Slik forsterker lærere elevers angst

Denne artikkelen er produsert og finansiert av Universitetet i Agder - les mer.

Norske lærere gjør det stikk motsatte av det som fungerer best for engstelige barn, viser ny forskning.

Når elever får unngå ubehagelige situasjoner, blir angsten større. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto)

For første gang har forskere studert hvordan vanlige lærere møter engstelige elever. Studien viser at tilrettelegging er svært utbredt. Men dette kan gjøre vondt verre, advarer forskere.

Tilrettelegging kan være at lærere lar elever slippe muntlige oppgaver, eller gir dem fritak fra gym. 

Noen elever får sitte i egne rom når de blir engstelige, eller får gå ut fra klasserommet når de kjenner seg urolige. Noen får ha foreldre med i klasserommet.

– Lærerne gjør det i beste mening, men det hjelper ikke elevene på sikt, sier Åshild Tellefsen Håland.

Hun er psykologspesialist og forsker ved avdeling for barn og unges psykiske helse på Sørlandet sykehus, og professor på Universitetet i Agder (UiA).

Skolene har ikke oversikt over alle unntakene

Bare rundt en tredjedel av lærerne oppgir at de ofte lager en plan for at elevene skal mestre det som de frykter. Det synes forskerne er bekymringsfullt.

Professor Åshild Tellefsen Håland forklarer at når elever får unngå ubehagelige situasjoner, blir angsten større. (Foto: UiA)

– Vi opplever at skolene heller ikke har oversikt over hvor mange elever som har avtaler om å slippe og gjøre ting de frykter, sier Thomas B. Bertelsen.

Han er forsker og psykolog ved avdeling for barn og unges psykiske helse (ABUP) ved Sørlandets sykehus.

243 lærere fra grunnskolen i Kristiansand kommune deltok i studien. Alle svarte at de legger til rette for engstelige elever. 71 prosent svarte at de bruker slike metoder ofte.

Motsatt av det som virker

Problemet er at skolenes tiltak strider mot all forskning på angst. Det beste tiltaket er nemlig å møte det du er redd for, gradvis og med støtte underveis.

– Det å utsette seg for det du er redd for er kjernen i kognitiv atferdsterapi. Disse prinsippene kan brukes i en vanlig skolehverdag også, sier Håland.

Når elever får unngå ubehagelige situasjoner, blir angsten større. En elev kan gå gjennom hele grunnskolen og slippe å holde muntlige presentasjoner, uten at det blir lagt noen plan for hvordan eleven skal lære seg å mestre dette.

– I praksis fratar vi elevene muligheten til å lære seg disse ferdighetene. Om de hadde fått støtte til å utfordre frykten sin, ville de som oftest ha klart det, sier Bertelsen.

– Økt kompetanse på håndtering av engstelse reduserer uhensiktsmessig tilrettelegging, sier Thomas Bertelsen, forsker og psykolog ved Sørlandets sykehus. (Foto: UiA)

Alvorlige følger for fremtiden

Forskerne peker på at tilretteleggingen kan få følger senere i livet. Engstelige elever som får mye lagt til rette for seg går glipp av mange muligheter til å mestre vanskelige situasjoner. De kan få dårligere karakterer, vil lett isolere seg, og de har også økt sannsynlighet for å droppe ut av skolen og senere arbeidsliv.

– Engstelsen kan virke uskyldig i starten, men konsekvensene kan bli alvorlige om en ikke setter i gang forebyggende tiltak tidlig nok. Om elever som har begynnende angst får unngå ting de er engstelige for, kan det føre til at angsten får utvikle seg videre og bli mer alvorlig, sier Bertelsen.

Forskning viser at unge voksne med ubehandlet angst oftere opplever utenforskap, rusmisbruk og kan utvikle mer alvorlige psykiske problemer.

Ikke lærernes skyld

Forskerne understreker at lærerne gjør det beste de kan i en vanskelig situasjon.

65 prosent av lærerne sier de mangler tid og ressurser til å følge opp elevene på en ordentlig måte. 40 prosent av lærerne bruker fritiden sin på å hjelpe engstelige elever, som for eksempel å svare på mail fra foreldre.

– Ofte snakker vi om at skolen eller lærerne burde løse slike problemer, men det ligger på oss alle. Ingen har prøvd å gjøre noe dumt med vilje her, tvert imot er det et samfunnsansvar som vi ikke har fulgt opp godt nok, sier Håland.

Løsningen finnes – forskerne har laget et kurs

Problemet til nå er at effektiv hjelp for engstelige elever ikke er lett tilgjengelig for de som trenger det. Den gode nyheten er at verktøyene for å forebygge og behandle angst finnes.

Forskerne har utviklet et lavterskel mestringskurs som heter Mini-risk. Gruppetilbudet, som ledes av en sosiallærer og en helsesykepleier, tilbys på alle skoler på mellom- og ungdomstrinnet i Kristiansand.

– Når skolene får økt kompetanse på håndtering av engstelse, er vår erfaring at lærere generelt reduserer uhensiktsmessig tilrettelegging, sier Bertelsen.

Sosiallærere og helsesykepleiere får opplæring i håndtering av engstelse gjennom en etter-og videreutdanning på UiA. En nylig gjennomført pilotstudie på effekten av Mini-RISK viser at de kan hjelpe like godt som trente angstterapeuter i spesialisthelsetjenesten.

– Vi har en stor mulighet til å gjøre noe bra her, både når det gjelder å endre tilretteleggelseskulturen i skolen og tilby litt mer spisset hjelp til de som måtte trenge det, sier Håland.

Måler effekt i seks år

Forskerne har nylig fått 36 millioner kroner fra Sørlandet kompetansefond, Aust-Agder kompetanse- og utviklingsfond og Sparebankstiftelsen. Med disse midlene skal Mini-RISK bli et tilbud på alle skoler i ti Agder-kommuner (se faktaboks).

Forskerne vil følge utviklingen i disse kommunene i seks år framover, for å se hvilke effekter et lavterskeltilbud som Mini-RISK har.

Målet er å vise at det går an å endre kulturen rundt tilrettelegging på norske skoler. Uhensiktsmessige tiltak skal erstattes med metoder som faktisk hjelper.

– Mange av elevene som har kommet seg videre, sier at de egentlig trengte noen som sa: Kom igjen, dette klarer du! sier Håland.

Referanse:

Åshild Tellefsen Håland & Thomas B. Bertelsen: School Anxiety Accommodation in Youth: Prevalence and Patterns Among Teachers. Child Psychiatry Hum Dev., 2025. Doi.org/10.1007/s10578-025-01853-z