Aktor med historisk åpningsinnlegg – dette kan vi forvente

2 weeks ago 22



For første gang i historien skal amerikansk påtalemyndighet åpne en kriminalsak mot en tidligere president.

 Curtis Means/AP
I RETTEN: President Donald Trump må møte i retten på Manhattan i flere uker framover. Foto: Curtis Means/AP

Publisert 22.04.2024 12:54

Rettssaken som skal gi 12 jurymedlemmer detaljert innblikk i «hysjpengesaken», starter for alvor med åpningsprosedyrer mandag ettermiddag norsk tid. 

Saken tar for seg et kapittel i Donald Trumps liv da tilværelsen som søkkrik megakjendis kolliderte med hans politiske presidentambisjoner.

Ifølge tiltalen betalte Trump penger for å forhindre at pikante utroskapshistorier skulle komme ut og ødelegge mulighetene hans for å bli president i 2016. 

Derav har saken fått tilnavnet «hysjpengesaken».

 Ole Enes Ebbesen / TV 2
USA-EKSPERT: Eirik Bergesen er TV 2s faste USA-kommentator. Foto: Ole Enes Ebbesen / TV 2

– De neste åtte ukene må Trump møte i retten, og det vil ha en del å si for valgkampen hans. En ting er å være tiltalt i disse sakene, men det å faktisk sitte som tiltalt i retten, vil ha noe å si for imaget hans, sier TV 2s USA-kommentator Eirik Bergesen.

– Samtidig kan han ikke reise rundt å drive valgkamp på samme måte han ellers ville gjort. Det begrenser seg veldig, og rettssaken koster ham også mye penger, sier Bergesen. 

Dette er første gang i historien det vil bli ført en åpningsprosedyre mot en tidligere amerikansk president i en straffesak. 

Under åpningsinnlegget er det forventet at aktoratet gir et klinkende klart innblikk i kjernen i saken, og hvorfor det ikke kan være tvil om at Trump er skyldig. 

Man vil også få vite mer om hvilken forsvarsstrategi forsvarerne vil bruke for å få ekspresidenten frikjent. 

Både juryens evne til å holde seg objektiv, og Trumps evne til å lytte mens vitner gjenforteller saftige og potensielt lite flatterende detaljer om hans privatliv, vil bli satt på prøve. 

Etter åpningsprosedyren blir den fargerike vitnelisten presentert.

Nøkkelvitner

Trumps tidligere advokat Michael Cohen og Stephanie Clifford, bedre kjent som pornoskuespilleren Stormy Daniels er trolig nøkkelvitner for aktoratet.

 Markus Schreiber
BETALT: Stormy Daniels fikk utbetalt 130.000 dollar i de avgjørende dagene av valgkampen i 2016. Foto: Markus Schreiber

– Det blir avgjørende å se i hvilken grad Cohen oppfattes som troverdig. Både Cohen og Clifford har tidligere løyet for Trump. Paradoksalt nok kan forsvaret til Trump bruke dette for å angripe troverdigheten deres, sier Bergesen. 

Det var Cohen som få dager før presidentvalget betalte ut 130.000 dollar, drøyt 1,4 millioner kroner, til Clifford. Han hevder det hele var orkestrert av Trump. 

 EDUARDO MUNOZ ALVAREZ
NØKKELVITNE: Michael Cohen, som selv ble dømt til tre års fengsel i hysjpenge-saken, har tidligere sagt at han ville «ta en kule for Trump». Han har imidlertid snudd og vitner mot Trump i flere av de pågående sakene. Foto: EDUARDO MUNOZ ALVAREZ

Trump nekter ikke for utbetalingene, men hevder de var juridisk legitime.

Clifford hevder hun hadde sex med Trump på et hotell i 2006. Da hadde Trump vært gift med Melania i halvannet år, og de to hadde et lite barn sammen. Trump nekter for at han har hatt sex med pornoskuespilleren. 

Bruker rettssakene til sin fordel

Trump må være til stede i retten fire ganger i uken. Det vil påvirke valgkampen hans, men Trump har likevel forsøkt å gjøre sin status som tiltalt i straffesaker til en fordel i valgkampen. 

Han samler inn penger med argumenter om å være utsatt for politisk forfølgelse, og angriper til stadighet rettssystemet. 

– Retorikken er at demokratene ikke klarer å slå ham med politiske virkemidler, derfor bruker de juridiske virkemidler, forklarer Bergesen. 

