– Han tok fra meg stemmen min

1 day ago 4

Helene Bøksle har ikke våget å synge musikken sin offentlig siden 22. juli 2011.

Nå skal hun fremføre sanger hun ikke har rørt på mange år.

Etter terrorangrepet mot regjeringskvartalet og Utøya, fikk nemlig Helene vite noe som snudde opp ned på livet hennes.

Mens Norge fortsatt var i sjokk over at 77 personer var brutalt drept, begynte telefonen å ringe hjemme hos Helene.

Det hun fikk høre, gjorde henne livredd. Det endret alt.

Stemme med kraft

Så lenge Helene kan huske, har hun sunget. Sangstemmen har alltid vært der, og hun snakker om stemmen som sin beste venn.

Som liten jente var det langt til nærmeste nabo. Det betydde at hun kunne synge så ofte og høyt hun bare kunne.

– Jeg sang sånn at det ga gjenklang på den andre siden av fjorden. Jeg husker at jeg lekte med den klangen i timevis.

Helene Bøksle utviklet en stemme med kraft. Stemmen og sangen ble både yrket og livet hennes. Selv har hun aldri følt at det har vært noe valg, synge er noe hun må.

Et stort gjennombrudd skjedde i 2008. Da ble den norske spillsuksessen «Age of Conan: Hyborian Adventures» lansert, med Helenes stemme på lydsporet.

Helene Bøksle fremførte musikken fra spillet under lanseringen av det norskutviklede dataspillet "Age of Conan" som ble feiret med stor fest i Holmenkollen tirsdag kveld. Det var bygget en vikingeleir, og Turboneger var det musikalske alibiet for de mange "troende" denne kvelden.Foto Jarl Fr. Erichsen / SCANPIX

Musikken er melodiøs, og har tekst på gammelnorsk. Tidvis er musikken sart og nærmest sakral, andre ganger er det kraftfullt med pulserende rytmer. Helene fikk brukt hele spekteret av stemmen sin.

Komponisten skrev spillmusikken med Helene i tankene, og hun husker følelsen av å komme hjem.

– Det føltes som om noen hadde lyttet og forstått meg, og jeg husker følelsen av «Yes, det er sånn jeg skal synge!».

Helene og stemmen var på vei ut i verden.

– Det var så gøy! Endelig fant jeg musikk som var perfekt for meg og stemmen min. Jeg kunne legge så mye kraft i det jeg bare ville. Det var meg.

I 2011 endret det seg.

Terroristen var fan

Det Helene fikk vite da telefonen ringte etter terrorangrepet der 77 personer ble drept, var at terroristen er en stor fan.

Anders Behring Breivik brukte hennes stemme og musikk i minst en av propagandavideoene sine. Dessuten nevnte han Helene flere ganger i manifestet.

Stemmen, som er Helenes beste venn, er en stemme terroristen beundret.

Han skrev at Age of Conan-musikken er musikk han kan dø til.

Musikken hun har lagt sjelen sin i, ble misbrukt av en massemorder.

Helene satt lamslått tilbake.

– Det var som å få et slag i magen. Jeg klarte ikke å puste skikkelig.

Helene ble redd. Redd for hva folk skulle si, redd for å såre noen, redd for hva folk skulle tro.

Stemmen endret seg. Bestevennen fra barndommen mistet kraften.

Helene sluttet å synge med hele seg.

«– Han tok fra meg stemmen min»

Helene Bøksle

Samtidig hadde mange mistet barna sine. Hvem var Helene Bøksle til å si noe som helst?

Det var ikke noe å si, dermed sa heller ikke Helene noe, bortsett fra å ta avstand fra terroren.

– Jeg er jo ikke noe offer her. Mennesker mistet ungene sine, de mistet livene sine. Det jeg mistet er ingenting i forhold. Virkelig ingenting.

Helene tenkte at misbruket av «Age of Conan»-musikken var så drøyt, at ingen ville høre den musikken igjen noensinne.

Dermed valgte hun å omfavne en helt annen type musikk.

De siste årene har hun sunget julen inn. Det har vært viktig, og julen betyr mye for henne.

Det har vært fint og vakkert, men hun har hele tiden kjent på noe som mangler. Hun har mer å gi enn det hun får vist frem i desember.

