14.000 innbyggere kan flytte makten på Stortinget

I disse dager avgjør Stortinget en sak som kan påvirke hvor mange stortingsrepresentanter ditt valgdistrikt skal ha i fremtiden.

Dersom politikerne i Gran kommune får det som de vil, og får bytte fylke fra Innlandet til Akershus, vil det gi sistnevnte ett ekstra mandat på Stortinget.

Dette går på bekostning av Nordland, som vil gå fra ni til åtte mandater, viser NRKs ferske beregning.

– Jeg har en ambisjon om at nordlandssamfunnet skal vokse, sier Senterpartiets Bent-Joacim Bentzen.

Han mener kommunal- og distriktsminister Bjørnar Skjæran (Ap), som i likhet med han selv er fra Nordland, har vært for passiv i å hindre en slik flytting av makt fra nord.

– Det er litt oppsiktsvekkende å høre en statsråd som ikke har ambisjoner.

Skjæran avviser kritikken mot han.

Hver femte forsvinner

I lengre tid har flere politikere argumentert for at en slik flytting av makt ikke kan aksepteres.

Avslår Stortinget søknaden til Gran, vil Nordlands mandat tilfalle Sør-Trøndelag, viser NRKs beregninger.

Det vil derimot kreve en større befolkningsvekst i Nordland å sikre det niende mandatet, skulle Gran få bytte fylke til Akershus.

Avslår Stortinget søknaden, vil Nordlands mandat tilfalle Sør-Trøndelag, som vil ta mandatet like foran øynene på Akershus, gitt dagens befolkningstall og areal i valgdistriktene.

Skulle dagens beregninger stå seg til neste stortingsvalg, vil Nord-Norge ha mistet nær hvert femte mandat på Stortinget i løpet av de siste 20 årene.

– Det har betydning for vårt fokus her i nasjonalforsamlingen. Jo færre vi er, jo færre løfter stemmene fra nord, sier Bentzen.

For tidlig

Det var i 2023 Gran kommune vedtok at de ville forlate Innlandet til fordel for Akershus.

Dette blant annet for å samle regionen Hadeland i ett fylke igjen, etter at Lunner og Jevnaker forlot gamle Oppland fylke til fordel for Viken i 2020. Viken ble senere til Akershus.

Kommunalminister Bjørnar Skjæran (Ap) avviser kritikken fra Stortinget, og mener det er for tidlig å forskuttere endringer, som rammer hans hjemfylke Nordland.

– I denne saken er det ikke relevant å gjøre en sånn beregning, for vi kan ikke gjøre en sånn beregning i dag. Beregninger om hvordan stortingsmandatene skal fordeles mellom de ulike valgdistriktene gjøres i april/mai 2028, basert på tallene fra 1.1.2028, sier han.

Skjæran påpeker at det ikke er regjeringen som direkte avgjør hvor mange mandater hvert valgdistrikt skal ha.

Etterlyser utredning

Fremskrittspartiets Finn Krokeide, som selv kommer fra Oppland, mener konsekvensene ved et fylkesbytte er for dårlig utredet.

– Når du flytter en kommune fra et fylke til et annet og fra en valgkrets til en annen, så setter du hele mandatberegningen for landet som helhet i spill. Derfor kan du ikke gjøre det uten utredning og grundige overveielser, sier han.

– For Frps del, hvor viktig er det at Gran består som en del av valgdistriktet?

– Vårt standpunkt er at den kommunen skal ikke flyttes på før innbyggerne har fått sagt sitt og det er gjennomført en folkeavstemning.

Åpner for endringer

Selv vil ikke Bent-Joacim Bentzen (Sp) stenge døren for å endre valgloven. Dette for å sikre representasjon fra hele landet, gjennom eksempelvis økt minstekrav til representasjon fra valgdistriktene eller nye måter å regne ut mandater på.

Bentzen mener dagens situasjon, hvor mer makt flyttes fra nord til sør i takt med fraflytning fra den nordligste landsdelen, vil svekke landsdelens stemme på Stortinget.

Han vil derimot ikke støtte Frp sitt forslag, som går på å fjerne arealtillegget helt. I tillegg vil Frp at kun norske statsborgere, og ikke innbyggere, skal telle ved beregning av antall mandater hvert distrikt får.

– Jeg vil ikke støtte Frps forslag om å endre valgloven ved å fjerne arealdelen, sier han, og legger til:

– Jeg mener det er en verdi at vi har en nasjonalforsamling som representerer hele landet, hvor alle landsdeler er representert.