Kjønnsbalanse i styrer: Kreative løsninger kan gi høy risiko

Foto: JOHANNES EISELE / AFP

Mange selskaper tilpasser seg nå kravene om kjønnsbalanse i styrer. Enkelte velger kreative løsninger. Det kan skape uønskede effekter.

Dette er en kronikk

Fra og med årsskiftet trådte de nye kravene til kjønnsbalanse i styrer i kraft. Etter intensjonen skal dette sikre økt kjønnsbalanse i norske styrer – et grep som noen oppfatter som nødvendig likestillingspolitikk, og andre som statlig overstyring av private virksomheter.

Uansett ståsted: Regelverket er vedtatt, og konsekvensene er reelle.

Mange er på overtid, og flere kommer etter

Ved nyttår ble tusenvis av selskaper omfattet av de nye kravene. Det er fortsatt over 1000 selskaper som ikke har tilpasset seg, og risikerer å ha et styre i strid med loven. Dette medfører at styret ikke er gyldig valgt. Et styre som ikke er gyldig valgt, har ikke myndighet til å representere selskapet utad eller foreta rettslige handlinger på vegne av selskapet. I ytterste konsekvens kan selskapet bli tvangsoppløst.

Neste bølge av selskaper omfattes allerede 30. juni – og mange av dem er nå i ferd med å bestemme seg for hvordan de skal innrette seg.

Tre strategier – og én særlig risikabel

Selskap som er omfattet av de nye kravene til kjønnsbalanse i styrerommet, har ulike tilnærminger til hvordan kravene skal møtes. Vi ser i praksis følgende tre hovedstrategier:

1. Endret styresammensetning, slik at kjønnsbalansen er i tråd med loven.
2. Reduksjon av styrets størrelse til to personer, slik at kjønnskravet ikke utløses.
3. Flytting av reelle styrefunksjoner til et rådgivende organ, mens det formelle styret reduseres til to personer.

En av de mest åpenbare negative effektene ved å redusere antall styremedlemmer er at selskapet risikerer å miste verdifull kompetanse på styrenivå. Et mindre styre betyr færre perspektiver og mindre ekspertise, noe som kan svekke beslutningsprosessen. I tillegg kommer mangfolds-argumentet; mangfold i styret er ikke bare et spørsmål om kjønn, men også om ulike faglige bakgrunner, erfaringer og synspunkter. Et redusert antall medlemmer kan dermed medføre at selskapet går glipp av verdifulle innsikter og kompetanse som kunne ha styrket selskapets strategi og drift.

Det tredje alternativet kan fremstå som en fornuftig løsning hvor de negative effektene ved kun å redusere antall styremedlemmer dempes – men det kan få utilsiktede juridiske konsekvenser.

Når makt og ansvar ikke følger hverandre

Et velfungerende styre kjennetegnes ved at det sørger for en god forvaltning av selskapet og forsvarlig organisering av virksomheten, og på denne måten ivaretar selskapets interesser og formål. Styret er pålagt å holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling og plikter, og påse at selskapets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll. Styret skal videre påse at selskapet har en egenkapital og likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten, og i nødvendig utstrekning fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret må makte å fatte nødvendige beslutninger og dermed ha tilstrekkelig kunnskap, ferdigheter og erfaring til å ta de riktige beslutningene. Styret skal også føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig, og er forventet å handle med integritet, ærlighet og uavhengighet. Dette er noen eksempler på styrets ansvarsområder.

Styret har til en viss grad anledning til å delegere oppgaver til et rådgivende organ. Men dersom det i praksis legges reell beslutningsmyndighet til et rådgivende organ uten formelt ansvar, samtidig som det juridiske styret består av to personer, skapes det en ubalanse:

• De to styremedlemmene bærer fortsatt det fulle juridiske ansvaret.
• Det rådgivende organet kan i praksis utøve reell makt, uten ansvar etter aksjeloven.
• Dette kan medføre uklarhet i intern ansvarsdeling, svekket etterlevelse av styreansvaret og risiko for personlig ansvar.

Kort sagt: Et slankt styre med ansvar for beslutninger de ikke selv har fattet, kan stå i fare for å bli juridisk overbelastet.

De to gjenværende styremedlemmene bærer hele ansvaret etter aksjeloven – og det ansvaret er personlig, lovpålagt og kan ikke fraskrives, delegeres eller "deles" med et rådgivende organ, uansett hvilken kontraktsform man velger. Det som var en kreativ og tilsynelatende god tilpasning til et nytt lovkrav, kan dermed få en svært uønsket konsekvens for de gjenværende styremedlemmene.