Natos nøkkelbedrift: – Har blitt kastet på scenen

1 week ago 22

Norske Chemring Nobel har blitt en del av det geopolitiske storspillet. Nå står de overfor eksplosiv vekst.

Administrerende direktør Helge Husby i Chemring Nobel tegner og forklarer til stortingsrepresentantene Hårek Elvenes og Ine Eriksen Søreide fra Høyre. Han har hendene fulle.

Publisert: Publisert:

For mindre enn 10 minutter siden

Kortversjonen

Norske Chemring Nobel opplever eksplosiv vekst som leverandør av høyeksplosiver til Europas forsvar.
Selskapet har utfordringer med verdikjeder og produksjonskapasitet på grunn av avhengighet av råvarer fra Asia.
Chemring Nobel planlegger å mangedoble produksjonen for å styrke forsvarsevnen til Norge og allierte.
Høyres politikere ønsker statlig støtte for å øke produksjonskapasiteten raskere og sikre nok forsvarsmateriell.
Chemring Nobel ser på nye anleggsmuligheter, med Hurummarka som en potensiell lokasjon.

Oppsummeringen er laget av AI-verktøyet ChatGPT og kvalitetssikret av E24s journalister

På industriområdet Engene i Sætre i Asker, et par kilometer vest for Oscarsborg, ligger fabrikkanlegget til Chemring Nobel. De har et skarpt oppdrag.

Spengstoffprodusenten hadde allerede hendene fulle med å forsyne Ukrainas forsvar med høyeksplosiver.

Så kom USAs nye regjering og president Donald Trump, som har skapt dyp bekymring for sikkerhetsgarantiene i Nato – og forsvaret av Ukraina.

Det har ført til at Europa pøser penger inn i forsvar og infrastruktur.

Les på E24+

Forsvarsaksjene du bør satse på nå

Inne i et brakkebygg på det kuperte industriområdet på Sætre forteller administrerende direktør Helge Husby om utfordringer med verdikjedene. Stortingsrepresentantene Hårek Elvenes og Ine Eriksen Søreide fra Høyre følger nøye med.

– Dette burde holde deg våken om natta, sier Husby, mens han tegner en timeglassform på en flipover.

Flaskehals

Chemring Nobel er Europas største produsent innenfor sitt område av militære høyeksplosiver. Over 90 prosent av det de lager, leveres til den industrielle forsvarsbasen i Nato.

Øverst på Husbys timeglass, der hvor det er mest plass, er råvarer fra Asia. Så Europa og Norden i krympende rekkefølge.

Nederst er sluttproduktene, som missilsystemenemissilsystemeneNSM (Naval Strike Missile) og JSM (Joint Strike Missile) er avanserte missilsystemer utviklet for å treffe mål til sjøs og på land. NSM og JSM.

Og i midten – det trangeste området av timeglasset – er høyeksplosivene som produseres av Chemring Nobel og én annen bedrift i Europa.

– De fleste råvarer i dag, uansett hva man driver med i industrien, de kommer dessverre fra Asia. Så blir de kanskje reprodusert til noe annet i Europa, og så bruker vi det i beste fall i Norden. Sånn er verdikjeden i dag.

Det er det ene problemet, forklarer Husby.

– Og det som er det skikkelig skumle, det er dette, sier han og setter tusjen i midten av timeglasset.

– Det hjelper ikke hvor mange systemer du kjøper, hvor mye ammunisjon du bestiller. Eller hvor mange fyllelinjer du bygger. Det kommer ikke noe fortere fram. Det er bortkastede penger.

De trenger mye mer plass.

Bærebjelke

Chemring Nobel har fått i oppdrag av Stortinget å bygge et nytt anlegg for å mangedoble produksjonen. Samtidig er de i rute med en større oppgradering av det eksisterende anlegget, som i seg selv vil være en dobling.

