Tidlig testing av skolebarn: – Vi fant absolutt null effekt

17 hours ago 2

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NTNU - les mer.

En studie om testing av yngre elever viser at selv 2-3 ganske tøffe mattetester i tidlig skolealder, ikke betydde noe – hverken for hvordan elevene trivdes på skolen senere eller hvordan de presterte på nasjonale prøver i regning.

Tidlig testing av skolebarn betyr ingen ting for hvordan de presterer faglig når de blir eldre. Testene virker heller ikke inn på elevenes psykiske helse eller hvordan de trives på skolen. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Kortversjonen

Studien omfatter data fra 7500 7-9 åringer født i 2008 og 2009, fordelt på 81 norske barneskoler.

Forskerne koblet resultater fra vanskelige matematikk-tester på småtrinnet med de samme elevenes resultater fra Nasjonale regneprøver på 5. trinn. Dataene ble også koblet med data fra den årlige elevundersøkelsen, som blant annet kartlegger trivsel, mobbing, miljø og skolemotivasjon.

Kartlegging og tester i småskolen er omstridt i Norge. Tilhengerne mener testene inspirerer til bedre innsats og prestasjoner, samt bidrar til å utjevne forskjeller, fordi lærerne oppdager elever med ekstra læringsbehov tidlig.

Motstanderne hevder testing går ut over psykisk helse og skaper stress og press som rammer trivsel og skolemiljø.

Uansett kjønn, bakgrunn, foreldrenes utdanningsnivå, eller om barna var født tidlig eller sent på året: Studien viser at tidlig testing ikke har noen betydning i den ene eller andre retningen.

– Vi fant absolutt null effekt, sier NTNU-professor Colin Peter Green.

Han har undersøkt om tidlig testing påvirker norske 7-9-åringers læring, trivsel og skolemiljø.

Inspirasjon eller skade?

Kartlegging og tester i småskolen er omstridt i Norge.

Tilhengerne argumenterer for at det er gode verktøy for å finne elever med ekstra læringsbehov tidlig. Noen mener også det kan inspirere elevene til å fokusere på skolen og prestere bedre.

Motstanderne hevder testing kan skade barnas psykiske helse og at stress, press og fokus på snevre resultater går ut over trivsel og skolemiljø.

Unik sjanse til å se på effekt av testing

Det er forsket lite på hvordan testing faktisk påvirker små barn. Bidraget fra Colin Peter Green, Kari Vea Salvanes og Ole Henning Nyhus viser hvordan innføringen av en serie nokså vanskelige matematikktester virket på norske 7-9 åringer.

Studien omfatter to kull med rundt 7500 elever født i 2008 og 2009 ved 81 barneskoler.

Fra 2016 til 2018 ble elevene som var født i 2008 testet to ganger. Kullet fra 2009 gikk gjennom tre tester.

Slike tester forekommer vanligvis ikke i Norge. At norsk barneskole er fri for karakterer, lekser eller graderte vurderinger, ga en gylden mulighet til å se på effektene av å innføre testing.

Pisa-testen preger skolen

Bortsett fra kartleggingsprøvene på 1. og 3. trinn, testes ikke norske elever formelt før de går gjennom de første nasjonale prøvene i lesing og regning og engelsk på 5. trinn.

Systemet endres nå, blant annet droppes kartleggingsprøven på 1. trinn.

Tallet på prøver og tester har allikevel vokst de siste tjue årene, ifølge Utdanningsnytt.

Bak står nasjonale myndigheter, lokale myndigheter og skolene. Pisa-testen for 15-åringer, som er utviklet av Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD), har også preget norsk skole i mange år.

Koblet matte, tester og trivsel

Studien kobler to årstrinn født i 2008 og 2009 sine resultatene fra matematikk-testene på småtrinnet med resultater fra Nasjonale prøver på 5. trinn.
Dataene ble også koblet sammen med den årlige elevundersøkelsen som kartlegger forhold som er viktige for at elevene lærer og trives på skolen. Spørsmålene går blant annet på trivsel, mobbing, miljø, motivasjon og støtte fra lærer.
Forskerne har brukt en statistisk metode som kalles «forskjell i forskjeller». Den går ut på å finne en effekt ved å sammenligne et årskull i en gitt skole som har blitt testet, med yngre eller eldre kull ved samme skole som ikke er testet.
Disse kontrolleres så mot andre kull på andre ikke-testede skoler. Dette gir et bilde av hvordan testene i for eksempel matematikk virker inn på elevenes prestasjoner når alle går gjennom Nasjonale prøver i faget senere.
Studien er utført av professor Colin Peter Green fra NTNU Institutt for samfunnsøkonomi og forskerne Ole Henning Nyhus fra NTNU Samforsk og Kari Vea Salvanes ved NIFU Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning/Institutt for samfunnsøkonomi.

