Krisen ved amerikanske universiteter: Norge skal hente internasjonale forskere

1 week ago 13

– Den akademiske friheten er under press i USA, sier forskningsministeren.

Nicholas Pfosi

– Nå gir vi våre fremste forskningsmiljøer mulighet til å knytte til seg etablerte forskere fra utlandet. Det er viktig for Norge å være offensive i en krevende situasjon for akademisk frihet.

Det sier statsråd for forskning og høyere utdanning Sigrun Aasland (AP) i en pressemelding fra Norges forskningsråd.

Respons på situasjonen i USA

Gjennom Forskningsrådet går regjeringen inn for å bruke 100 millioner kroner på å rekruttere internasjonale forskere til Norge. Ordningen skal være åpen for forskere fra hele verden.

Ordningen kommer som en respons som det som skjer i USA, der de amerikanske myndighetene har gått hardt ut mot universitetene og forskningsmiljøene.

Et stort antall forskere og ansatte i forskningsmiljøer har mistet jobbene ved statlige institusjoner. Flere stillinger er truet av kutt, og forskningsinstitusjoner beskriver aktivitetene sine som lammet på grunn av kutt og trusler om kutt, ifølge Nature.

– Uforutsigbart for forskere i USA

Samtidig har Trump-administrasjonen frosset eller truet med å fryse milliarder av dollar til ledende universiteter. Det er snakk om forskningsmidler og kontrakter som føderalstaten bidrar med. Harvard , Columbia, Princeton, Brown, Cornell og University of Pennsylvania er blant universitetene som er truet av dette den seneste tiden.

Trump-administrasjonen krever blant annet at universitetene stanser mangfolds-, likestillings- og inkluderingsprogrammer, og har igangsatt en rekke etterforskninger mot universiteter.

– Den akademiske friheten er under press i USA, og det er en uforutsigbar posisjon for mange forskere i det som har vært verdens ledende kunnskapsnasjon i mange tiår, sier statsråd Aasland.

Ordningen gjelder for forskere fra hele verden

– Vi har hatt nær dialog med de norske kunnskapsmiljøene og mine nordiske kollegaer om utviklingen. Det har vært viktig for meg å finne gode tiltak vi kan få på plass raskt, og derfor har jeg gitt Forskningsrådet i oppdrag å prioritere ordninger som vi kan sette ut i livet i løpet av kort tid, sier Aasland.

Ordningen er imidlertid ikke begrenset til amerikanske forskere eller forskere ved amerikanske universiteter. Ordningen vil gå over flere år, og i første omgang er det satt av 100 millioner for 2026.

Til NRK sier administrerende direktør i Forskningsrådet at mange av de som har fått sparken i USA forsker på områder som klima, helse og Arktis.

– Det er områder hvor det er kjempeviktig for oss å sikre at aktiviteten holdes i gang. Og da er det å knytte forskerne til oss en veldig, veldig god idé, sier Tveit.

UiO: Viktig at Europa er på banen

Forskningsrådet anslår at pengene kan betale 30 til 50 forskerstillinger. Forskerne vil bli hentet inn til både høyskoler og universiteter i Norge.

Rektor ved UiO, Svein Stølen, er positiv til den nye ordningen. Han sier til NRK at dette kan bidra til å rekruttere toppforskere fra andre land, som kan ha betydning for norsk og europeisk forskning.

– Vi ser at det er utfordringer i USA, hvor Kina går frem. Det at Europa er på banen da, er viktig, sier Stølen.

Utlysningen kommer i mai, og vil i første omgang være knyttet til Forskningsrådets senterordninger, blant annet for fremragende forskning og innovasjon innen klima, helse, energi og kunstig intelligens, ifølge Mari Sundli Tveit.