- Atomfysiker Ali Vaez advarer om at Iran kan være nærmere atomvåpen enn antatt.
- Iran har 60 prosent anriket uran og kapasitet til å lage flere primitive atomvåpen.
- Makten i Iran er nå hos revolusjonsgarden, som regnes som mindre tilbakeholden enn den avdøde ayatollaen.
- Eksperter peker på faren for ukontrollerbare konsekvenser hvis konfliktene eskalerer.
Ali Vaez har studert Iran i årevis. Som atomfysiker og direktør for International Crisis Groups Iran-prosjekt, er han en av verdens fremste eksperter på det islamske regimet.
Nå advarer han om at Iran kan være nærmere atomvåpen enn man tror.
Vaez peker på at Iran allerede har det meste av det de trenger: 60 prosent anriket uran, hundrevis av forskere og avanserte sentrifuger.
– Med 60 prosent anriket uran kan du ikke lage et atomvåpen med høy sprengkraft og avansert utforming. Men du kan lage et primitivt atomvåpen, sier Vaez til CNN.
Han anslår at Iran har nok materiale til fire til seks slike våpen.
sier Vaez, illustrerende om en atombombe som detonerer.
– Da er løpet kjørt, fordi da går vi inn i en fase med atomtvetydighet – der vi ikke vet om de bare testet én bombe eller om de har flere. Det er en alvorlig tanke.
Aner ikke hvor uranet er
Da VG snakket med Robert Pape, professor i statsvitenskap ved University of Chicago og forfatter bak boken «Bombing to Win: Air Power and Coercion in War», i mars, påpekte han at det er offentlig kjent at Iran besitter rundt et halvt tonn uran anriket til 60 prosent.
Forskeren som har rådgitt amerikanske presidenter og forsvarstopper siden 2001 om krig og eskalering sa også at det ikke lenger er kjent hvor det befinner seg.
Det kan ha blitt flyttet fra anlegget i Fordow, uten at det finnes bekreftede opplysninger om hvor det befinner seg nå.
Etter 12-dagerskrigen i fjor ble det spekulert i at regimet hadde flyttet uranlageret til Isfahan. Over et halvt år senere er det imidlertid ikke lenger mulig å fastslå hvor materialet befinner seg.
Lageret, som lett kan flyttes, har man mistet oversikten over.
sa han og påpekte også at slikt materiale normalt ikke lagres samlet, men spres.
I tillegg har Iran flere tonn uran anriket til lavere nivåer.
Les også: Bombefellen
Pape deler Vaez' bekymring knyttet til mulige scenarioer, der mindre mengder anriket uran kan tas i bruk i radiologiske våpen, for eksempel montert på droner.
Revolusjonsgarden overtar
Krigen har endret maktbalansen i Iran dramatisk.
Ayatolla Ali Khamenei, som ble drept i krigens første døgn, holdt revolusjonsgarden under kontroll. Hans sønn, den nye øverste lederen, har ikke den samme makt.
– Han er underordnet revolusjonsgarden fordi han skylder sin posisjon og regimets overlevelse til dem, forklarer Vaez.
De nye lederne beskrives av Vaez som «uber-hauker».
Både den nye lederen for revolusjonsgarden (IRGC) og den nye sikkerhetssjefen har bakgrunn fra Iran–Irak-krigen.
Lederen for revolusjonsgarden
Tidligere IRGC-topp, nå nasjonal sikkerhetssjef
Ifølge Vaez er de del av en ledelse som, etter å ha gjenvunnet territoriet Irak hadde okkupert i krigens første fase, likevel valgte å forlenge konflikten i seks år til for å oppnå et strategisk overtak.
– Dette er typen mennesker vi har å gjøre med nå, sier Iran-eksperten.
For militæret fremstår atomvåpen som det mest effektive avskrekkingsmidlet. Irans eksisterende avskrekking – særlig gjennom ballistiske missiler – har ikke vært tilstrekkelig: Verken USA eller Israel lot seg avskrekke, og har angrepet landet to ganger på under ett år.
