Hvorfor spiser vi lørdags­godt?

– Vi skal vel ikke kjøpe godteri bare fordi det er lørdag?!

Det var lørdag, og min tyske partner og jeg passet niesen vår på 8 år. Mens vi planla dagen, nevnte jeg at vi måtte huske å handle lørdagsgodt.

– LØRDAGSGODT?

Tyskeren slo fullstendig knute på seg.

Han erklærte at dette var det dummeste han hadde hørt. Niesen vår hadde jo ikke gjort noe spesielt for å fortjene belønning den dagen.

Ingen normale mennesker kjøper snop bare fordi det er lørdag. Dette hadde han ALDRI hørt om før.

– Klart vi kjøper snop fordi det er lørdag, sa jeg. Alle spiser jo lørdagsgodt!

Lite visste jeg at tradisjonen har røtter til et menneskelig eksperiment i Sverige.

Lørdag ER godtedagen

Hvem har ikke bedt om sjokolade på en onsdag og blitt møtt med: – Nei, det er ikke lørdag i dag.

Iben på sju år kjenner seg igjen i det.

Hun er vant til å få lørdagsgodt hjemme, og forteller at de fleste hun kjenner får det samme.

Iben får godteri midt i uken iblant, men forteller at det er lørdag som er godteridagen.

Hun kan ikke komme på noen hun kjenner som ikke får godteri på lørdagen.

Som regel får hun 15 biter smågodt, og hun passer selv på at det er riktig antall i posen.

Tall fra matvarebransjen bekrefter at dette er vanlig.

Vi spiser i snitt 24 kilo sukker i Norge i året. Innkjøp av snop og snacks dobler seg når det nærmer seg helg.

Særlig når det gjelder smågodt, er lørdagen vinneren.

Norgesgruppen selger 5 ganger så mye smågodt på lørdager som på en hverdag.

– Det sier vel litt om at lørdag fortsatt er den store godtedagen, sier kommunikasjonssjef i Norgesgruppen, Kine Søyland.

Lørdag er godtedag i Norge, og min tyske partner hadde rett i at det ikke er vanlig i andre land.

Tyskere spiser ikke lørdagsgodt. Ikke engelskmenn heller. Franskmenn har ikke hørt om det, ikke irer, italienere, portugisere eller spanjoler heller.

De fleste i verden spiser faktisk ikke lørdagsgodt.

Bortsett fra svenskene. Lördagsgodis er viktig i Sverige.

Hvorfor skal vi nordmenn og svensker absolutt spise snop bare fordi det er lørdag?

Jeg måtte sjekke, og oppdaget snart at det finnes en forklaring som er både mørk og dyster.

– Det er på tide den fortellingen blir kjent, sier forsker Ingvild Johnsen Brusevold ved UiO. Hun kjenner godt til historien om lørdagsgodtet.

Menneskelige forsøkskaniner

Vi må til Sverige.

På 1940-tallet var hull i tennene et folkehelseproblem i Norden.

«Alle» hadde hull i tennene. Svenskene var bekymret for den dårlige tannhelsen, og bestemte seg for å finne ut hvorfor så mange fikk hull i tennene.

Mange mente at sukker var syndebukken. Det er ikke for ingenting at Thorbjørn Egner skrev om Karius og Baktus. Allerede tidlig på 1940-tallet ante man at loff og sirup var dårlig for tennene.

Helt sikre var man imidlertid ikke.

Derfor fikk en gruppe forskere et helt konkret oppdrag fra den svenske Medicinalstyrelsen, tilsvarende vårt Helsedirektorat. Forskerne skulle finne ut om sukker førte til hull i tennene, eller ikke.

For å finne ut av det, begynte forskere å lete etter en gruppe mennesker de kunne følge over tid. Helst skulle det være en isolert gruppe, som de kunne ha full kontroll over kosten til.

Det er her fortellingen blir bekmørk.

De svenske forskerne gikk nemlig til en institusjon for psykisk utviklingshemmede.

Valget falt på anstalten Vipeholm utenfor Lund.

Mot slutten av 1940-tallet bodde det rundt 1000 mennesker på Vipeholm. Den gang ble de kalt idioter og åndssvake.

Uten at de ble spurt, ble flere av dem deltakere i et ekstremt sukker-eksperiment.

Et utvalg av pasientene begynte å få mye sukker i maten. Kosten varierte fra gruppe til gruppe, den mest ekstreme dietten handlet om å spise store mengder karameller.

Denne gruppen pasienter fikk en spesiallaget type karamell, som var svært klebrig og sukkerholdig. Karamellene skulle spises mellom måltidene, over 20 ganger om dagen.

Sukkertøyet var utviklet for å være vanskelig å svelge, slik at de satt fast i tennene så lenge som mulig.

Noen av dem kunne ikke spise selv, og ble matet med karameller flere ganger om dagen. Forsøkene pågikk i flere år.