Bergesen er spent på om Trump selv vil vitne i saken, og hvordan han håndterer å sitte stille og overholde munnkurven han er ilagt. 

– Han har uttalt at han gjerne vil vitne, men om han lyver under ed, kan det virke skjerpende for en eventuell straff.

34 tiltalepunkter

For å dekke over utbetalingen skal pengene ha blitt ført opp som advokatutgifter, noe som er brudd på regnskapsloven. 

Ekspresidenten står tiltalt for 34 tilfeller av forfalskning av forretningsdokumenter.

For å dømme Trump for en forbrytelse, må påtalemyndigheten vise at han ikke bare forfalsket eller forårsaket forretningsdokumenter til å bli feilaktig ført, noe som ville vært en forseelse, men at han gjorde det for å skjule en annen forbrytelse.

 Jabin Botsford
Saken om utbetalingen til Stormy Daniels kan få stor innvirkning på valgkampen. Foto: Jabin Botsford

Cohen sa seg skyldig og ble dømt i saken i 2018, og har allerede sonet ferdig dommen på tre år.

Må være enstemmig

I juryen sitter blant annet en engelsklærer, en selger, en bankmann, en datautvikler og flere advokater. For at Trump skal bli dømt for det påståtte bedrageriet, må de tolv jurymedlemmene avsi en enstemmig dom. 

Dersom bare et av dem er uenig, går Trump fri.

For å understreke hvor betent saken er, har potensielle jurymedlemmer fått løfte om full anonymitet gjennom hele prosessen. Dette for å beskytte dem mot forsøk på trusler, angrep eller forsøk på bestikkelser.

Finnes Trump skyldig, risikerer han fire år i fengsel. Det er imidlertid ikke særlig sannsynlig at han faktisk må sone. 

En dom vil heller ikke utelukke at Trump kan bli president igjen, men siden dette er en delstats-sak, kan han ikke benåde seg selv hvis han blir president. 

Biden tar innpå

Meningsmålinger tyder på at veien mot Det hvite hus kan bli tyngre enn Trump håper på hvis han skulle bli dømt. 

En fjerdedel av republikanerne har ifølge meningsmålinger uttalt at de ikke vil stemme på en straffedømt presidentkandidat. 

– Vi ser allerede at Biden sakte men sikkert sniker seg innpå Trump på meningsmålingene. Vippestatene avgjør, men hovedmålingene viser at Biden gjør det stadig bedre. Det viser at rettssaken har noe å si, sier Bergesen.

Biden samler også inn betydelig høyere pengesummer til valgkampen enn Trump gjør. 

Fire saker

Dette er den første av fire straffesaker som er planlagt mot den republikanske presidentkandidaten, men også den minst alvorlige. 

Rettssaken får allikevel betydelig oppmerksomhet da det kan være den eneste av de fire sakene som kommer opp for retten før valget i november. 

Gjentatte anker og juridiske krumspring har forsinket de tre andre sakene.

Fakta om sakene mot Donald Trump

Dette er de viktigste sakene der Donald Trump er saksøkt, tiltalt eller dømt. Totalt omfatter sakene 91 tiltalepunkter.

Kongresstorming/valgpåvirkning

* Trump er tiltalt på fire punkter: Sammensvergelse for å bedra USA, sammensvergelse for å hindre en offisiell prosess, hindring og forsøk på hindring av en offisiell prosess, sammensvergelse for å hindre noen i å utøve grunnlovsfestede rettigheter.

* Ifølge tiltalen utnyttet Trump og hans hjelpere kaoset rundt stormingen av Kongressen 6. januar 2021 til å komme med usanne påstander om valgfusk og forsøke å få Kongressen til å utsette godkjenningen av valgresultatet.

* Ifølge tiltalen var mange av demonstrantene villedet av Trump til å tro at visepresident Mike Pence kunne sette valgresultatet til side.

* Ifølge tiltalen løy Trump bevisst da han i tiden etter valget i november 2020 kom med gjentatte påstander om omfattende valgfusk. Han la aldri fram dokumentasjon for påstandene og visste godt at han hadde tapt, ifølge tiltalen.

* Tiltalepunktene om å hindre en offisiell prosess har en strafferamme på 20 års fengsel. Punktet om å hindre noen i å utøve rettighetene sine kan gi ti års fengsel.

* Trump har erklært seg ikke skyldig på alle punktene.

* Rettssaken ble berammet til 4. mars, men er utsatt på ubestemt tid.

