6 hours ago
1
Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.
Samisk spesialpedagogikk legger vekt på elevenes styrker og livsmestring, ifølge forsker.
I det norske skoleverket krever spesialpedagogiske tiltak ofte en diagnose og en byråkratisk prosess gjennom PPT. Samisk spesialpedagogikk skiller seg fra dette, ved å være mer fokusert på styrker og mestring hos barna det gjelder. (Foto: Syda Productions / Mostphotos)
All opplæring i Norge har som mål å gjøre elevene selvstendige og rustet for livet. I samiske kjerneområder kommer dette tydelig frem i det samiske begrepet «Birge», som betyr å klare seg selv med støtte fra andre.
– Også i samisk opplæring er målet at alle skal bli selvstendige og få livsferdigheter som gjør at de kan etablere et godt liv etter skolegangen, forteller universitetslektor Anne-Mette Bjøru ved UiT.
Sammen med Anne Randi Solbakken har Bjøru skrevet en forskningsartikkel om den samiske tilnærmingen til inkludering og tilpasset opplæring.
Forskningsartikkelen er basert på informasjon fra en lærer i et samisk kjerneområde. Ifølge denne læreren fokuseres det i disse områdene ikke på elevenes utfordringer, men derimot på hva de mestrer.
Nå klarer hun seg selv
Et eksempel er en jente med Downs syndrom som fikk utvikle sitt talent for håndarbeid på skolen.
– Hun fikk jobbe mye med perling og små sideprosjekter, fordi det var hennes styrke. Etter hvert begynte hun å selge produktene sine og har nå en inntekt. Hun er selvberga, forteller Bjøru.
Et annet eksempel er en gutt med ADHD som slet med uro i klasserommet. I stedet for å medisinere ham, valgte skolen en praktisk tilnærming.
– Han var veldig praktisk anlagt, så han fikk lov til å hjelpe til med oppgaver som å hente bøker eller ordne i klasserommet. Det gjorde at han fikk vise sine styrker og ble mer motivert, sier Bjøru.
Diagnoser er ikke nødvendigvis en utfordring
I samisk kultur blir diagnoser som ADHD ofte sett på som en ressurs, ikke en hindring.
– Det er en litt annen mentalitet. Det å ha spesialpedagogiske behov er ikke nødvendigvis en katastrofe. Det kan også være en gave, understreker Bjøru.
Denne tilnærmingen mener hun står i kontrast til den norske modellen, der spesialpedagogiske tiltak ofte krever en diagnose og en byråkratisk prosess gjennom PPT.
– For å få ressurser må du først finne ut hva som er problemet. I samisk pedagogikk handler det om å fokusere på styrkene fra starten av, forklarer Bjøru.
Anne-Mette Bjøru mener det er viktig å utfordre studentene på hva som ligger i det å være utdannet. I den samiske spesialpedagogikken legges det vekt på elevenes styrker og livsmestring og å la elever som har utfordringer på skolen få bruke sine styrker. (Foto: Karine Nigar Aarskog / UiT)
Tette bånd og samarbeid
En annen nøkkel i samisk opplæring er de sterke relasjonene mellom skole, familie og lokalsamfunn.
– I små samfunn kjenner alle hverandre. Lærerne kjenner foreldrene og nettverket rundt barnet. Det gjør samarbeid og planlegging enklere, sier Bjøru.
Hun mener norske undervisere kan få et nytt perspektiv på spesialpedagogikk ved å lære av samiske pedagoger. Det har hun selv fått erfare.
– Det jeg har lært om samisk pedagogikk har preget min egen tenkning rundt spesialpedagogikk. Det handler om å fokusere på styrker og finne praktiske løsninger som gir mestring, sier Bjøru.
– Målet med opplæring er å skape selvstendige individer som kan klare seg i verden. Samisk pedagogikk viser at det finnes flere veier til læring – og at alle elever har noe unikt å bidra med, sier hun.
Referanse:
Anne-Mette Bjøru og Anne Randi Solbakken: Birgejupmi – Life Skills, the Sámi Approach to Inclusion and Adapted Education. The Morning Watch: Educational and Social Analysis, 2021.
English (US) ·