Forsker om europeiske soldater til Ukraina: – Fryktelig risikabelt

Frankrike og Storbritannia står i spissen for planer om å få europeiske soldater på bakken i Ukraina dersom det blir fred. Hensikten er å sikre at Russland ikke går til nye angrep.

Norge har så langt ikke meldt seg på. Rundt ti andre land vil stå klare til å sende styrker til Ukraina, skriver Bloomberg.

– Det virker ikke helt gjennomtenkt, slik jeg ser det. Det ville være fryktelig risikabelt, sier forsker ved NUPI, Julie Wilhelmsen til NRK.

– Ikke enighet

Frankrikes president Emmanuel Macron og Storbritannias statsminister Keir Starmer leder «koalisjonen av villige land».

Siden i vinter har de jobbet for at europeiske nasjoner skal bidra inn i en styrke i Ukraina, dersom det skulle bli en varig fred i landet.

Macron sa allerede da at det ikke var enighet om en slik plan, og at ikke alle Ukrainas allierte vil ta del i en slik styrke.

Norge har ikke tatt stilling til saken.

– Det viktigste vi kan gjøre for sikkerhetsgarantier akkurat nå, er å sørge for at Ukraina kan forsvare seg selv, sa statsminister Jonas Gahr Støre til Aftenposten onsdag.

– Vise solidaritet

Wilhelmsen tror motivasjonen bak forslaget til de europeiske lederne er å vise solidaritet med Ukraina. I tillegg handler det om å følge opp argumentene for hvorfor de har bidratt med å bevæpne Ukraina siden krigen startet.

– De har fremhevet at krigen handler om å sikre «vårt» demokrati, men først og fremst om å forsvare suverenitetsprinsippet, sier forskeren.

Det har vært viktig for europeiske ledere å markere at det er uaktuelt at noen forsyner seg av et annet land. De ønsker ikke at Russland og andre stormakter skal tro at de kan ta seg til rette.

– Når europeiske ledere så lenge har indikert at et større europeisk «vi» står på spill dersom man gir inn for Russland, følger bidraget i form av styrker i Ukraina ganske logisk, forklarer Wilhelmsen.

Samtidig har man hele tiden handlet på en måte som begrenser dette til en krig mellom Russland og Ukraina. Nato-landene har gjort alt for å unngå en direkte konflikt mellom Russland og Nato.

– Hvorfor har de ikke trådt inn? De har ikke vært villige til det, og Biden-administrasjonen var i hvert fall ikke det. Nå er de mer villige, men en slike styrke vil jo være enda mer risikabel når man har en enda mindre sikker ryggdekning fra Trumps USA, sier forskeren.

Fare for nye angrep

Det europeiske forslaget ble diskutert og fikk i utgangspunktet støtte av Donald Trump, da den amerikanske presidenten tok imot Zelenskyj og europeiske ledere i Washington i forruge uke.

Trump var tydelig på at USA ikke kommer til å sende soldater, men hintet om at amerikansk luftvern kan være aktuelt.

Den europeiske planen avhenger av at amerikansk militærmakt støtter opp om den, men slike garantier foreligger ikke nå.

Dersom Europa likevel skulle gå videre med planen, vil konsekvensene kunne bli store.

For selv om oppdraget til europeiske soldater vil være å opprettholde fred, er det en overhengende risiko for at Russland angriper igjen.

– Dersom en fredsavtale brytes, og det er tropper fra europeiske Nato-land på bakken i Ukraina, så utløses det sannsynligvis en krig mellom Russland og Nato, sier Wilhelmsen.

Potensielt i direkte konflikt

Det ville igjen utløse artikkel 5, som handler om at angrep på ett Nato-land er et angrep på alle medlemmene i alliansen.

– USA er da forpliktet, men det er jo ikke Trump nødvendigvis interessert i å hedre, sier Wilhelmsen, og forklarer at de europeiske landene vil stå svakt, om USA ikke bakker dem opp.

Et annet stort spørsmål er om europeere flest ønsker å aktivt bli dratt inn i konflikten.

– Det er veldig problematisk, for vi er jo ikke egentlig blitt spurt om vi faktisk er villige til å havne i en krig med Russland, sier Wilhelmsen.

– Én ting er å bevæpne, men en helt annen ting er å sette tropper på bakken, og så potensielt komme i en direkte konflikt med Russland, sier forskeren.

Uaktuelt for Russland

Wilhelmsen stusser også på premisset.

Moskva har vært veldig tydelig på at Russland ikke vil akseptere europeiske styrker på bakken, og at en slik handling vil bli tolket som et Nato-nærvær.

Hovedårsaken Russland oppgir for å ha gått til krig mot Ukraina, er nettopp å hindre et slikt nærvær.

Mange, også den amerikanske presidenten, tviler på at Putin vil ha fred.

– Hvordan kan forslaget om europeiske soldater på bakken i kjølvannet av en fredsavtale motivere Putin til fredsforhandlinger?

– Jeg er ganske sikker på at de kommer til å si at det er uakseptabelt for dem. Gitt den situasjonen Russland er i dag, hvor de føler seg ganske selvsikre, så kommer de til å avvise et slikt forslag.

– Myntet på Trump

Hun mener forslaget om europeiske soldater i Ukraina derfor virker urealistisk.

– Gitt at europeiske ledere også vet dette, hvorfor jobbes det så hardt med denne planen?

– Det må jo være fordi de på en måte er fanget av sin egen retorikk og sine løfter overfor Ukraina. De har jo også hele veien matchet Zelenskyjs utspill om at hele territoriumet, både skal og kan komme tilbake på ukrainske hender, sier Wilhelmsen.

Forskeren ser også en annen forklaring, nemlig at forslaget kan være myntet på den amerikanske presidentens ører. Hans tydelige krav er at Europa tar mer ansvar for europeisk sikkerhet.

– Det er nærliggende å tenke at det kanskje er et utspill for å holde Trump inne med dem, og vise at de leverer nå. Akkurat som mange av Putins utspill er nettopp myntet på å nettopp holde Trump varm.