25 år siden Benjamin-drapet: – Vi må ikke glemme

– Han var 15 år gammel, og ble drept på grunn av én ting: at han var brun i huden. I fjor mista vi Tamima. Hun ble antakeligvis også drept på grunn av én ting: at hun var brun i huden.

Anne Lindboe, ordfører i Oslo, sier kampen mot rasisme må tas hver eneste dag.

Det er også viktig at Oslo kommune sender et tydelig signal om at alle er velkomne i byen – og at rasisme, diskriminering og trakassering er uakseptabelt.

– Vi har ikke råd til å miste flere Benjamin-er og Tamima-er.

En uke etter Benjamin ble drept protesterte 40.000 personer i Oslo mot rasisme. Markeringen er en av de største siden 2. verdenskrig.

Skulle bare levere et mobildeksel

En kald kveld i januar 2001 gikk 15 år gamle Benjamin Hermansen ut av huset sitt på Holmlia.

Han skulle levere tilbake et mobildeksel han hadde lånt av en venn.

Benjamin kom aldri hjem igjen.

For rett før midnatt den 26. januar 2001 ble han knivstukket og drept av tre nynazister på Åsbråten.

De drepte Benjamin fordi han var mørk i huden.

I dag er det 25 år siden drapet som vakte avsky over hele landet.

– Vær bevisst på egne holdninger

– Det er akkurat som det står på minnesmerket bak her: «Vi må ikke glemme».

Det sier byrådsleder Eirik Lae Solberg, som mandag morgen har lagt ned en blomsterkrans ved bysten av Hermansen på Holmlia.

Han var alvorspreget under nedleggelsen.

– Dessverre er kampen mot rasisme og hat ikke vunnet. Derfor er det ekstra viktig at vi markerer drapet på Benjamin, for de kreftene finnes i dag også, og vi må fortsette å kjempe mot dem.

Lindboe mener det også er et personlig ansvar hver enkelt innbygger har, og oppfordrer til å være bevisst på egne holdninger.

– Hva ser du når du ser et annet menneske? Noen med en annen hudfarge? Ser du en av oss, en med drømmer, håp for fremtiden, som ønsker seg jobb eller kjæreste - eller ser du noe som er fremmed?

– Forferdeligste av det forferdelige

På denne kvelden for 25 år siden fikk Benjamins mor, Marit Hermansen, sitt eneste barn brutalt revet bort.

Marit sa til NRK i 2018 at hun vil at Benjamin skal bli husket som den fantastiske gutten han var.

– Samtidig vil jeg at han skal huskes for at han ble utsatt for det forferdeligste av det forferdelige. At han ble drept fordi han var brun i huden.

Etter drapet viet hun store deler av livet sitt til arbeid mot rasisme.

Hun tok blant annet selv initiativet til å opprette Benjamins Minnefond.

Marit sovnet stille inn i 2019 etter en kort sykdomsperiode.

Bare noen måneder før sin hun døde mottok hun Kongens Fortjenstmedalje.

– Marit har valgt å bruke den personlige sorgen til å sette ord på rasismen som et samfunnsproblem. Vi vet at dette ikke har vært lett.

Det sa direktør Guri Hjeltnes ved HL-senteret da medaljen ble delt ut.

Senteret samarbeidet med Hermansen i flere år, blant annet i forbindelse med Benjaminprisen.