Eksperter: Ikke bare domstol som avgjør om Israel begår folkemord

Etter omfattende bombing, sier Israel at militæret har startet første del av offensiven mot Gaza by – som er hjemmet til halvparten av Gazastripens innbyggere.

Ødeleggelsene, fordrivelsen og sulten som brer om seg i Gaza gjør at stadig flere anklager Israel for folkemord.

Norges regjering har foreløpig ikke villet gå så langt.

– Det er bred enighet om at det spørsmålet må avgjøres av den domstolen og de fagmyndighetene som vurderer det, sa statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til NRK i sommer.

Han utdypet til NTB at det er Den internasjonale domstolen (ICJ) som må avgjøre om det som skjer i Gaza er et folkemord.

Men stemmer det Støre sier?

– Løser ikke noe som helst

– Det er ikke bare ICJ som avgjør om noe er et folkemord, sier folkerettsjurist Jo Stigen ved Universitetet i Oslo til NRK.

Folkemord-forsker Ellen Stensrud ved Holocaustsenteret sier at det er relativt nytt at man har begynt å se til ICJ for vurderinger om folkemord.

– Gjennom de siste 40 årene hvor man har hatt folkemordstudier, så har det ikke vært sånn. Det er de senere årene at folk har begynt å snakke om at det er ICJ alene som avgjør folkemord­spørsmålet, sier Stensrud til NRK.

– Jeg har ikke noen tro på å overlate dette til juristene. Det løser ikke noe som helst problem, føyer hun til.

Folkemord-konvensjonen ble underskrevet i 1948.

Nesten alle verdens land har sluttet seg til avtalen, som forbyr forsøk på å utslette en nasjonal, etnisk eller religiøs gruppe og pålegger stater å forebygge det.

– Hvordan skal stater kunne forebygge et folkemord hvis de må vente i flere år på en avgjørelse fra ICJ? sier Jo Stigen.

Ekspert: Ubehagelig

Stigen sier at det vil være naturlig å ta stilling til ICJs avgjørelse når den kommer, men at spørsmålet burde vurderes før den tid.

Han peker på at FN-ekspert Francesca Albanese er blant dem som mener at Israel begår et folkemord i Gaza. Mandag vedtok også Den internasjonale organisasjonen for folkemordstudier (IAGS), en ledende forskerorganisasjon innen feltet, en resolusjon som slår fast at Israel utfører folkemord.

– Jeg vil ikke si det er en ansvars­fraskrivelse, men kanskje en unnfallenhet. At det er litt vanskelig eller ubehagelig å slå fast at det er et folkemord fra en stats side.

Flere enn 62.000 er nå drept i Gaza, ifølge helsemyndighetene. Befolkningen er beordret vekk fra 85 prosent av territoriet, ifølge FN.

Israel hevder at det de gjør er militært nødvendig for å bekjempe Hamas.

– Har alltid vært kontroversielt

Ellen Stensrud ved Holocaust-senteret er blant dem som mener at verden er vitne til et folkemord:

– Kombinasjonen av fysisk ødeleggelse, politiske uttalelser og sultkampanjen gjør at det er veldig vanskelig å se at det har en annen forklaring.

Øverst: Palestinere sørger utenfor Shifa-sykehuset i Gaza by fredag. Nederst: En israelsk stridsvogn ved gjerdet mot Gazastripen.

Bashar Taleb / Jack Guez / AFP

Men når man prøver å ta folkemord-begrepet i bruk, støter man raskt på problemer.

– Man har inntrykk av at det er første gang noen har oppdaget at folkemord­begrepet er kontroversielt. Men det har alltid vært kontroversielt, sier Stensrud.

Skaper forvirring

Særlig én ting er kilde til forvirring: Det er forskjell på den juridiske definisjonen og hvordan folk flest forstår begrepet.

– Folkemordkonvensjonen var det et kompromiss mellom idealisme og de ulike staters interesser, sier Stensrud.

Den juridiske definisjonen inkluderer for eksempel ikke utryddelse av en politisk gruppe.

Dermed ekskluderes massedrapet på to millioner mennesker i Kambodsja på 1970-tallet, noe mange forskere mener var et folkemord, ifølge Stensrud.

I tillegg krever Folkemordkonvensjonen dokumentasjon av en intensjon om å utslette gruppen. Dette kravet har blitt tolket strengt, ifølge Stensrud:

– Så det er jo litt historiske tilfeldigheter også. Men plutselig sitter man med et begrep som ikke egentlig funker i praksis.

Har anerkjent ett folkemord

ICJ behandler nå flere saker om folkemord, inkludert mot Israel. I en rådgivende uttalelse sa domstolen at det er risiko for folkemord i Gaza.

Men bare én gang har ICJ faktisk anerkjent et folkemord: Massedrapet på 8000 bosniske gutter og menn i Srebrenica i 1995, under Bosnia-krigen.

Dommen kom i 2007. Da hadde behandlingen av saken pågått i 14 år.

– Når noen mener at du må vente på ICJ for å si at nå er det folkemord. Da er det bare Srebrenica som er folkemord. For det er eneste saken som ICJ har uttalt, eller kommer i nærheten av å uttale at det er folkemord, sier Ellen Stensrud.

I tillegg har enkelte stater reservert seg mot ICJs jurisdiksjon i folkemord­spørsmål. Det vil si at ICJ ikke kan behandle påstander om at disse landene har brutt folkemord­konvensjonen.

– Hadde Israel reservert seg, så hadde man ikke hatt en sak, sier Stensrud.

Forholder seg til et folkemord

NRK har lagt frem kritikken for regjeringen og spurt hvorfor de mener at det er ICJ som må vurdere om Israel begår et folkemord i Gaza.

Statssekretær Andreas Motzfeldt Kravik (Ap) i Utenriksdepartementet svarer ikke direkte på spørsmålet.

Men han understreker at Norge, på bakgrunn av ICJs rådgivende uttalelse, nå forholder seg til situasjonen som om det er folkemord.

– Det innebærer at vi har foretatt grundige gjennomganger for å forsikre oss om at vi ikke på noen som helst måte kan hevdes å bidra til brudd på Folkemordkonvensjonen, skriver Kravik i en e-post til NRK.

Men statssekretæren understreker også at det er domstoler, og ikke politikere, som på bakgrunn av beviser skal vurdere forbrytelser.

– Norsk engasjement for å få en slutt på de enorme lidelsene i Gaza avhenger heller ikke av en avgjørelse fra ICJ i folkemord-saken, understreker Kravik.

Ellen Stensrud ved Holocaustsenteret er imidlertid bekymret for at diskusjoner om folkemordbegrepet i verste fall kan spore av debatten om hvordan verden burde reagere:

– Om Den internasjonale domstolen om ti år kommer til at sultkampanjen mot palestinerne er folkemord, eller om det var en krigsforbrytelse, spiller jo egentlig ingen rolle for de som dør av sult. Det er jo like ille uansett.

Interessert i utenriks? Hør utenriksredaksjonens podkast: