Lakseselskap slapp ut millioner av plastkuler: – Åpenbar trussel mot fugl og dyreliv

Grieg Seafoods plastutslipp har gjort «permanent skade på miljøet», ifølge Statsforvalteren. Søppelet er fortsatt ikke ryddet opp.

STRANDRYDDEDAGEN langs Laksefjorden avdekket store mengder plastsøppel. Mye av det stammet fra et utslipp av rundt 35 millioner plastkuler de ikke hadde varslet myndighetene om. Foto: Fra Griegs «Rapport etter strandsonebefaring 12.6.2024».

I fjor sommer inviterte Grieg Seafood skolebarn til ryddedag ved Laksefjorden i Finnmark. På strendene fant de blant annet plastkuler fra selskapets eget settefiskanleggsettefiskanleggEt settefiskanlegg er et anlegg der man klekker og oppdretter ungfisk før den settes ut i sjøen for videre vekst. i Adamselv – et utslipp på anslagsvis 35 millioner kuler35 millioner kulerE24s utregning basert på estimater fra Grieg (700 liter) og den ideelle organisasjonen In the same boat (pellets per liter). som ikke var varslet til myndighetene.

– Vi ser veldig alvorlig på dette. Vi tenker at det er et stort utslipp, og større enn selskapet antok selv, sier miljødirektør Lisa Helgason hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark til E24.

Statsforvalteren anser nå at plastutslippet «har ført til en permanent skade på miljøet» og at det ikke er mulig å rydde opp alt.

I april ble Grieg ilagt et overtredelsesgebyr på 450.000 kroner for brudd på forurensningsloven.

«Små plastkuler kan gi fysisk skade på dyr. Plast har lang nedbrytningstid og forstyrrer økosystemet. Mikroplast akkumulererakkumulererbetyr at noe samler seg opp over tid – i dette tilfellet bygger mikroplast seg gradvis opp i næringskjeden. i næringskjeden», står det i vedtaket.

Grieg: – Har gjort flere feil

Organisasjonen In the same boat (ITSB)In the same boat (ITSB)In The Same Boat er en norsk ideell organisasjon som jobber med å fjerne plast og søppel fra kysten ved hjelp av seilbåter og frivillige. oppdaget tilfeldigvis plastutslippet i juni i fjor, og krevde at Grieg skulle varsle om det. Deretter varslet selskapet myndighetene, som ellers ikke hadde visst om utslippet.

– Vi er avhengige av at bedriftene selv varsler. Regelverket bygger på tillit, sier miljødirektør Helgason.

Grieg Seafood vil ikke stille til intervju, men mediekontakt Roger Pedersen svarer via e-post på vegne av regiondirektør Vidar Nikolaisen.

«Vi bestrider ikke faktaene i saken. Vi har hatt et utslipp av kuler fra anlegget til miljøet og det skulle ikke skjedd. Vi beklager det og aksepterer overtredelsesgebyret», skriver han.

«I denne saken har vi gjort flere feil. Vi skulle varslet Statsforvalteren tidligere, gjort mer for å finne feil i anlegget tidligere og ryddet opp tidligere.»

Plastkulene stammer fra et filter ved anlegget, og skal ifølge Grieg ha sluppet ut på grunn av en sprekk i en titanplate.

Grieg opplyser at de har iverksatt omfattende tiltak for å unngå fremtidige utslipp av finfilterkuler, og at de selvsagt vil rydde opp så snart tilstanden i fjæra tillater det.

Intrafish har også omtalt saken.

Ny frist for å rydde opp

Grieg fikk først frist til å rydde opp i fjor høst. I september i fjor skrev Grieg at de «iverksetter nå skånsom opprydding i berørte strandsoner». Hos Statsforvalteren fikk de inntrykk av at Grieg da «var på ballen».

I november ga Grieg beskjed om at de likevel ikke klarte å rydde opp før et år senere, men at de anså risikoen for spredning som lav. Det var ikke Statsforvalteren enig i.

– Vi vurderte at det var viktig å komme i gang så fort som mulig, og at det ville være vanskelig å samle opp plastkulene hvis man utsatte til høsten 2025, sier Helgason.

– Vi ser veldig alvorlig på at det ikke er ryddet opp. De har jo en egen tiltaksplikt etter forurensningsloven, legger hun til.

Nå har selskapet fått en ny frist for opprydning til høsten 2025, med varsel om tvangsmulkt på 750.000 kroner hvis det ikke blir gjort. Det er prisen som ble anslått for opprydningsarbeidet i fjor høst.

Grieg skriver at deres klare mål er å få ryddet opp innen den nye fristen, men at dette må skje på en skånsom måte uten å skade fauna og fugler.

«Når vi har fått testet utstyret i oppryddingsvinduet før hekketiden så vil vi få en pekepinn på hvor fort det går».

Selskapet opplyser at de nå har etablert rutiner for å ha kontroll på dette.

