Advarer mot fem avgjørende vippepunkt

Med bare noen dager igjen til COP30 i Belem, Brasil, slippes en FN-rapport som slår fast at verden er i ferd med å bli 2,8 grader varmere dette århundret. 

Vippepunktene

Forskere advarer om at vi nærmer oss kritiske vippepunkt som kan virke selvforsterkende på menneskeskapte klimaendringer. 

– Et vippepunkt er en kritisk terskel som, når den overskrides, fører til at et system omorganiserer seg brått eller irreversibelt. Det er en fullstendig endring av et system med bare en liten endring av én parameter, forklarer Robert Vautard fra Institut Pierre-Simon Laplace til Reuters. 

Eksempel på en slik terskel er smeltende is som gjør at jorda reflekterer mindre sollys. Da tar hav og land opp mer varme, og mer is smelter. Slik skyter oppvarmingen fart. 

Andre eksempler er at permafrosten i nord tiner og slipper ut metangass som varmer opp klimaet enda mer, og timer enda mer permafrost. 

Forskere peker ut fem områder som det er ekstra viktig å følge med på:

• Grønlandsisen og store deler av isen vest i Antarktis. Hvis disse smelter kraftig, kan det føre til ødeleggende havstigning.
• Permafrost i Arktis. Når den tiner, frigjøres store mengder metan.
• Amazonas regnskog. Vegetasjonen kan dø av varme, og avskoging akselererer.
• Den store havstrømmen i Atlanteren - golfstrømmen. En nedbremsing eller sammenbrudd vil forandre klima og matproduksjon verden rundt.
• Korallrev. Mange rev har allerede passert varmegrensene og dør ut.

– De sårbare vippepunktene er de som påvirker hele eller store deler av jorden. Det antarktiske isdekket er bekymringsfullt fordi hvis det kollapser, vil havnivåstigningen bli veldig høy, sier Vautard.

For hver av vippepunktene som inntreffer, øker den globale oppvarmingen. 

Ekstreme konsekvenser

– Konsekvensene av en havnivåstigning på opptil 1,5 meter eller mer vil være ekstreme, ettersom mange mennesker bor i lavtliggende kystområder. 

Kystbyer og kystinfrastruktur må forberede seg på hva dette kan innebære. 

I 2024 nådde kloden en ny og skremmende milepæl. Utslippene av klimagasser var rekordhøye med en økning på 2,3 prosent fra 2023. 

Spesielt utslippene i India, Kina, Russland og Indonesia bidro til økningen.

Verdens gjennomsnittstemperatur ligger nå over 1,5 grader i forhold til førindustriell tid. 

– Det vi frykter er ekstremhendelser som vil påvirke flere deler av planeten samtidig, særlig globale hetebølger. Disse vil påvirke matprisene og avlinger verden over i høy grad. 

Resultatet viser at de siste ti årene er de ti varmeste som er målt, og nivået av fuktighet i lufta nådde rekordnivå i 2024. Konsekvensene merkes allerede. En varmere atmosfære holder mer vann. Det gir kraftigere stormer og mer intense regnskyll. 

10. november samles verdens nasjoner til COP30 i Brasil. Her skal man diskutere behovet for å redusere utslipp og ikke minst finne ut hvordan samfunn verden over må planlegge for endringene som allerede er i gang. 

– Å redusere utslippene av drivhusgasser, spesielt CO2-utslipp fra forbrenning av fossilt brensel, er sannsynligvis det mest presserende vi må gjøre for å unngå risiko knyttet til vippepunkter og andre farer som ekstremvær, sier Vautard.

Belém-møtet holdes ti år etter at Parisavtalen ble vedtatt. 33 år er gått siden miljøkonferansen i Rio de Janeiro i 1992, som la mye av grunnlaget for kampen mot klimaendringene.

Det er viktig å bli enig om klimamål og tiltak - men kriger, konflikter og økonomisk uro har tatt mye av statsledernes oppmerksomhet.

Kina, som har verdens desidert største utslipp, kunngjorde i september for første gang et mål om kutt i sine klimautslipp.