Ikke bedre eller dårligere av testing

Studien viser at 2-3 ganske tøffe mattetester i tidlig skolealder, ikke betydde noe for hvordan barna presterte på de nasjonale regneprøvene senere.

Dette gjaldt uansett kjønn, bakgrunn, foreldrenes utdanningsnivå, om barna var født tidlig eller sent på året, eller andre forhold.

– Vi finner heller ikke noe som tyder på at det går ut over trivsel i skolen, sier Green, som er professor ved NTNU Institutt for samfunnsøkonomi.

Det finnes ingen vidunderkur

– Det viktigste utkommet, i alle fall av denne studien, er at det ikke finnes noen vidunderkur som får matteprestasjoner til å gå i været eller øker trivselen på skolen, sier Green.

Studien peker allikevel på noen, svake tendenser: Elevene, kanskje spesielt jentene, opplever at testene førte til at samspillet med lærerne ble litt bedre og at engasjementet økte noe.

Det kan bety at bekymringer for at tester fører til mindre trivsel, er ubegrunnede.

– Men vi har altså ikke målt dette. Dette er elevenes egne vurderinger, hentet fra elevundersøkelsen som de samme kullene deltok i senere, understreker Green.

Lite bevis for hva som virker

På spørsmål om studien viser at Norge skiller seg ut fra andre land, sier skoleforskeren:

– Til tross for mye debatt, finnes det lite bevis for hva som faktisk skjer om du øker testing av små barn. Grunnen er at variasjonene vi finner først og fremst er mellom land, mens vi mangler data for hva som skjer over tid, sier han.

I Øst-Asia testes barn mye fra tidlig skolealder. Men du kan ikke sammenligne prestasjonene til 8-9 åringer i Japan med jevnaldrende i Norge eller Finland, forklarer forskeren.

– Vi har ikke funnet noen årsakssammenhenger. Det viktigste utkommet, i alle fall av denne studien, er at det ikke finnes noen vidunderkur som får matteprestasjoner til å gå i været eller øker trivselen på skolen, sier han.

Forsker mener prøvene allikevel har noe for seg

Hvorfor teste små skolebarn, når det ikke finnes bevis i noen retning for at det virker?

– En del ønsker å fjerne kartleggingsprøvene på 1. og 3. trinn. Jeg mener disse prøvene har noe for seg. De er billige å gjennomføre og de skader ingen, sier Green.

De kan også bidra til å jevne ut forskjeller ved å fange opp elever som trenger ekstra oppfølging, påpeker han.

– Det er lettere å hjelpe yngre barn som strever, enn 15-åringer som har slitt på skolen i årevis, sier han.

Han mener det store spørsmålene skoleeierne må stille, er hva de faktisk bruker resultatene til:

– Betyr resultatene noe? Kan vi bruke dem mer direkte til å justere pedagogikken? Hvordan kan de hjelpe lærere med å finne ut hvor og hvordan de kan forbedre undervisningen?

Null stress med test

Noen av elevene i studien hadde gjennomgått to eller tre tester på småtrinnet. Da virket det hele kanskje mer som en morsom lek, og de tenkte neppe så hardt over hensikten.

Da de nasjonale prøvene stod for tur på mellomtrinnet, hadde en del akkurat gjennomført den siste testen på småtrinnet. Noen ble derfor testet flere ganger, og med kortere tid mellom enn andre.

En kan anta, ifølge Green, at en del da ville begynne å reflektere mer over meningen med det hele, eller kjenne på forventninger og økt press.

– Men det ser altså ikke ut til å bety noe som helst for dem. Jeg hadde ventet å se litt mer variasjon og større utslag. Kanskje funnene våre hadde sett annerledes ut med et større utvalg. Om vi hadde skalert studien opp til 300 skoler i stedet for 81. Men helt ærlig, jeg tror ikke funnene ville sett annerledes ut, da heller, sier han.

Referanse:

Colin P. Green, Ole Henning Nyhus og Kari Vea Salvanes: Does testing young children influence educational attainment and wellbeing? Journal of Population Economics, 2025. Doi.org/10.1007/s00148-025-01060-z