– Jeg har aldri vært ordentlig bekymret for Europas sikkerhetssituasjon før. Nå er jeg det. Og grunnen til det er at det er en uforutsigelighet over Trumps Amerika som vi aldri har sett maken til.
Midt i dette blir Norge stående igjen mer og mer isolert, frykter forsker og direktør ved Fridtjof Nansens Institutt, Iver B. Neumann.
Mens Trump holder Europa utenfor fredsforhandlinger mellom Russland og Ukraina, og tilliten til Nato svekkes, er Norge ikke invitert til hastemøter om europeisk sikkerhet i EU.
– Et lite land som Norge må ha allierte. Jeg må si at jeg er forbauset over at lederne av begge de to partiene som liksom skal være statsbærende i landet, Høyre og Arbeiderpartiet, sier at vi ikke skal diskutere EU-medlemskap.
Neumann mener det ikke går an å ha en sikkerhetspolitisk debatt nå, uten å snakke om forankringen til Europa.
– Den eneste måten å være med på konsolideringen av europeisk forsvar nå, er å være EU-medlem. Å ikke begynne på denne debatten, det er rett og slett slett lederskap.
Ap: Mulig uten EU-medlemskap
Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) sier i en uttalelse til NRK at regjeringen er enig i at Europa bør ta større ansvar for sikkerheten på eget kontinent.
– Dette er fullt mulig uten at vi må søke medlemskap i EU, og derfor er jeg ikke enig med Neumanns premiss. Jeg opplever heller ikke at støtten til et selvstendig europeisk forsvar er særlig stor i EUs medlemsland, sier Eide.
NRK har også vært i kontakt med Høyre.
De har blitt forelagt Neumanns uttalelser, men har ikke hatt mulighet til å kommentere dem søndag.
EU i krisemøter med Norge på sidelinjen
Europa får altså ingen plass ved forhandlingsbordet når USA forhandler fred mellom Russland og Ukraina. Men Europa vil bli holdt orientert, uttalte USAs spesialutsending for Ukraina, Keith Kellogg.
De to presidentene Trump og Putin skal treffes for forhandlinger om Ukraina.
Foto: AFPSamtidig oppfordret Kellogg europeiske land til å bidra med konkrete forslag og militær støtte i stedet for å fokusere på deltakelse i forhandlingene.
Responsen på dette er flere hastemøter i EU. Søndag morgen holdt EUs utenriksministere et uformelt møte i München.
Mandag ettermiddag har Frankrikes president Emmanuel Macron invitert til toppmøte i Paris med deltakelse fra Frankrike, Storbritannia, Tyskland, Italia og Polen.
Norge er ikke invitert til disse møtene, men vil være representert indirekte gjennom Danmark, som leder samarbeidet mellom de nordiske og baltiske landene.
Får være med på noe, men ikke alt
– Europeiske ledere møtes ofte for å prøve å finne en felles strategi. Norge må liksom henge seg litt på, vi er ikke med der de store strategiske beslutningene om Europas forhold til USA og Ukraina avgjøres. Og det er jo uheldig.
Det sier forsker for sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, Karsten Friis. Han er enig med Neumann i at debatten om EU-medlemskap igjen burde tas opp.
Forsker for sikkerhets- og forsvarspolitikk i Europa, Karsten Friis, sier at forskere ser at EU som en sikkerhetspolitisk aktør er på vei til å bli viktigere.
Foto: Øyvind Bye Skille / NRK– Utfordringen er at vi får være med på noe, men ikke på alt. Og det er litt tilfeldig. Fra et sikkerhetspolitisk ståsted er det sterke argumenter for at Norge bør være med.
Han mener det kan bli mer krevende for oss å stå på utsiden. Derfor er det en enda større grunn til å ta opp debatten nå.
– Hvis alle gjør som Norge, så ville det stått veldig dårlig til. Hvis ingen var med i EU, ville vi slitt veldig.
Mener Nato henger i en tynn tråd
Før innsettelsen av Trump gikk republikanske og demokratiske senatorer sammen for å sikre USAs Nato-medlemskap. De gikk inn for at det kreves to tredels flertall i Senatet for å ta USA ut av forsvarsalliansen.
Trump hadde nemlig sagt at han var interessert i å trekke USA ut av Nato i sin andre periode.
– Nå er han i sin andre periode. Og han viser med all tydelighet at han ikke forstår dette med venner og allierte. Så Nato henger i en tynn tråd, sier forsker Iver B. Neumann.
– Men to tredels flertall? Det får han vel ikke til?
– Faren er ingen formell utgang fra Nato for USA. Faren er at Trump fortsetter å si ting som at «Putin kan bare ta europeiske land som betaler mindre enn 2 prosent til sitt forsvar for min del».
Det betyr at tilliten som enhver allianse er avhengig av svekkes. Og at Natos avskrekkende virkning svekkes. Når dette blir det etterlatte inntrykket, kan Russland lett begynne å lure på om det er noen grunn til å frykte Nato, mener Neumann.
Zelenskyj: – Europa trenger egen hær
Under sikkerhetskonferansen i München denne helgen, foreslo Ukrainas president, Volodymyr Zelenskyj, at Europa etablerer en egen europeisk hær slik at Europa blir mindre avhengig av USA.
Samtidig har Russland og USAs utenriksministere og presidenter avtalt seg imellom å opprettholde kontakten. Dette har skapt usikkerhet rundt Ukrainas rolle i fremtidige forhandlinger.
USAs visepresident J.D. Vance sammen med USAs Ukraina-utsending Keith Kellogg.
Foto: APStarmer: – Vi må holde Europa og USA samlet
Storbritannias statsminister Keir Starmer sier at landet hans vil jobbe for å sikre at USA og Europa står samlet, og at man ikke må la interne splittelser avlede oppmerksomheten fra ytre fiender.
Han understreket at Europa må ta en større rolle i Nato mens man samarbeider med USA for å sikre Ukrainas fremtid og møte trusselen fra Russland.
BBC melder at Starmer er ventet å delta på et uformelt toppmøte om Ukraina i Paris mandag ettermiddag.
Interessert i utenriks? Hør mer fra NRKs utenriksredaksjon:
Publisert 16.02.2025, kl. 22.55