Magnus Nybakk Pettersen har blitt et kjent fjes blant den norske befolkning.
Den 24 år gamle nordlendingen er svømmeren som elsker speedo og mat, og som kom på fjerdeplass i årets sesong av «Norges Tøffeste».
Men det er likevel ikke de fysiske aspektene som fikk mest oppmerksomhet. Det var noe han gjorde i første episode, da han leste opp en lapp for resten av deltakerne.
For det kan ha vært en modigere handling enn man skulle tro.
«Jukset» på leseleksen
Selv om han er utdannet sykepleier, har ikke skolegangen vært like lett.
Da han begynte i førsteklasse og fikk hjemmelekser på barneskolen, pugget han leseleksene til han kunne «lese» den utenat.
Det fortsatte han med i andre og tredjeklasse. Han skapte en illusjon om at han var god til å lese.
– Men i tredje klasse begynte vi å få vanskeligere tekster, spesielt de elevene som «kunne» lese.
Og blant de som kunne lese var Magnus. Han hadde jo bevist at lesingen ikke var et problem.
Nå ble det derimot vanskeligere.
– Plutselig hadde «han Magnus begynt å stagnere», forteller han.
Og da kom spørsmålet: Hvorfor hadde Magnus blitt dårligere å lese?
Han måtte først teste synet, men etter hvert fikk han en utredning som fant ut at han hadde dysleksi, lese og skrivevansker.
– Den åpenbare ulempen er at man leser ufattelig tregt, sånn som meg selv, ler Magnus.
Tall fra Dysleksi Norge viser at rundt 5 prosent av Norges befolkning har diagnosen dysleksi.
Magnus vil vise at det er helt ufarlig, og til og med at det finnes fordeler ved å ha lese- og skrivevansker.
– Selv om det er ulemper med dysleksi så er det fordeler å ha det. Jeg får mer problemløsningsmetodikk som ikke alle har og du ser mer muligheter.
– En ting jeg synes er litt trist er at jeg hører folk si «jeg har dysleksi, derfor får jeg ikke til».
- LES OGSÅ: Funkygine sluttet først som programleder for «Norges Tøffeste». Så ombestemte hun seg tvert.
Mamma pushet Magnus
Da Magnus ble diagnostisert med dysleksi, ble løsningen at han rett og slett måtte jobbe mer med skolen.
– Mamma var en veldig god pådriver i hjemmet. Jeg måtte lese minimum en halvtime hver dag. Og det gjorde jeg fram til niendeklasse.
Han tror han er blitt bedre av å lese av det, og nå er han takknemlig for at moren ikke tok den enkle løsningen, men faktisk sto i det.
– Hvorfor det?
– Hadde ikke mamma presset meg gjennom det, så hadde jeg gjort det jeg hadde lyst til, og det var å ikke lese. For det er ikke artig å lese dårlig.
Magnus tror at han hadde aldri hadde fullført skolen, hadde det ikke vært for mora.
– Men på grunn av mamma har skolegangen gått veldig greit.
God dialog er nøkkelen
– Noen med lesevansker utvikler egne metoder, såkalte kompensatoriske strategier, for å huske ord og tekster utenatt. Slik Magnus gjorde. Men på et tidspunkt så vil det bli, slik han også erfarte, vanskelig å opprettholde.
Det sier Monica Melby-Lervåg, som har forsket på dysleksi.
At Magnus leste mye hjemme kan være en strategi som fungerer for noen, sier hun.
På generelt grunnlag mener hun likevel at man bør være forsiktig med å presse unger med diagnosen til å lese.
– Det skal ikke være sånn at det skal være mye konflikt, krangling og nederlag rundt lekser. Det skal på en måte kreve noe av barnet, men det skal også være basert på ting som barnet mestrer.
I verste fall kan det føre til at barnet opplever at også hjemmet blir en prestasjonsarena hvor man kanskje mislykkes.
Melby-Lervåg understreker videre at hoveddelen av læring og leseopplæringen ligger hos skolen, så generelt er nøkkelen å ha god dialog med dem.
– Skolens rolle er nøkkelen til å hjelpe elever med lesevansker, og skolen er pliktig i henhold til opplæringsloven å gi opplæring, intensive lesekurs og spesialundervisning når det er behov for det, sier hun
– Derfor er viktig at foreldre er klar over det.
Og tilbake hos Magnus har han ett råd til de som har dysleksi eller er forelder til noen som har det:
– Ikke gi opp, og vær støttende gjennom utfordringene.
Publisert 08.05.2024, kl. 15.51