«Norsk spill hopper etter Wirkola»

Norske Mattis Folkestad står bak «Cascadou», som er en roguelike deckbuilder kraftig inspirert av pris­vinnende «Balatro» fra 2025.

Målet er å kombinere poker­hender, få mange poeng, nå en viss sum etter hver bane og til slutt komme i mål.

Mellom noen av banene kan du kjøpe spesial­kort og klistre­merker. Disse skaper kule kjede­reaksjoner og gir ekstra mange poeng.

Klarer du ikke poeng­kravet innen et visst antall moves, må du starte helt på nytt.

Har du spilt «Balatro», kjenner du deg straks igjen. Beskrivelsen treffer begge spillene like godt.

Jeg er stor fan av rogue­likes og mega­fan av «Balatro». Det er et av mine og mange andres favoritt­spill fra nyere tid.

Utvikleren av «Cascadou» tar derfor et dristig valg når han hopper etter Wirkola.

Spillet inneholder heldigvis en unik vri, men velger også å låne veldig mange elementer fra inspirasjons­kilden.

Kabal møter poker på en øy i Syden

Jeg tenker det er best å starte med det som skiller «Cascadou» fra «Balatro», og det er kabal­vrien.

I stedet for å bytte ut enkelt­kort på hånden din, slik at du kanskje får en spar til og kan spille en såkalt flush, blir du her presentert med en haug av kort på et brett, som du kan trykke og flytte på.

Nå gjelder det å se etter kort i nærheten eller ved siden av hverandre for å skape en klassisk pokerhånd. Det kan være alt fra to like til en royal straight flush.

Hvis din to like ligger inntil en flush, for eksempel, kan du kombinere dem for en enda høyere poeng­sum.

Siden du kun har et visst antall trekk i løpet av en runde, gjelder det å finne eller lage så mange kombinasjoner av poker­hender som mulig.

Her kreves det mye tunge rett i munnen. Det liker jeg veldig godt.

Mange baller i luften

«Cascadou» byr på både element­kort (tre­kort, stein­kort, gull­kort osv.) og stempler. Dette gir deg flere måter å sanke poeng på.

Her har utvikler Folkestad valgt å kombinere de passive joker­kortene fra «Balatro» med stemplene, slik at noen stempler har passive egenskaper og andre en mer aktiv effekt.

Du må passe godt på joker­kortene i «Cascadou». Spiller du bort feil kort, mister du viktige poeng på brettet.

«Kort» fortalt gir dette spillet et ekstra lag med hode­bry. Det er digg!

Skuffende innpakning

Med unntak av disse friske elementene, blir resten av spillet dessverre litt for likt «Balatro» for en som har spilt sist­nevnte svært mye.

«Cascadou» ser litt blassere ut i forhold, og den hel­hetlige inn­pakningen føles litt usammen­hengende.

Et eksempel på dette er den grafiske stilen på papegøye­maskoten. Den matcher i mine øyne ikke helt animasjonene og kortene du ser i hver bane.

Musikken og atmos­færen i «Cascadou» mangler magien og stemningen fra «Balatro». Dette er synd, for det er nettopp denne innpakningen som gir spillet karakter.

Verdt å sjekke ut

Så har «Cascadou» nok egen­art til at du bør spandere tiden din på det?

Inspirasjonen fra kabal gir deg mer å tenke på og mindre følelse av å være avhengig av flaks, som jo ofte er tilfellet med rogue­likes.

Det blir mer tilfreds­stillende at omtrent hele brettet popper og tikker med poeng når du klarer å kombinere seks-sju forskjellige poker­hender i ett og samme trekk.

Og denne følelsen er et must når det gjelder rogue­likes.

Dette, i tillegg til spillets kompleksitet, er grunner nok til å komme tilbake for å kanskje endelig klare det perfekte «runnet».

Det er vanskelig å hoppe etter Wirkola. Likevel er «Cascadou» et spill det er verdt å sjekke ut.

Det gjelder både de som aldri har hørt om «Balatro», men også de som liker strategispill og allerede er fan av sjangeren.

Utvikleren og utgiveren av «Cascadou», Mattis Folkestad, er ansatt i NRK. Anmelder Martin Belgen Isaksen er frilans oppdrags­taker og har ingen profesjonell eller personlig relasjon til Folkestad.