Digital skole: Alle er enige om at lærerne trenger hjelp, men ingen foreslår hvordan

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - les mer.

Læreren kan ikke stå alene. Nå vet forskerne mer om hva som må til hvis elevene skal lære godt med digitale verktøy.

Digitale verktøy kan føre til økt læring hvis de blir brukt på en god måte. (Foto: Colourbox)

Digitale verktøy er en del av skolehverdagen for de fleste elever og i de fleste fag. 

Selv om det digitale klasserommet ofte er gjenstand for diskusjon, viser forskningen at hvis digitale verktøy blir brukt på gode måter, kan de føre til økt læring og mer engasjement i mange ulike fag. 

Læreren er imidlertid viktig for at dette skal skje. Men for den enkelte lærer er det svært krevende å holde seg faglig oppdatert.

– Den ene studien etter den andre konkluderer med at læreren trenger støtte og ressurser, sier forsker Sanna Erika Forsström. (Foto: Elisabeth Tønnessen / UiS)

Dette påpeker forskere ved Kunnskapssenter for utdanning (KSU) ved Universitet i Stavanger.

De har gjennomført en omfattende studie på hva forskningen egentlig viser om digitaliseringen av skolen, i samarbeid med OECD Education and Skills.

Gjennomgang av all forskning på feltet

Forskerne Sanna Erika Forsström, Morten Njå og Elaine Munthe ved KSU har gått gjennom rundt 60 systematiske kunnskapsoversikter om digitalisering av skolen. 

Det betyr at svært mange forskningsstudier er med i denne litteraturgjennomgangen. Hver av de 60 oversiktene består av flere andre studier på bruk av teknologi i utdanning. 

Slik har forskerne fått oversikt over den samlede forskningen. 

Nå vet de hva den sier om hvilke muligheter ulike digitale verktøy gir i ulike fag og for elever i ulike aldere, og hvilke utfordringer som finnes i skolen.

– Utopisk å tro at enkeltlærere skal holde seg oppdatert på egen hånd

Et funn er at det ligger mange muligheter og stort potensiale i bruken av digitale verktøy – men dette ikke skjer av seg selv.

– Den ene studien etter den andre konkluderer med at læreren er viktig, og at de trenger støtte og ressurser for å få til en god, digital praksis i klasserommet. Men få, om noen, foreslår hvordan, når og på hvilken måte læreren skal holde seg faglig oppdatert og utvikle måten de jobber på, sier Forsström.

Hun peker på at selv de som forsker på utdanning kan streve med å holde seg oppdatert på ny kunnskap om digitalisering i skolen.

– Den jevne lærer er presset på tid, og har en til tider nærmest uoverkommelig liste med ansvarsoppgaver. De fyller mange ulike roller. Da er det nærmest utopisk å tro at de skal henge med på de teknologiske fremskrittene som fosser frem, sier forskeren.

Tenk bare tilbake på utfordringene språkmodeller som ChatGPT raskt har ført med seg, legger hun til.

Lærerne savner også skikkelig opplæring

– Det å jobbe godt med digitale verktøy på en pedagogisk måte, krever kunnskap og kompetanse som ikke kommer av seg selv,  sier Forsström

Mange lærere forteller også at de savner tilstrekkelig opplæring og kompetanse.

– De lærerne som føler seg mest usikre her, er også de som bruker digitale verktøy minst. Det er synd, når vi vet at når de blir brukt riktig, kan digitale verktøy være veldig verdifulle, sier Morten Njå.

– God undervisning med digitale verktøy handler ikke om selve skjermen, sier Morten Njå. (Foto: Elisabeth Tønnessen / UiS)

Han viser blant annet til at læringsprogrammer i matematikk kan gjøre at abstrakte, matematiske begreper blir konkrete og forståelige for elevene. 

Lesespill og multimediaverktøy kan være positivt for språkutviklingen, leseforståelsen og historiefortelling.

Digitalisering er mer enn en skjerm

Forskerne vil bort fra begrepet «skjerm», som de mener reduserer teknologi til å bare handle om en flate.

– God undervisning med digitale verktøy handler ikke om selve skjermen. Det handler om å overføre mulighetene teknologien gir til gode læringsopplevelser for elevene. Det betyr at lærerne ikke bare skal vise hvordan de digitale verktøyene fungerer, men også hvordan elevene samhandler med teknologien, forklarer Njå.

Å ha digital kompetanse for en lærer handler om et vell av kunnskaper og ferdigheter, mener han.

Det handler også om kritisk tenkning og etikk

– De må undervise elevene i kritisk tenking, problemløsning og selvstendig læring. Digital kompetanse handler også om å lære elevene opp i å forstå teknologien, og de etiske problemstillingene som er knyttet til digitalisering, sier Njå.

Lærerne må også vite når og hvordan de kan veksle mellom digitale og analoge verktøy, og hvilke verktøy som vil fungere for ulike elever.

– I tillegg må undervisningen være i tråd med læreplanen og målene i fagene. Lærerne må ha kunnskap om når de bør bruke digitale verktøy, og når det er best å bruke andre undervisningsmetoder.

Skoleledelsen har ansvar for lærernes kompetanse

Skoleledere må ta ansvaret for at lærerne skal få tid og anledning til å holde seg faglig oppdatert på teknologi, mener forskerne.

– Det er skoleledelsen som må legge til rette for at det finnes konkrete støttestrukturer på skolen. De må megle mellom føringer som kommer fra politikere og myndigheter, og det som skjer i klasserommene på den enkelte skole, sier Forsström.

Hun sier også at samarbeid mellom lærere er viktig for at lærerne skal utvikle sin kompetanse.

– Derfor bør ledelsen også skape muligheter for samarbeid og faglig utvikling blant lærerne. Ikke minst bør de selv være rollemodeller, og fremme et miljø der kontinuerlig læring og nyskaping blir prioritert.

Hun forteller at på de skolene der det legges til rette for å få til dette, har også lærerne best digital kompetanse.

– Vi vet at det ligger store muligheter for læring når elevene får tilgang til teknologi. Og vi trenger ikke lenger slå fast at læreren er viktig for at dette skal skje. Det vi må rette søkelyset på fremover, er hvordan den enkelte skole kan sørge for at læreren får den kompetansen han eller hun trenger. Først da kan vi forvente at det potensialet som finnes i gode digitale verktøy, kommer elevene skikkelig til gode, sier hun.

Referanse:

Forsström, S. mfl.: Key findings and integration strategies on the impact of digital technologies on students’ learning: Results from a literature review. OECD Education Working Papers, No. 336, OECD Publishing, Paris, 2025. Doi.org/10.1787/ab309c32-en.