in a United States Population-Based Cohort, The American Journal of Geriatrics Psychiatry
Opptatt av helse, psykologi og kropp?
Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.
English (US) ·