Se til Norden

Nordea Norge-sjef Randi Marjamaa, på Finansnæringens dag. Foto: Skjalg Bøhmer Vold

De nordiske landene er inspirasjonen når EU nå vil øke investeringer og innovasjonstempo. Vi i Norge bør også la oss inspirere av nabolandene våre. 

Dette er en kommentar

Verden endrer seg nå raskt og uforutsigbart. De siste månedene har tatt tak i og ristet oss, utsiktene for bedrifter og husholdninger har blitt mer usikre.

Norges økonomi er liten og den er åpen. Det som skjer ute påvirker oss raskt. 

Utfordringene nå kommer imidlertid på toppen av det vi har sett lenge. Europa utfordres økonomisk fra alle kanter.

Svak vekst, økt konkurranse, redusert tilgang til utenlandske markeder. Dersom produktiviteten og innovasjonen ikke økes kraftig, risikerer vi å bli utkonkurrert og irrelevante.

EU jobber på spreng med å forenkle og øke Europas konkurransekraft, blant annet gjennom forslaget om en «Savings & Investment Union» som Europakommisjonen la frem for to uker siden.

Når EU-toppene spør seg hvordan de kan øke innovasjonstakten og investeringene i Europa, ser de til Norden for inspirasjon. 

For Norden representerer, samlet sett, vi en økonomisk suksesshistorie. De siste ti årene har nordiske selskaper i snitt gitt høyere avkastning enn selskaper i resten av Europa.

Norge, Sverige, Danmark og Finland utgjør rundt 0,3 prosent av verdens befolkning, men vi står for 1 prosent av verdens BNP. Legger vi sammen de fire landene, utgjør vi verdens 12. største økonomi.

Bildet er imidlertid broket, dessverre, for Norges del. Våre naboland ligger alle på topp 10-listen for Global Innovation Index, listen over verdens mest innovative land. Norge ligger på 21. plass, og med nedadgående utvikling. 

Europa bekymrer seg for manglende innovasjon. Det bør vi også gjøre.

I 2024 ble det for eksempel investert fem ganger så mye i oppstartsbedrifter i Sverige som i Norge.

Nordea har over 600.000 bedriftskunder rundt i Norden, hvor Norge er ganske jevne med Danmark på antall, og litt bak Sverige og Finland. Men på oppstartsbedrifter er vi i klart mindretall. Bare en av ti oppstartsbedrifter i Nordea er norske.

Konkurransekraften vår er under press. Før finanskrisen hadde Norge syv av de 30 mest verdifulle selskapene i Norden, nå er vi nede på kun to.

Norge har et utgangspunkt mange vil misunne oss. Men vi står også i fare for å falle bakpå, for å bli utkonkurrerte og irrelevante.

Som bank snakker vi med små og store bedrifter, hver dag. Slik jeg ser det er det minst tre grep som er nødvendige å prioritere nå.

• Vi trenger et kapitalmarked som fungerer for dem som tør å satse.
• Vi trenger forutsigbare rammevilkår for å skape langsiktig tillit
• Når EU nå rydder opp og forenkler regelverket, må Norge henge med for å ikke havne i utakt.

Selskaper i vekst og oppstartsselskaper er avhengig av kapital for å konkurrere. Her kan vi se til Sverige for inspirasjon.

Gjennom ulike grep har Sverige skapt et kapitalmarked som ligger i Europa-toppen for antall børsnoteringer. Svensker eier og investerer i aksjer på et helt annet vis enn vi gjør her i Norge.

Forutsigbare rammevilkår er en forutsetning for investeringer og satsinger. Det aller beste er selvsagt stabile rammevilkår. Men når det er behov for å gjøre endringer, er det svært viktig at prosessene bak endringen er forutsigbare.

Det betyr at de som blir berørt blir hørt, at konsekvensene kartlegges og at grunnlaget for beslutningen er ordentlig utredet.

Det siste grepet er forenkling, også i Norge. Det skjer noe nå i Europa som vi må være klare for. Vi kan ikke lenger leve med en verden der «USA innoverer, Kina kopierer, mens Europa regulerer».

Prioritet nummer 1 hos Europakommisjonen nå, er forenkling. Alle kommissærene skal levere tallfestede kutt i reguleringer og rapporteringskrav for næringslivet. 

Vi er avhengig av at Norge følger tett det som skjer i EU.

Nytt og enklere EU-lovverk kan ikke bli liggende på vent, mens våre naboland og EU skyter fart.