Ikke nok mat til de fattige

Lange matkøer er blitt den nye normalen i velferdsstatenvelferdsstatenVelferdsstat: En velferdsstat er et land der staten tar ansvar for innbyggernes velferd gjennom tjenester som helse, utdanning og økonomisk støtte. Norge. Det viser en fersk rapport fra FafoFafoFafo: Fafo er et forskningsinstitutt i Norge som utfører samfunnsvitenskapelig forskning, ofte relatert til arbeidsliv, velferd og levekår..

Tilbudet om matutdeling i Norge har stabilisert seg på et høyt nivå, melder instituttet.

«Matutdeling fremstår dermed ikke som et midlertidig krisetiltak, men som et institusjonalisert og varig innslag i det norske velferdssamfunnet», står det i rapporten.

Da matutdelingssystemet første gang ble kartlagt i 2023, handlet debatten om hvorfor matkøene vokste.

Den gang ble det forklart med dyrtid og krigen i Ukraina.

I 2026 handler den om noe mer alvorlig: At køene har blitt permanente, mens hjelpen som gis, krymper.

LITE OVERSKUDDSMAT: Dagligvarebransjen har mindre mat å gi bort nå enn for noen år siden. Bildet er tatt hos frelsesarmeens Slumstasjon i Oslo i 2022. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

Seks av ti utdelinger klarer ikke lenger å dekke matbehovet. Flere må sende folk tomhendt hjem.

Det er blitt mindre overskuddsmat.

Dagligvarebransjen tilstreber redusert matsvinn og selger heller unna mat som er i ferd med å gå ut på dato, enn å gi det til matutdelinger.

Matutdelere forteller at det er vanskeligst å få tak i middagsmat, kjøtt, egg og pålegg.

Samtidig har stadig flere ikke råd til å supplere lageret med egne matinnkjøp, slik tilfellet var for tre år siden.

I tillegg har stadig flere innført strengere kriterier for å dele ut mat

Det kan være nødvendig, men det er også vilkårlig. For det finnes ingen felles kjøreregler.

I sum betyr det at et stort antall mennesker i Norge har gjort seg avhengig av et sårbart tilbud drevet av frivilligheten.

Et tilbud som er blitt et «NAV-light».

Et system på siden av det offentlige sikkerhetsnettet.

Det er et tegn på at regjeringen har sviktet i sin rolle.

Og det viser politisk unnvikelse: Når matkøene blir varige, er det ikke lenger snakk om krisehjelp, men om strukturell fattigdomstrukturell fattigdomStrukturell fattigdom: Strukturell fattigdom refererer til vedvarende fattigdom som er et resultat av samfunnets økonomiske og sosiale strukturer, snarere enn individuelle valg. som skyves over på frivilligheten.

En av gruppene som er sterkt representert, er ukrainske flyktninger.

40 prosent av alle som hentet mat fra matutdelingen i 2025, har bakgrunn fra Ukraina.

Felles for dem som står i matkøen, er at de er fattige.

Dette er folk med varig lav inntekt, folk utenfor arbeidslivet; tre av fire mottar NAV-hjelp, flere enn før er eldre, flere er enslige, og like mange som før er enslige forsørgere, viser FAFO-rapporten.

Når matkøer nå er blitt permanente, er det tid for å tenke nytt.

Her har vi kanskje noe å lære av danskene.

Den danske regjeringen har nylig vedtatt målrettet økonomisk støtte til familier og pensjonister med lav inntekt.

Ordningen heter «matvaresjekken».

Til en samlet sum på 4,5 milliarder danske kroner, fordelt på hundretusenvis av barnefamilier og pensjonister. 5000 kroner i året til førstnevnte, 2500 kroner til pensjonistene.

Kanskje ikke all verden, men alle monner drar.

Og best av alt:

Ingen oppmøte hos «Nav», ingen skjemaer å fylle ut, skattefrie penger rett på konto.

I Norge vitner matkøene om at de statlige ordningene for inntektssikring ikke fungerer optimalt.

Papirmøllen for å få matpenger fra Nav er antagelig for omfattende.

Særlig for nyankomne og andre ressurssvake.

Men det var ikke slik daværende arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna så det i 2023.

Hun lurte på om folk henter gratis mat for å bruke penger på andre ting.

«Står du i matkø fordi du kan, eller står du i matkø fordi du må», spurte hun i avisen Vårt Land.

Det kan hende at enkelte står i matkø fordi de kan og ikke fordi de må.

For andre har det kanskje blitt mindre skambelagt å søke slik hjelp.

Men når nesten én av fem barnefamilier på sosialhjelp må oppsøke matutdeling for å få nok mat, er det ikke et spørsmål om prioriteringer.

Det er et systemproblem.

Det handler om en velferdsstat som ikke klarer å gi landets fattige den verdigheten de har krav på.

MANGLER MIDDAGSMAT: Frivillige opplyser i FAFO-undersøkelsen at de ikke får tak i nok mat som kjøtt og middagsmat og har begynt med rasjonering. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB

I Danmark skylder man ikke på at folk har begynt å prioritere feil.

Danske myndigheter erkjenner de økte matprisene og levekostnadene, og hvordan de rammer de med lav inntekt hardest.

De gjør noe med det uten å påføre mottagere skam.

Det er ikke veldedighet. Det er statlig ansvar.

Her hjemme vet vi nå at matkøene er blitt permanente.

Da er det ikke lenger frivilligheten og næringslivet som svikter, men staten.

Dette er en kommentar. Kommentaren gir uttrykk for skribentens holdning.