40 års kamp snart over: – En suksesshistorie

Gyrodactylus salaris er tilnærmet usynlig. Bildet over er tatt med elektronmikroskop, forstørret 700 ganger og fargelagt, sånn at vi i det hele tatt kan se hva det er snakk om.

Laksen vet veldig godt hva dette handler om.

Parasitten har herjet i norske elver i flere tiår, men nå går det mot slutten.

– Gyrobekjempelsen i Norge er allerede en suksesshistorie, og i 2028 kan en over 40 års kamp mot lakseparasitten være over, sier Helge Bardal ved Veterinærinstituttet.

Snart i mål

Dødelige varianter av parasitten er påvist på laks i 54 norske vassdrag. Den er snart borte overalt, og innspurten i behandlingen er nå i gang i Sande og Drammensvassdraget.

– Vi er cirka 50 personer som deltar i behandlingen, mange med erfaring fra gyrobekjempelse andre steder i landet, sier Bardal.

Når de er ferdige rotenonbehandlingen i Sande, vil arbeidet fortsette i blant annet Drammenselva og Lierelva.

– Dette er det siste området i Norge med parasitten. Bekjempelsen av gyro er en av Norges største miljøsuksesser, hvor norske myndigheter har vist at det er mulig å utrydde en alvorlig parasitt som truer en hel arts eksistens, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

43 friskmeldt

I 2027 og 2028 vil bekjempelsen fortsette med Lierelva og Drammenselva. I Drammen vil det hovedsakelig skje med klor.

– Forberedelser til klorbehandlingen der starter allerede i år med testdoseringer, sier Bardal.

Villaksbestandene i Norge er mer enn halvert siden 90-tallet og nådde et bunnivå sist sommer. I tillegg til parasitten, trues villaksen blant annet av klimaendringer og rømt oppdrettsfisk og lakselus fra oppdrett.

• 43 vassdrag er nå friskmeldt.
• 5 er inne i en friskmeldingsperiode (Driva-regionen).
• Det er nå kun 6 elver og bekker i Drammensvassdraget som gjenstår å behandle.

Dreper all fisk

Pål Adolfsen er forsker ved Veterinærinstituttet og deltar i behandlingen.

– Vi har satt ut en doseringsstasjon på toppen av fossen her, som pumper ut rotenonløsningen vi bruker. Det blir godt blandet inn i fossen, og vil begynne å mette opp kulpen, sier han.

I tillegg kjører de rundt i båt og sprøyter ut blandingen.

– Hva gjør rotenonet?

– Kort fortalt så dreper det all fisk, litt avhengig av fiskeart og hva slags toleransegrense den har. Men med de konsentrasjonene vi bruker her, så regner vi med den vil ta livet av all fisk.

For å redde bestanden må de altså først ta livet av den.

– I Drammenselva skal vi bruke klor. Det er et stoff som går direkte på parasitten, og hvis det er riktig dosert, så skal det ikke drepe fisken. Men det er en del betingelser som skal ligge til rette for at klor skal fungere, sier Adolfsen.

Gyro i Sverige

Parasitten har trolig kommet til Norge ved utsetting av fisk, som regnbueørret.

Tidlig i infeksjonsperioden er det vanlig at fisken gnir huden mot elvebunnen, men etter hvert som tallet på parasitter øker, blir fisken mindre aktiv og til slutt apatisk.

Parasittene sitter festet med kroker til huden på fisken, og spiser av fiskehuden.

Ekspertene håper vi nå blir kvitt dem for godt.

– Dette er begynnelsen på slutten, sier Adolfsen.

Men:

– Det finnes gyrovassdrag i Sverige, så det vil alltid være en liten risiko for nyinnføring. Men nå er det jo et helt annet regime og regelverk for innførsel av fisk enn da gyroen ble importert til Norge.