Lite overspising i Barentshavet

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Havforskningsinstituttet - les mer.

Fisk i Barentshavet har lite mat i magen. Det viser analyser av titusenvis av magesekker fra 70 ulike fiskearter.

Snittet for fisken i Barentshavet var at mageinnholdet veide to prosent av total kroppsvekt. Det høyeste som ble målt, var 34 prosent av kroppsvekten. Men slike slukhalser var det få av. (Illustrasjonsfoto: Kjartan Mæstad og Tom Ole Drange / HI)

– Vi fant et veldig tydelig mønster: Ytterst få fisk hadde mye i magen, de fleste hadde lite, og en tredjedel var helt tomme.

Det er Hein Rune Skjoldals oppsummering etter at havforskere fra Norge og Russland har gravd seg gjennom mageinnholdet fra store mengder fisk fanget i Barentshavet.

Støtt sulten eller passe mett?

– Mønsteret gjaldt uavhengig av hva fisken spiste og uavhengig av hvilken art vi snakker om, sier Skjoldal.

Fisk spiser det som trengs for å balansere energibehovet, og det oppnås ved en ganske lav, daglig rasjon, utdyper han. 

– Fisken må også avveie det å spise mot å unngå å selv bli spist, og da står nok ikke mer mat øverst på agendaen hvis den allerede har fått det den trenger.

Slukhalser er uvanlig

Det finnes selvsagt unntak. Skjoldal trekker selv frem en dyphavsfisk fra varmere strøk.

Chiasmodon niger – black swallower på engelsk – kan svelge byttedyr ti ganger sin egen kroppsvekt. 

– Men det vanlige mønsteret for fisk i Barentshavet – og trolig også i andre hav – er altså at noen få har mye i magen, mens de aller fleste har lite eller ingenting, sier han.

Snittet for fisken i Barentshavet var at mageinnholdet veide to prosent av total kroppsvekt. Det høyeste som ble målt, var 34 prosent av kroppsvekten. Men slike slukhalser var det få av.

Black swallower fra «Oceanic Ichthyology» av G. Brown Goode og Tarleton H. Bean, publisert i 1896. (Illustrasjon: Wikimedia commons)

Ny kunnskap om «kuriøse» arter

Forskerne regner med at de fleste fiskearter som oppholder seg regelmessig i Barentshavet, er med i analysen. De omfattende prøvene er hentet fra ulike deler av Barentshavet og i ulike sesonger.

– Det betyr at vi har fått ny innsikt i matvanene til både kommersielt viktige arter som torsk, og mindre kjente arter som gruppene ulker og ålebrosmer, sier Skjoldal.

Blåkveite og gapeflyndre hadde høyest andel tomme mager, henholdsvis 72 og 58 prosent. Torsk og hyse hadde lavest andel tomme mager, henholdsvis 22 og 24 prosent. 

Forskeren har ikke noe entydig svar på hvorfor det er slik, men sammenlignet med for eksempel en liten ulke, er torsk en fisk som relativt raskt skal vokse seg større, forklarer Skjoldal.

– Ellers spiller fordøyelseshastighet selvsagt inn, og størrelsen på byttedyret. En fisk som nettopp har spist en ganske stor fisk, vil naturlig nok være mer fylt opp, sier han.

Mer plankton enn bunndyr

Forskerne fant høyere innhold av plankton enn av bunndyr i magene. 

– Det tyder nok på større behov for påfyll av næring hos fisk som hovedsakelig lever av plankton. Det er typisk små arter med relativt rask vekst, sier Skjoldal.

Fisk som spiser børstemark og andre bunndyr, som ulker og ålebrosmer, er derimot relativt saktevoksende arter, og trenger derfor trolig mindre påfyll, legger han til.

Ål? Brosme? Nei, Ålebrosme! En av flere arter vi nå vet litt mer om etter at forskerne har analysert innholdet i 27.000 mager fra 70 arter i Barentshavet. (Foto: Thomas de Lange Wenneck / HI)

Endringer i mageinnhold kan varsle andre, alvorlige endringer

Fordelingen av fiskemager med mageinnhold varierende fra null til mer enn ti prosent av fiskens kroppsvekt. Data for alle arter i prøveserien fra «magens år». Figuren viser at rundt en tredjedel hadde tomme mager, mange hadde lite mat i magen, mens noen få hadde mye. (Figur: Havforskningsinstituttet)

Mesteparten av fisken kommer fra to fellestokt i 2015 – blant deltakerne kalt Magens år.

Analyser av fiskens mageinnhold gir et godt bilde av hvordan økosystemet i Barentshavet ser ut i dag.

– Dersom nye tokt viser at mageinnholdet hos arter i Barentshavet endrer seg, kan det indikere at hele økosystemet er i endring. Det nordlige Barentshavet skifter raskt fra arktisk til atlantisk – altså varmere – klima. Det kan få noen arter til å trives bedre og andre dårligere, sier Skjoldal. 

Referanse:

Hein Rune Skjoldal mfl.: Diet and trophic structure of fishes in the Barents Sea: between empty and full stomachs – large individual variability follows a common pattern. Journal of Fish Biology, 2025. Doi.org/10.1111/jfb.16058