Ukrainere skal raskt i arbeid, men møter flere barrierer

Denne artikkelen er produsert og finansiert av NAV - les mer.

Nav-veilederne mener manglende norskkunnskaper er en av de største barrierene for at ukrainske flyktninger skal komme raskt i jobb. Det kommer frem i en ny analyse.

I 2022 fikk Nav-ansatte oppdraget med å få flyktningene raskt i jobb. En undersøkelse gir svar på hvordan det har gått. Bildet er fra en markering av uavhengighetsdagen til Ukraina i Oslo sentrum i fjor. (Foto: Frederik Ringnes/NTB)

Generelt er veilederne i Nav positive til styringssignalet om at ukrainske flyktninger skal raskt i arbeid. Veilederne ser likevel flere barrierer.

Barrierene handler om flyktningenes manglende norskferdigheter, og at utdanningen fra Ukraina ikke er direkte overførbar til Norge. Det handler også om hvilke jobbforventinger flyktningene har.

Siden krigsutbruddet i Ukraina vinteren 2022, har rundt 50 000 ukrainske flyktninger i arbeidsfør alder kommet til Norge. Ukrainere er i stor grad velutdannet og mange har relevant arbeidserfaring. 

Norske myndigheter forventer derfor at de bør ha gode forutsetninger for å komme raskt ut i arbeid.

Stabilt heller enn raskt

Målet om rask integrering på arbeidsmarkedet bryter med dreiningen i integreringspolitikken og Nav: De siste årene har målet vært at flyktningene oppnår en stabil tilknytning til arbeid.

Fordi de fleste ukrainerne har fått korte introduksjonsprogram, har mange hatt behov for hjelp fra Nav. 

– Det har vært uvant å tenke raskeste vei ut i jobb når vi er vant til å jobbe mot stabil tilknytning til arbeid, men veilederne har klart å omstille seg. Det er mange ukrainere som har fått oppfølging og tiltak fra Nav og kommet i jobb, sier Sonja Skinnarland, arbeidsdirektør i Nav.

Manglende norskkunnskaper

Nav-veiledere er generelt positive til styringssignalet om rask arbeidsdeltakelse. Dette fordi mange ukrainere kommer til Norge med god kompetanse. Veilederne opplever likevel en rekke barrierer.

– De fleste veilederne mener at ukrainernes manglende norskferdigheter er en av de største barrierene for rask arbeidsdeltakelse. Flere trekker her frem arbeidsplassen som en god arena for å lære norsk, men at mange også har behov for å fortsette med norskundervisning ved siden av, sier Åshild Male Kalstø, forskeren bak studien.

Skinnarland peker på at Nav har muligheter til å tilby norskopplæring sammen med arbeidsrettede tiltak. Noen lærer språket bedre og raskere ved å være i en jobb hvor de kan snakke norsk. 

Dette kan Nav tilrettelegge for gjennom arbeidsmarkedstiltak slik som arbeidstrening, lønnstilskudd og mentor

Kan føre til ulykker

– Våre arbeidsmarkedstiltak og det at vi kobler arbeidssøkere med arbeidsgivere som trenger arbeidskraft, gir ukrainerne gode muligheter på arbeidsmarkedet, sier Skinnarland.

Noen veiledere påpeker at det er kapasitetsutfordringer i norskopplæringen, med fulle klasser og begrenset tilrettelegging. Andre trekker frem at det kan være vanskelig å kombinere norskundervisning med fulltidsarbeid.

 – Vi vet fra tidligere forskning at dårlig språk ofte fører til mangler i kunnskapen om norske reguleringer i arbeidslivet, og man blir dermed ekstra sårbar for utnytting, sier forsker Kalstø.

I verste fall fører språkproblemer til sykdom, ulykker, marginalisering og avhengighet av velferdsordninger. Dårlige norskkunnskaper kan også gå utover de som eventuelt skal motta tjenester.

– Det understreker viktigheten av at flyktningene får tilstrekkelig norskopplæring, sier forsker Kalstø.

Mismatch mellom ønsker og muligheter

Enkelte ukrainere har lang erfaring innen ulike profesjonsyrker og ønsker å fortsette å jobbe med det i Norge. Disse jobbene krever ofte utdanning. 

En del ukrainere mangler papirer på utdanningen sin, og i tillegg trenger de kanskje tilleggsutdanning for at den skal godkjennes i Norge.

Videre krever også disse jobbene at man praktiserer norsk på et relativt høyt nivå. Nav-veilederne sier derfor at de bruker mye tid på å forklare at den første jobben de kan få, ofte ikke vil være drømmejobben og at det forventes at de må starte litt på nytt igjen. 

De må gjerne starte i yrker som hverken har krav til utdanning eller gode norskkunnskaper.

Ikke drømmejobben

– Her er veilederne tydelige på at det er Navs jobb å hjelpe flyktningene med å bli selvforsørget, men at flyktningene selv må ta ansvar for det som kreves for å avansere. Det kan innebære å fortsette med norskkurs på kveldstid, søke om å få godkjent utdanning og også å ta tilleggsutdanning, sier Kalstø.

Flere av veilederne trekker frem at de her har endret praksis etter som de har fått mer erfaring. De har nå større søkelys på arbeid og hva ukrainerne kan, og må, gjøre selv helt fra start. 

Veilederne mener at det er positivt å være tydelig og stille krav. De begrunner dette med at det er det beste for den enkelte, men også at det kan gi en «dytt» mot å selv være mer aktiv. 

Det tas også opp at den enkelte veileder har mange å følge opp, og at flyktningene derfor må gjøre en del av jobben selv.

Mange ønsker å bli i Norge

Mange av Nav-veilederne har tro på at det å komme inn i arbeidslivet, og få den første jobben, er den beste måten å lære språket. Det gir også muligheten for å kunne jobbe seg oppover. 

Tidligere forskning har vist at også høyt utdannede innvandrere sliter med å avansere i jobben og at mange er overkvalifiserte for jobben de har. 

Landene som satset mer på å «fylle på» utdanning til flyktninger som har utdanning ved ankomst, oppnår også høyere sysselsetting i denne gruppen på sikt.

– Når det gjelder arbeidsdeltakelsen til de ukrainske flyktningene kan det bety at vi allerede nå burde se mer på utdanning. Samtidig er investering i utdanning både tid og ressurskrevende, og gir derfor mer mening i et langsiktig perspektiv, sier Kalstø.

I utgangspunktet er de ukrainske flyktningene kommet midlertidig til Norge. Nav-veilederne erfarer likevel at stadig flere ukrainere sier at de ønsker å bli i Norge. 

Dette kommer også frem i undersøkelser gjort blant ukrainerne selv. Veilederne mener at dette kan øke motivasjonen til å lære norsk og komme seg i arbeid. Enkelte veiledere sier at det også har gjort at de tenker mer langsiktig i oppfølgingsarbeidet. 

Etter hvert som krigen i Ukraina fortsetter vil det sannsynligvis bli stadig vanskeligere å leve med denne midlertidigheten. Det gjelder både for flyktningene selv, de som skal ansette dem, men også for Nav og andre norske myndigheter.

Referanse:

Raskt i arbeid – Nav-veiledernes erfaring med oppfølging av ukrainske flyktninger. Arbeid og velferd nr. 2 2025.