Et annet hinder er også fjernet: Ayatolla Ali Khamenei hadde et religiøst forbud mot atomvåpen. Det forbudet døde med ham, ifølge Vaez.
– Han var redd for en krig på veien dit. Den krigen har allerede skjedd, påpeker Vaez.
Vil ikke kapitulere
Vaez er skeptisk til den amerikanske strategien om å presse Iran til å gi seg gjennom bombing.
– Hvis noen forsto kulturen til dette regimet av martyrskap og motstand, tror jeg ikke de ville ha vurdert kapitulasjon som et alternativ, sier han til CNN.
Eksperten påpeker at Iran allerede har oppnådd et masseødeleggelsesvåpen i form av kontrollen over Hormuzstredet, som er kritisk for verdens oljeforsyning.
Samtidig pågår det ifølge Axios forhandlinger om en potensiell 45-dagers våpenhvile mellom USA, Iran og regionale meglere.
Les også: VG-leserne reagerer på pumpepriser: – Er dette virkelig lov?
President Trump forlenget søndag sin frist til Iran med 20 timer, til tirsdag kveld amerikansk tid.
– Det er en god sjanse, men hvis de ikke inngår en avtale, sprenger jeg alt der borte, sa Trump søndag.
Iran svarte mandag med at de ikke vil la seg diktere av frister.
Folkerettsekspert Cecilie Hellestveit sier Trumps harde Iran-retorikk er et klassisk pressmiddel i krigstid, men advarer om ukontrollerbare konsekvenser dersom truslene realiseres.
Til VG sier hun at Iran trolig har forberedt seg lenge på denne krigen, og trolig vil føre en utmattelseskrig ved å ramme globale energilinjer.
Hun peker særlig på sårbarheten i verdens energisystem dersom Hormuzstredet eller andre kritiske transportårer blir blokkert.
Hellestveit stiller spørsmål ved hva USA egentlig forsøker å oppnå, og skisserer to mulige tolkninger:
- Eskaleringsfellen: USA kan være fanget i en eskaleringsfelle dersom målet egentlig er å presse Iran til en avtale eller til å trekke seg ut av Midtøsten. Da kan økt press og trusler føre til motreaksjoner fra Iran som tvinger USA dypere inn i konflikten – stikk i strid med det de ønsker.
- Eskalering som et strategisk verktøy: Samtidig kan eskalering være et bevisst virkemiddel. Ved å la konflikten tilspisse seg kan USA bidra til å destabilisere globale energimarkeder og ramme rivaler hardere enn seg selv – som er selvforsynt med energi – og dermed oppnå et geopolitisk fortrinn.
– I det ene scenarioet er eskalering iranernes pressmiddel. I det andre scenarioet er eskalering amerikanernes gylne pistol, sier hun.
Uansett scenario sier Hellestveit at konflikten kan bli langt mer alvorlig enn den fremstår som militært, fordi ringvirkningene kan ramme verdensøkonomien og utløse store humanitære kriser.
Vekker nasjonalisme
Trumps retorikk om å «bombe Iran tilbake til steinalderen» og kalle iranere onde har ifølge Vaez en uventet effekt.
Det fremmedgjør mange regimotstandere som håpet at presidenten ville komme til unnsetning og bringe hjelp, ikke mer skade.
Samtidig er Trumps voldsomme krigsretorikk fôr for regimets base, ifølge Vaez.
– Det validerer fortellingen som Den islamske republikk har hatt der ute i mer enn fire tiår – at USAs fiendskap ikke bare er rettet mot regimet, men mot Iran som stat, sier han.
Angrep på infrastruktur og historiske steder vekker nasjonalisme. Regimet kunne ikke ha håpet på bedre propaganda under denne krigen.
Det er også mer støtte nedenfra for atomvåpen nå, sier Vaez.

1 day ago
8









English (US)