Fikk hjelp med babyens søvnproblemer: – Det bare eskalerte og ble verre

3 hours ago 3

Babyen våknet hver time på natten. Til slutt var foreldrene Johanne og Markus så utslitte at søvnløsheten gikk på helsen løs.

Oppdatert lørdag 6. desember kl. 06:20

Babyen til Johanne Refseth og samboeren Markus Dines Knudsen slet med å sove.
Etter ni måneder ble sønnen utredet for søvnproblemer, og foreldrene fikk støtte og råd gjennom forebyggende lavterskeltilbud.
Refseth, som også er kjent som «Psykolog med sovepose» har delt erfaringene med sine 109.000 følgere på Instagram, noe som har skapt stort engasjement.

– Det er nesten som tortur å bli vekket hver gang man har sovnet. Det må være grusomt for babyen også, som bare får sovet litt før han våkner og har vondt, sier småbarnsforeldrene Johanne Refseth (41) og samboeren Markus Dines Knudsen (39).

For rundt ett år siden ble de foreldre til sitt andre barn. Lille Jonatan var ekstremt søt, og veldig etterlengtet.

Men ved siden av den nyvunne familielykken, gjorde våkenettene sitt comeback, noe Refseth og Knudsen var innstilt på.

Men sønnen deres sov ikke. Virkelig – han sov ikke.

De første månedene gikk det greit med sovingen, forteller Refseth. Men så gikk han over til å våkne én gang i timen, og derfra ble det mindre og mindre søvn. Da han var rundt åtte måneder gammel, våknet Jonatan én gang i halvtimen.

Strengt skiftregime og madrass på gulvet

Hele familielivet ble påvirket av det som ble den viktigste oppgaven i huset – å få lillebror til å sove.

Nettene innebar strengt skiftregime for mor og far – «Jeg tar de første timene, du de tre neste. Hent meg om det blir for ille». Egen seng funket ikke. Mat roet ned, men så var det på’n igjen.

Den midlertidige madrassen på barnerommet ble værende. Og storesøsteren måtte flytte ut av rommet sitt. Det ble rett og slett for mye som foregikk på naborommet på nattetid.

– Det bare eskalerte og ble verre. Og vi hørte det på skrikingen, at han var lei seg og hadde vondt, sier Refseth.

– Vi leste mange tips om at de «bare skal få lov til å skrike» Men vi tenkte at nei, det gjør vi ikke her. Han hadde åpenbart smerter, i tillegg til at barnerommene ligger vegg i vegg, og eldstejenta skulle på skolen.

– Nok søvn til å gå rundt

Ukene og månedene med lite soving for babyen varte. Men Refseth og Knudsen tenkte at det sikkert ble bedre med tiden.

– Man venner seg til alt, tenkte vi. 2,5 timer, pluss de 40–45 minuttene vi fikk innimellom på natten, var det vi kalte «en god natts søvn».

De hadde ikke fått knekken – ennå. Slik var det å være småbarnsforeldre, tenkte de. Man er jo litt trøtt. Men dagene ble mer og mer påvirket av de søvnløse nettene.

– Alt handlet bare om å få nok søvn til å gå rundt, sier Refseth, som får støtte fra samboeren.

– Vi gikk inn i et slags overlevelsesmodus, og forsøkte bare å finne de små tingene som virket for å komme oss gjennom dagen, sier Knudsen.

Han var i pappapermisjon, men med fullstendig søvnløse netter hadde han ikke energi til noe annet enn å sørge for å få en dupp på sofaen i løpet av dagen.

– Man har null overskudd. Det blir vanskelig å være den forelderen man gjerne vil være, sier Knudsen.

Da skjønte Refseth at de måtte ta grep.

– Du kunne ikke gå rundt og være så utslitt. Det gikk ikke, sier hun, og titter bort på samboeren.

Også hun merket at situasjonen tærte på kroppen, og det mentale.

I september, etter 9–10 måneder med stort sett søvnløse netter for både baby og foreldre, åpnet Refseth derfor opp om situasjonen med en kollega, som skjønte alvoret.

Hun og Markus fikk tydelige, konkrete tips, i en punktliste.

Rådene de fikk

1. Få sykemelding til den med permisjon, sånn at den andre kan ta over noen timer så den som ikke sover på natten kan sove litt lenger på morgenen.