Undergraving av valgresultatet i Georgia

* Donald Trump er tiltalt i delstaten Georgia for forsøk på å undergrave valgresultatet i 2020. Flere andre omfattes også av tiltalen.

* Etterforskningen ble utløst av en telefonsamtale til delstatens valgansvarlige, Brad Raffensperger, i januar 2021. Der ba Trump ham «finne» det antall stemmer han trengte for å vinne.

* Rettssaken i Georgia er ekstra interessant, fordi presidenten i USA kun kan gi benådninger i føderale saker. Det er altså ikke mulig her. Heller ikke guvernøren i Georgia har makt til å benåde noen. Det gjøres av et eget panel, men en straffedømt kan uansett ikke benådes før vedkommende har sonet fem år.

* Denne rettssaken er ennå ikke berammet.

Besittelse av hemmeligstemplede dokumenter

* Trump er tiltalt for brudd på spionasjeloven for å ha tatt med seg 102 hemmeligstemplede dokumenter etter at han gikk av og flyttet ut av Det hvite hus.

* Dokumentene ble funnet hjemme hos Trump på Mar-a-Lago i Florida.

* Rettssaken var berammet til 20. mai 2024 i Florida, men er utsatt til juli.

* Trump har erklært seg ikke skyldig i saken.

Hysjpenge-saken

* Trump er tiltalt for regnskapslovbrudd i forbindelse med betaling av hysjpenger til pornoskuespilleren Stormy Daniels, og to andre personer forut for valget i 2016.

* Hysjpengene ble ifølge tiltalen betalt for at påstander om utenomekteskapelige forhold og et barn utenfor ekteskap ikke skulle komme ut.

* Aktoratet mener Trump har gjort seg skyldig i brudd på 34 punkter i regnskapsloven, og ønsker å bevise at triksingen er brudd på valgkampfinansierings-lovgivningen.

* Trump nekter straffskyld. Saken er pågående.

Sivil sak: Dømt for bedrageri i New York

* Trump ble dømt til å betale en bot på nærmere fem milliarder kroner i en bedragerisak i New York 16. februar.

* Trump ble dømt for å ha manipulert verdiene av eiendelene sine for å oppnå bedre betingelser hos banker og forsikringsselskaper. Han blåste opp verdiene for å få bedre betingelser på lån og reduserte dem for å betale mindre skatt.

* Trump ble også fradømt retten til å lede selskaper i New York i tre år.

Sivil sak: Dømt i injuriesak

* Skribenten E. Jean Carroll (80) vant i slutten av januar injuriesaken mot Trump. En jury dømte Trump til å betale 18,3 millioner dollar i oppreisning pluss 65 millioner i straffeerstatning. Totalt tilsvarer det svimlende 870 millioner norske kroner.

* Carroll anklaget Trump for å ha ødelagt ryktet hennes som journalist ved å nekte for at han voldtok henne i et prøverom på Manhattan for nesten tre tiår siden.

* Trump har varslet at han vil anke saken.

Sivil sak: Søksmål fra tre politimenn

* Tre politimenn som var på jobb på Kongressen 6. januar 2021 saksøker Trump fordi de mener at de ble påført fysiske og psykiske skader på grunn av hans handlinger 6. januar.

* De hevder at Trump brøt Ku Klux Klan-loven fra 1871, som gjør det ulovlig å hindre offentlige tjenestemenn fra å utføre sine oppgaver gjennom trusler eller makt.

* Trump hevder han har immunitet mot dette søksmålet. Dette har retten ikke gitt ham medhold i, men Trump har frist på seg til 15. februar med å anke dette spørsmålet helt til Høyesterett, som han allerede har gjort i en annen sak.

* Ingen dato er fastsatt.

Sivil sak: Kongress-søksmålene

* Elleve medlemmer av Kongressen (nå ti) saksøkte Trump under Ku Klux Klan-loven i februar 2021. Rudy Giuliani, Proud Boys og Oath Keepers er også blant de saksøkte her.

* Kongressmann Eric Swalwell har gått til et lignende søksmål, mot Trump og hans tidligere advokater Mo Brooks og Rudy Giuliani.

* Trump hevder seg immun også her, men dommeren har avfeid dette også i disse to sakene.

* Ingen dato er fastsatt.

(Kilder: The Guardian, Reuters, AP, Politico, NTB, boka The Trump Indictments av Ali Velshi)

Read Entire Article