«Vi gjorde forsøk på å rydde opp med tilgjengelig utstyr, men det var lite effektivt, så vi måtte bestille spesialutstyr. Når dette utstyret var levert var telen kommet i bakken. Det er svært beklagelig at vi ikke har fått ryddet og vi skal ha full trøkk på ryddingen i år.»

DE HVITE PLASTKULENE er godt synlige i fjæra, og Statsforvalteren tror ikke lenger det er mulig å få ryddet opp alt. Foto: In the same boat

– Spredd til veldig store områder

Helgason hos Statsforvalteren forklarer den nye fristen med at det må være realistisk at det skal kunne ryddes opp. Hensyn til værforhold og fugler som hekker gjør at det ikke kan ryddes hele året.

– Det er spredd til veldig store områder, sier hun.

– Er det realistisk å forvente at det blir ryddet opp innen oktober 2025?

– Vi har en forventning om at de gjør det. Vi kommer til å følge opp saken tett, og det vil bli et nytt tilsyn. Det er satt krav om resultat – at det skal være ryddet innen fristen.

Tett oppfølging betyr i praksis at det vil bli en fysisk befaring i oktober for å se om området er tilfredsstillende ryddet for plastpellets.

Hun forteller at de ikke har mulighet til å pålegge selskapet å bruke en bestemt aktør, som for eksempel In the same boat (ITSB), til opprydning.

– Men vi har vært tydelige på at de har plikt til å rydde opp, og vi har reagert når opprydding ikke har skjedd som planlagt, sier hun.

– Brukt oss som alibi

Da In the same boat (ITSB) oppdaget utslippet, tilbød de seg å bistå raskt med opprydding mot at ekstrakostnadene ble dekket av Grieg.

– Hvis vi kunne ryddet opp med en gang, så hadde man kunnet hindre spredning. Naturskaden blir større og muligheten for å rydde opp mindre, jo mer tid som går før man rydder opp, sier Rolf-Ørjan Høgset, leder for ITSB.

Han understreker at mengden plast er så stor at det utgjør «en åpenbar trussel mot fugl og dyreliv i området».

Høgset er skuffet over Griegs manglende tiltak og det han opplever som treneringtreneringBetyr å bevisst forsinke eller utsette en beslutning eller handling, ofte for å unngå et resultat man ikke ønsker. i saken.

– De har i realiteten brukt oss som alibi i et forsøk på å få det til å se ut som de gjorde noe, mens vi er i den klare oppfatningen av at de hele tiden har prøvd å slippe unna, sier han.

ITSB samarbeider vanligvis godt med sjømatnæringen når det gjelder opprydding og beredskap.

– Det vanlige er at oppdretter umiddelbart starter tiltak i samarbeid med oss, og mange har en avtale der det økonomiske allerede er ivaretatt og regulert, slik at kostnader ikke blir et hinder for effektiv håndtering når uhellet er ute, sier han.

Grieg har derimot avslått dette.

– I praksis betyr det at andre aktører har betalt for at vi har ryddet opp etter Grieg langs hele Norges kyst, sier Høgset.

E24 har spurt Grieg om hvorfor de ikke tok imot tilbudet om oppryddingshjelp i fjor. Selskapet svarer at de hadde en dialog med ITSB og anskaffet spesialutstyr gjennom dem, før de landet på å rydde opp selv.

«Vi tenkte det var enklere å gjøre opprydningen selv. Vi trodde ikke at det ville ta så lang tid», skriver Grieg.

«Vi kjenner oss ikke igjen i ITSB sin beskrivelse av oss, og det er synd at samarbeidet med dem ikke fungerte slik jeg opplever at begge parter opprinnelig ønsket», legger selskapet til.

– Utrolig ressurskrevende

Statsforvalteren beskriver arbeidet med saken som komplisert og ressurskrevende og har måttet varsle tvangsmulkt for å få nødvendig informasjon.

– Det er utrolig ressurskrevende å følge opp denne saken. Vi har overhodet ikke tatt lett på dette. Vi er fire stykker som har vært involvert over lengre tid, sier Helgason.

– Det har vært krevende å få den dokumentasjonen vi vil ha. Det har tatt tid, men nå tenker vi vel at vi er inne i et spor som er ganske sikkert, legger hun til.

Grieg kjenner seg ikke igjen i Statsforvalterens påstander om at det har vært krevende å få nødvendig informasjon.

«Vår opplevelse var at de ikke helt forsto hvordan anlegget er satt sammen, og at det derfor ble misforståelser rundt hvilken dokumentasjon som ble etterspurt og som var relevant», skriver selskapet.

«Vi opplevde også at tidsfristene var urimelige med tanke på den omfattende dokumentasjonen de ønsket. Vi brukte store ressurser på å svare ut Statsforvalteren og det er synd at de opplevde samarbeidet som krevende».

LAKSESELSKAPENE i området inviterer til årlig strandryddedag, der skoleelevene hjelper til å fjerne plastsøppel. Foto: Fra «Rapport etter strandsonebefaring 12.6.2024»