2. Ta kontakt med akutthjelpen i kommunen for å få hjelp når vi bare er én forelder hjemme.

3. Få utredet baby for fysiske problemer.

4. Ta kontakt med psykisk helse, barn-, unge, og familie, for å få hjelp til søvn.

Søvnveiledning og utredning

Først skulle de skaffe sykemelding til den av dem med permisjon. At den som tok hånd om babyen fikk sove ut på morgenen, var alfa omega for å igjen få hodet over vannet, i en tid der søvnløsheten var begynt å gå på helsen løs.

Gjennom utredning ble det klart at sønnen hadde stille refluks, noe som kunne være årsak til søvnproblemene. Jonatan skulle få medisiner, samtidig som det ble slutt på å gi ham mat om natten.

– Det ble en natt med skriking fordi han var så vant til å få mat idet han våknet. Men så roet det seg. Det merket vi. Det var en kjempeforskjell, sier Refseth.

SOVER GODT: Etter konkrete råd og hjelpetiltak, sover Jonatan endelig natten gjennom, til foreldrenes store glede. Foto: Hallgeir Vågenes / VG

Deretter fulgte søvnveiledning gjennom et lavterskeltilbud i kommunen, og avlastning gjennom akutthjelpen de døgnene det bare var én voksen i hjemmet. Sistnevnte ga mulighet for å hente seg inn mentalt og fysisk.

– Det var fantastiske tiltak. Vi fikk mulighet til å hente oss inn igjen, samtidig som vi fikk gode og konkrete tilbakemeldinger fra en fagperson når det gjaldt søvnrutiner, sier Refseth.

Paret fikk nye søvnrutiner de skulle følge. Selv om de var litt skeptiske i starten, endte det godt.

For etter en stund sov gutten. Og huset var igjen stille om nettene.

– Det var helt crazy. Jeg sto og lyttet ved døren gjennom hele natten, nesten bekymret for om det var noe galt, sier Refseth, og forteller at Jonatan nå sover gjennom natten, ofte helt til klokken seks.

– Vi kan legge oss samtidig, lese noen sider av hver vår bok og faktisk ha en samtale om dagen som har vært, ler Refseth.

At sønnens søvnproblemer ble løst, var også viktig for parforholdet. Med lite søvn, kunne det bli mer gnisninger, og det er ikke alltid lett å være en god utgave av seg selv, samtykker de.

– Fortvilende og ensomt

– Det er helt normalt at søvn blir en utfordring for barnefamilier i perioder. Men av og til kan situasjonen bli såpass fastlåst at det er behov for mer intensiv hjelp rundt søvn, og da er skreddersøm viktig, sier familieterapeut og sykepleier Erle Katina Engelstad.

Hun jobber i Psykisk helse, barn og unge med familier, et forebyggende tiltak i Bærum kommune, som blant annet gir støtte ved komplekse søvnvansker. Her fikk Refseth og Knudsen god hjelp gjennom lavterskeltilbud.

– Når bør man oppsøke hjelp?

– Når det blir mindre og mindre søvn på både barn og foreldre, uansett hva man prøver å gjøre med det. Når barna er slitne, og foreldrene lettere blir sinte og nedstemte, eller strever med å fungere som normalt i hverdagen. Da er det tegn på at ting eskalerer og at man bør oppsøke hjelp, sier Engelstad.

Erle Katina Engelstad

Familieterapeut og sykepleier

Med god kartlegging av hele barnets døgn, kan de lage en plan som på sikt kan tilrettelegge for bedre søvn, både for barn og voksne, forteller hun.

– Men vi ser også på mat og andre rutiner, for det er mye som spiller inn på søvn. Vi kan også opprette dialog med fastlege, og se om det er nyttig med sykemelding i en kort periode, eller foreslå utredning av barnet for å finne ut om det er somatiske årsaker til søvnproblemene.

Å slite med søvn over lengre tid kan oppleves som svært fortvilende og ensomt, sier familieterapeuten.

– Flere foreldre kan bli møtt av omgivelsene med «dere har små barn, det er bare sånn det er». Og det kan oppleves veldig bagatelliserende og isolerende når det står på som verst. Det å bli møtt med forståelse er et viktig, første steg i å gjøre situasjonen bedre, sier Engelstad.

