Millioner mangler fortsatt tilgang til briller: – Vi er på vei til å mislykkes, sier forsker

– Det trengs umiddelbar innsats verden over for å sikre at flere får tilgang til briller og synskorrigering, sier britisk forsker.

En ny studie viser at millioner av mennesker verden over fortsatt mangler tilgang til grunnleggende øyehelsetilbud, som briller, linser eller kirurgisk synskorrigering. (Foto: Shutterstock / NTB)

For en tid tilbake beregnet forskere at halve verden kan være nærsynt innen 2050.

Flere og flere av oss får dårligere syn.

Dette kan på sikt få ganske uheldige konsekvenser. Forskning har vist at synsproblemer bidrar til utenfor­skap og klasseskille i skolen. De gjør det faktisk vanskeligere å leve et trygt, stimulerende og selvstendig liv. 

Vi bør altså sørge for at alle som trenger det, får tilbud om briller, linser eller annen synskorrigerende behandling. 

Nå slår en ny studie fast at ikke alle har den muligheten. Tilgangen på briller har økt med litt over 6 prosent siden 2010.

Dette er altfor lite, ifølge forskerne. I hvert fall om vi skal nå Verdens helseorganisasjons mål om en økning på 40 prosent innen 2030.

– Det trengs umiddelbar global innsats for å sikre at flere får tilgang til briller og synskorrigering, sier en av forskerne bak studien, som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet The Lancet Global Health.

Store globale forskjeller 

De britiske forskerne har sett på studier som inkluderer 815.000 personer i 76 land. Det viser seg at 66 prosent av verdens befolkning har tilgang på helsehjelp for synet sitt. 

De fant også store geografiske og sosiale forskjeller.

I land i Nord-Amerika og Vest-Europa har 85 prosent av menn og 83 prosent av kvinner tilgang til hjelp.

Mens i Afrika sør for Sahara gjelder dette bare 30 prosent for menn og 27 prosent for kvinner.

Det er de eldre, fattige kvinnene som er mest utsatt for å stå uten nødvendig synshjelp.

Flere trenger briller

Behovet for briller har økt verden over.

Forskerne mener årsakene er at barn bruker mer tid på skjerm og mindre tid ute i det fri. 

Det viser også en ny studie fra Sør-Korea, omtalt på forskning.no.

Men det kan ikke bare være skjerm og dårlig lys som påvirker synet vårt.

I Norge, Sverige og Danmark er 15 prosent av 16-åringer nærsynte, og dette har holdt seg stabilt i over 140 år. Mens i noen områder av Øst-Asia er over 60 prosent av 16-åringene nærsynt.

– Nærsyntepidemien i Øst-Asia startet før det var vanlig med laptop, nettbrett og mobil, noe som tyder på at det er lite sannsynlig at skjerm er årsaken, sa Rigmor Baraas, forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge til forskning.no tidligere i år.

– Vi er på vei til å mislykkes

Forskerne peker på at enkelt land har vist at det er mulig å gjøre noe med befolkningens tilgang til hjelp med synet.

I Frankrike innførte de for eksempel full refusjon av brillekostnader gjennom en universell helseforsikring i 2021 og 2022.

Professor Rupert Bourne sier i en pressemelding at bruk av briller er det tryggeste, mest effektive og økonomiske tiltaket for å bedre livskvalitet for de som er rammet av synstap.

– Vi er på vei til å mislykkes med å nå WHO-målene. Det trengs umiddelbar global innsats for å sikre at flere får tilgang til briller og synskorrigering, sier Bourne.

Referanse:

Rupert Richard Alexander Bourne m.fl: Effective refractive error coverage in adults: a systematic review and meta-analysis of updated estimates from population-based surveys in 76 countries modelling the path towards the 2030 global target. The Lancet Global Health. Juni 2025.

Opptatt av hva som
skjer i samfunnet?

Utdanning, familie, økonomi, politikk og ledelse er bare noe av det du blir oppdatert på i nyhetsbrev fra forskning.no.

Meld meg på