– Jeg har sunget fra halsen og opp. Ikke med magen.

Frem til nå. Nå er det nok.

- Jeg er blitt mor, jeg er blitt 45 år. Det er på tide jeg slutter å være redd.

Prosessen

De siste årene har Helene jobbet for å ta musikken og stemmen tilbake.

For å klare det, har hun gjort alt hun har vært redd for.

Hun har tatt frem igjen musikken som ble misbrukt. Hun har børstet støvet av «Age of Conan»-sangene, og fått velsignelse fra spillselskapet Funcom til å spille musikken inn på nytt.

Hun har gjort det hun kan for at musikken der hun fant stemmen sin skal frem i lyset igjen.

Helene vil ha en ny start og gå videre.

Hun har sørget for å få musikken arrangert for orkester. Hun har rettet ryggen, og begynt å lete etter klangen og kraften i stemmen.

Med egne penger har hun gått i studio med Stavanger symfoniorkester.

Nå gir hun ut et nytt album med musikken hun ikke har rørt på 15 år. Med kraft i stemmen og med fullt symfoniorkester presenterer hun en ny versjon av spillmusikken.

Samtidig lanserer spillselskapet Funcom den nyinnspilte musikken i en større oppdatering av «Conan Exiles».

Hun har også gjort det vanskeligste av alt, som hun har vært mest redd for: hun har tatt kontakt med ofre og pårørende etter angrepet.

Dessuten har hun vært på Utøya.

– Jeg har måttet gå inn alle disse dørene jeg har vært så redd for å åpne.

Helene har egentlig ikke våget å gjøre noe av dette. Hva kom hun til å bli møtt med?

Hun var særlig nervøs for å møte Tonje Brenna, som var generalsekretær for AUF den gangen. Hun som overlevde terrorangrepet på Utøya, hva kom hun til å si?

Da de møttes, sa Tonje Brenna at det verste allerede har skjedd. En høyreekstrem terrorist drepte 77 personer den dagen. Og la vekt på hvor viktig det er å huske det som skjedde slik det faktisk var. Det var politisk motivert vold.

Brenna sa også at hun og andre setter pris på at Helene bruker stemmen i kampen mot disse kreftene, fordi det fortsatt er nødvendig.

Helene er full av takknemlighet for hvordan hun er tatt imot.

– Jeg har blitt møtt med så mye varme og respekt.

For Helene er det nå en ting det gjenstår å gjøre.

Hun skal på scenen med musikken hun ikke har fremført på 15 år. Og hun skal synge sangene med hele seg.

8. mai står Helene på scenen med sangene hun mistet. I tillegg til å synge «Age of Conan»-musikken, skal hun for første gang fremføre låten «I rise again». Hun har skrevet teksten selv, og den handler om alt hun har følt på de siste 15 årene.

Flere som opplevde 22. juli står på gjestelisten til konserten. Helene tenker at nå får det briste eller bære.

Med seg på scenen har det hun kaller et helt orkester av venner. Hun skal opptre med Kringkastingsorkesteret, og det er ikke tilfeldig.

Tilbake i 2011 var det nemlig Kork som fikk henne tilbake på scenen.

I den perioden der hun helst ikke ville gå ut av døren, ringte lederen for Kork, og sa: «Helene, du må bli med på minnekonserten i Oslo Domkirke. Du må opp på hesten igjen».

Helene nølte. Det var vel ingen som ville ha henne der?

Kork insisterte. Det endte med at hun sang på minnekonserten som ble sendt på fjernsyn til hele Norge.

Helene følte at hun hadde et helt orkester som støttespillere.

– De holdt meg oppe den gangen, og de holder meg oppe nå også.

I tillegg har støtte fra venner og familie gjort det mulig å trosse all frykten. For et år siden mistet hun faren sin. Før han døde, insisterte han, og sa «Nå må du være modig, Helene».

Det har Helene Bøksle tenkt å være. Uansett hva folk kommer til å si.

For en som har vært så redd, har de siste årene føltes som å hoppe fra timeteren. Igjen og igjen.

– Og jeg er livredd for høyder! Men nå hopper jeg.

Konserten med Helene Bøksle, Kork og Oslo Domkor sendes på NRK TV til høsten.

Read Entire Article