Ville du bedt om hjelp dersom babyen din slet med å sove?

aJa, det tror jegbNei, det hadde jeg ikke gjortcVet ikke

Delte på Instagram

Refseth står bak Instagram-kontoen «Psykolog med sovepose». For 109.000 følgere deler psykologen fagkunnskap, turinspirasjon og enkle råd for å takle stort og smått i livet.

Ikke alle er kjent med at det finnes slike hjelpetilbud for småbarnsfamilier, tror tobarnsforeldrene.

Derfor delte Refseth et innlegg på Instagram om den vanskelige søvnsituasjonen og rådene hun og samboeren hadde fulgt. Da fikk hun et drøss med tilbakemeldinger fra engasjerte følgere.

– Det virker som om mange foreldre blir møtt med at «alle sover dårlig». Flere hadde opplevd å ikke bli tatt på alvor, og hadde ikke fått utredning for om det kunne være årsaker til at barnet slet med søvnen.

– Så var problemet løst

Helsevesenet må skille mellom litt dårlig søvn i en periode og vedvarende søvnproblematikk, sier Refseth.

– Alvorlig søvnmangel kan gi både angst og depresjon, og forverre allerede eksisterende, mentalt strev. Det er også en risikofaktor i forhold til vold mot barn.

Alt dette kan forebygges med gode tiltak, sier psykologen.

20–40% sliter med søvn

– Grovt sett er det mellom 20 og 40 prosent av barn som strever med symptomer på varig søvnløshet som går utover enkeltstående, dårlige netter. De kan streve med å sovne om kvelden, ha mange eller lange oppvåkninger i løpet av natten eller våkne tidlig på morgenen, sier Filip Drozd.

Han er forsker og fagansvarlig i seksjon for sped- og småbarn i RBUP, Regionsenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør.

Det trengs mer kunnskap om barn og søvn, både hos foreldre og helsepersonell, sier Drozd.

Derfor har RBUP et eget søvnteam, der forskere og klinikere de siste fem årene har jobbet med et digitalt søvnbehandlingsprogram kalt «Sov Godt», som nå prøves ut i et utvalg kommuner.

– Sammen med ansatte på helsestasjonen, der de fleste småbarnsfamilier får oppfølging, kan foreldre få trygg og kunnskapsbasert veiledning om søvn, sier han.

Så langt har i overkant av 15 kommuner tatt i bruk programmet, og rundt 80 ansatte på helsestasjoner har fått oppfølging. I utvikling av metodene, har RBUP benyttet forskning og erfaringer ute i helsetjenesten, samt innspill fra foreldre, forteller Drozd.

– Retter programmet seg også mot foreldres eventuelle søvnproblemer?

– Ikke direkte, men god søvnhelse er viktig, og søvn påvirker hver eneste celle i kroppen. Om barnet sover dårlig, vil det kunne gå utover foreldrenes samspill med barnet og føre til større svingninger i følelser og humør, sier Drozd.

Søvnbehandlingsprogrammet «Sov Godt»

«Sov godt» er et veiledet, digitalt selvhjelpsprogram for småbarnsforeldre med søvnutfordringer (for barn mellom 6 måneder og 3 år).
Programmet er primært til bruk for helsesykepleiere på helsestasjonen, og for psykologer, familieterapeuter eller tilsvarende i førstelinjetjenesten.
Sammen med helsepersonell, jobber foreldre med å kartlegge barnets søvn og fylle ut søvndagbok.
Deretter følger tilbakemelding og kunnskap om søvn- og søvnsykluser, før det jobbes med å få på plass fungerende søvn- og leggetidsrutiner.
De nye tiltakene blir vurdert med helsepersonell, og er det behov for mer hjelp med søvnutfordringene, kan man gå videre og se på ytterligere tiltak.
«Sov godt» er utviklet av RBUP, -regionssenter for barn og unges psykiske helse, Helseregion Øst og Sør. RBUP er et offentlig kompetansesenter, som jobber på oppdrag fra Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Sov godt-programmet kan være til hjelp med innsovningsvansker, nattoppvåkninger og forskyvninger i døgnrytmen.

Kilde: RBUP

Publisert: 06.12.25 kl. 06:20

Read Entire Article