– Uhyrlig å tenke på

Etter halvannet år så forskerne tydelige resultater: Alt sukkeret førte til ødelagte tenner.

Særlig den gruppen som spiste karameller mellom måltidene utviklet mange hull. Ikke slike hull vi gjerne behandler hos tannlegen i dag, der tannemaljen har fått en liten skygge.

Nei, disse pasientene hadde gjerne hull gjennom hele tannen, helt ned til tannkjøttet.

Alt sukkeret gjorde at tennene deres råtnet.

Flere pasienter fikk ødelagte tenner, men de fikk ikke tannbehandling mens sukkereksperimentet pågikk.

Tannundersøkelse på Vipeholm på 1950-tallet.

Tannlege på Vipeholm foran en vegg med tannavstøpninger, som sannsynligvis er et resultat av tanneksperimentet.

Tannhelsen til mange av pasientene ble fullstendig ødelagt.

Likevel ble eksperimentet regnet som en stor suksess: Forskerne kunne jo påvise at sukker fører til hull i tennene.

I ettertid har eksperimentene fått mye kritikk, men den gang var det derimot ingen som tenkte at dette var etisk betenkelig. Testingen fortsatte enda en periode, med den svenske sukkerindustrien i ryggen.

Sukkertøyprodusentene likte ikke at sukker fikk skylden for dårlig tannhelse. De ville vite om det gikk an å spise litt sukker en gang iblant.

Dermed fortsatte eksperimentene på de allerede ødelagte tennene i flere måneder.

– Det er helt uhyrlig å tenke på. Dette ville jo aldri skjedd i dag, mener Ingvild Johnsen Brusevold.

Flere år etter at studiene ble avsluttet, kunne de svenske forskerne endelig legge frem resultatene i 1953.

Det ble en liten sensasjon. Studiene ble sett som unike og grundige. Nyheten om at sukker fører til hull i tennene gikk verden rundt.

Lørdagsgodtet ser dagens lys

I Sverige førte studiene til en anbefaling om å redusere godterispising i befolkningen.

Folk ble rådet til å unngå sukker hele uken, bortsett fra på lørdag.

Også i Norge ble folk anbefalt å spise søtsaker bare på lørdagen.

Lørdagsgodtet ble innført.

Regelen om lørdagsgodt spredte seg ikke til noen andre land, men i Sverige og Norge ble det tradisjon.

Norske barn spiste gjerne godteriet mens de hørte Lørdagsbarnetimen på radio.

Senere var det godteri og lørdagsbarne-TV.

I dag sier Iben at hun gjerne kunne spist godteri flere ganger i uken, men hun er fornøyd med avtalen om at hun får 15 biter.

Det har imidlertid hendt at hun ikke har fått alle godteri-bitene. Familien har nemlig en spesialregel:

– Hvis vi sier et banneord, da blir det et godteri mindre på lørdagen.

En revolusjon for helsen

Lørdagsgodtet, samt at fluortannkremen kom, førte til en revolusjon for tannhelsen.

Hull i tennene gikk fra å være et massivt folkehelseproblem, til å bli et problem de fleste kan klare å unngå.

I dag advarer ernæringseksperter om en annen utfordring knyttet til sukker: overvekt.

Siden vi kun spiser godterier på lørdag, er vi vel sunnere, mindre plaget av overvekt og spiser mindre sukker enn folk i andre land. Eller?

Tja. Egentlig ikke.

I løpet av et år spiser den jevne nordmann mer sukker enn den jevne brite. Svenskene spiser mer sukker enn nordmenn, og ligger over snittet i Europa.

Følger vi egentlig rådet om lørdagsgodt i 2024?

Brusevold ved UiO er usikker. Inntrykket er at folk har utvidet til at snacks er lov i helgen, og at helgen gjerne starter fredag og varer til søndag.

– Sukker er ikke bra for verken tenner eller resten av kroppen. Mye hadde vært gjort dersom vi hadde holdt oss til godteri kun på lørdager.

Tilbake til stabeisen av en tysker.

Tallene viser at Tyskland har et mye høyere sukkerkonsum enn Norge. De kunne kanskje trengt en lørdagsgodteregel de også, eller?

Det synes han er å trekke det for langt.

Han mener at jeg bor i et land der vi er hjernevasket til å godta at vi skal spise godteri på lørdager.

Når det er sagt, er han enig i at det er smart å begrense mengden snop og snacks, og at det kanskje er lurt å bare spise det en gang i uken.

Men ikke tale om at det skal skje bare fordi det er lørdag.

Kilder i saken:

Statistisk Sentralbyrå, Helsedirektoratet, Store Norske Leksikon, Elin Bommenel: «The Sugar Experiment». P1 Dokumentar: «Vipeholmanstalten», Sydsvenska Medicinhistoriska Sällskapet.