– Vi er, og ser på oss selv som, en bærebjelke i Norges og Europas forsvarsevne. Vi jobber også veldig hardt for å være en trygg og ansvarlig partner for myndighetene, sier Husby.

Derfor har de også produsert konstant under utbyggingen, med det han kaller «maks trykk på pedalen», for å få mest mulig materiell frem til Ukraina.

– Så vi kjenner jo at dette ikke er forretning for oss. Dette er faktisk et «mission».

Bærebjelken har vært på samme sted siden 1876, fra start under navnet Nitroglycerin Compagniet. De sikret seg rettighetene til å produsere dynamitt i Norge i 1895.

Selskapet tok navnet Dyno Nobel i 2000, og ble kjøpt opp av britiske Chemring Group i 2007. De siste årenes geopolitiske utvikling har for alvor satt dem på verdenskartet.

– Hvordan er det å bli en del av storpolitikken?

– Det er både skummelt og noe helt annet å navigere i. Som selskap har vi blitt kastet litt på scenen, sier Husby til E24.

– Men jeg tror det er en ganske klar forståelse her inne at vi har et oppdrag på jobben. Dette handler ikke om å tjene mest mulig penger. Det handler om å få levert noe som er ekstremt viktig.

Det er det neppe noen norske politikere som er uenige i. Høyre mener det haster.

Vil sette av strøm

Seks av partiets politikere har fremmet et forslag i Stortinget som de vil få vedtatt før sommeren.

De mener Staten kan bidra til å øke produksjonskapasiteten raskere ved å stille økonomiske garantier. Slike garantier skal også bidra til at det blir produsert nok forsvarsmateriell til Norges allierte.

«I 2025 har den sikkerhetspolitiske situasjonen forverret seg dramatisk. USAs støtte til Ukraina er ikke lenger like tydelig, og Russland er militært og diplomatisk på offensiven», heter det i forslaget.

De vil blant annet at regjeringen analyserer om flere av råvarene til forsvarsindustrien kan produseres i Norge. Regjeringen må også forbedre forsvarsindustriens tilgang på strøm, og finne ut om andre aktører midlertidig kan frigjøre kapasitet til forsvarsprodusenter.

– Ser man på det store bildet, har europeisk forsvarsindustri to store utfordringer. Den ene er fragmenteringfragmenteringFragmentering i denne sammenhengen refererer til oppdelingen eller mangelen på samordning i forsvarsindustrien, noe som kan føre til ineffektivitet., og den andre er for liten produksjonskapasitet, sier Ine Eriksen Søreide.

Hun peker på at stort sett alle europeiske land har bygget ned produksjonskapasiteten til et minimum i tiden etter slutten av den kalde krigen.

– Så glemmer man av og til hvor lang tid det tar å bygge ting opp igjen, og hvor komplisert det er.

Venter på rapport

Partikollega Hårek Elvenes understreker alvoret.

– Det er et produkt som inngår i omtrent alle våpensystemer i Europa. Klarer man ikke å etterfølge med produksjonen herifra, så klarer man ikke å bygge opp forsvaret i takt med det behovet som er i Norge, i Europa og i Ukraina, sier han.

Forsvarsdepartementet har bedt Chemring Nobel utrede hva som skal til for at de kan bygge et nytt produksjonsanlegg. Chemring har pekt på Hurummarka som en mulig lokasjon for ny fabrikk.

Anlegget vil innebære en ytterligere mangedobbeling av produksjonen av militære eksplosiver. Det vil være ferdig rundt 2030.

Selskapet venter nå på en lokasjonsrapport fra Forsvarsdepartementet som redegjør for ulike kandidater. Rapporten er ventet over påske.

– En forsvarsbedrift er så mye mer enn et rent kommersielt foretak. Den er dypest sett etablert for å ivareta vår nasjonale sikkerhet. Og denne bedriften er særlig viktig i en alliert sammenheng, sier Elvenes.

Read Entire Article