Første rentekutt på åtte år i Sverige

Prisveksten har pekt i riktig retning for den svenske sentralbanken, som hadde åpnet for rentekutt innen sommeren.

Sveriges sentralbanksjef Erik Thedéen. Foto: TT NEWS AGENCY / Reuters / NTB

Saken oppdateres.

Riksbanken setter ned renten til 3,75 prosent.

Dette er det første rentekuttet i Sverige siden man begynte med hevinger i kjølvannet av coronapandemien. Sist Riksbanken satt ned renten var i februar 2016. Forrige rentejustering var økningen i september i fjor.

Sverige er dermed tidligere ut med rentekutt enn både Norge, Den europeiske sentralbanken, USA og Storbritannia.

På forhånd var det helt åpent om den svenske sentralbanken skulle sette ned renten eller ikke.

Blant økonomene var det et lite flertall som trodde det skulle bli kutt, ifølge anslag Bloomberg har hentet inn. Markedsprisingen tilsa rundt 70 prosent sjanse for kutt.

Tidligere i år åpnet Riksbanken for at styringsrenten kunne settes ned i løpet av første halvår, gitt at utsiktene for prisveksten fortsetter å være gunstige. På det forrige møte i mars uttalte sentralbanken at det med gunstige utsikter trolig kunne skje i mai eller juni.

Lavere prisvekst

Prisveksten i Sverige har, med unntak av et hopp i januar, roet seg jevnt og trutt det siste året.

I mars lå inflasjonen på 4,1 prosent, målt mot samme tid i fjor.

Samtidig var prisveksten sett bort fra renteendringer (KPIF) nede på 2,2 prosent. Det er denne den svenske sentralbanken er mest opptatt av. KPIF uten energivarer falt til 2,9 prosent i mars. Inflasjonstallene for mars var tydelig lavere enn sentralbanken hadde sett for seg.

Som i Norge er inflasjonsmålet til Riksbanken prisvekst på to prosent over tid.

«Summen taler for rentekutt»

Siden rentemøtet i mars har «den underliggende inflasjonen vært klart på nedsiden av Riksbankens anslag, samtidig som BNP-tallene vitner om at en mild resesjon har gått over i stagnasjon – slik sentralbanken hadde ventet», påpekte sjeføkonom Kjersti Haugland i dagens morgenrapport fra DNB Markets.

Svensk økonomi gikk tilbake 0,1 prosent i første kvartal, ifølge statistikkmyndighetenes foreløpige beregninger av brutto nasjonalprodukt (BNP).

Haugland trakk også frem at en videre økning i arbeidsledigheten peker i retning av rentekutt.

Press på den svenske kronen på grunn av forventninger om forsinkelse i rentekuttene fra USA kunne på den annen side være et argument for å avvente, ifølge DNB-økonomen. Sverige har som Norge slitt med svak valuta i lengre tid.

Marius Gonsholt Hov, sjeføkonom i Handelsbanken, trakk også frem hensynet til svenskekronen som et argument for å ikke sette ned renten, men skrev i dagens morgenrapport at «summen av faktorer siden sist rentemøte taler for et kutt».