Alle gjør det, men én felle må du se opp for

2 hours ago 1

– Når vi danner et førsteinntrykk av andre personer, så bruker vi millisekunder.

Det sier Therese Egeland, som er professor ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole.

Sammen med andre forskere fra NHH og Universitetet i Sørøst-Norge har hun laget en oppsummeringsstudie, hvor de dykker inn i forskning om førsteinntrykk.

Det var Aftenposten som først skrev om saken.

Forskjellig utgangspunkt

Førsteinntrykket kommer altså fryktelig fort, men er det til å stole på?

– Når vi ser et bilde av en person, så får vi et inntrykk med en gang. Hjernen vår er bare kalkulert sånn, sier Egeland.

Hun forklarer at det er forskjell på om man ser et bilde eller et menneske i bevegelse.

Tirsdag gjestet Egeland Nyhetskompaniet for å snakke om temaet.

Når folk har vurdert ut fra statiske bilder hvor tillitsfulle de tror mennesker er, stemmer inntrykket ofte veldig lite overens med virkeligheten.

– Så apropos Tinder og sveiping: Ikke stol på bildene du ser.

– Men hvis vi ser mennesker i bevegelse, altså i mer dynamiske situasjoner, er vi som mennesker relativt gode til å bedømme dem, sier hun.

I slike tilfeller finner forskerne at folk i løpet av få sekunder gjør en ganske god vurdering av personlighet og andre typer karakteristikker.

Det gjør man ved å se på ting som fakter, gestikulering, intonasjon og uttrykk – det som kalles «nonverbale signaler».

– Gisseltager

Ken André Ottesen, også kjent under sitt Instagramhumorist-navn BADesken, gjør mange eventjobber.

Han tenker mye på førsteinntrykket han gir fra scenen.

– Jeg kan komme inn i en sal med 1600 folk som ikke vet at jeg skal opptre der, for det er bare noe sjefen deres har funnet på, sier han og fortsetter:

– Da er du på en måte en gisseltager. De som sitter der har ikke bedt om det. Da har jeg regnet ut at jeg har mellom fem og ti sekunder på å gjøre dem trygge på at jeg vet hva jeg gjør og på at dette skal være morsomt.

Dermed har han en regel om at han på de første ti sekundene må gjøre publikum trygge og gi dem en kjapp latter.

Og når han møter noen for første gang utenfor scenen, forteller Ottesen at han alltid prøver å huske tre ting:

Ken André Ottesens tre regler for et godt førsteinntrykk

Ken André Ottesen prøver alltid å gjøre tre ting når han hilser på noen for første gang:

Gi et fast håndtrykk. «Det vitner om at du er hel ved der jeg kommer fra».

Møt blikket til den du hilser på.

Gjenta navnet til den du hilser på. «Hvis jeg gjør det, er det mye større sjanse for at jeg husker navnet deres senere».

Magefølelse

Ottesens tre regler er gode, mener Therese Egeland. Hun forklarer at vi har noe som kalles «system 1- og system 2-tenking».

Når vi mennesker bruker system 1-tenking, kobler vi på hele kroppen. Det blir nærmest som en magefølelse.

– Det vi gjør da, er at vi legger sammen en hel haug av elementer som vi ser i et annet menneske, sier hun.

Med andre ord danner vi oss et svært raskt helhetsinntrykk.

– Vi har gjort dette evolusjonært og gjennom erfaring over så lang tid, og det viser seg at vi mennesker er relativt gode på dette, sier hun.

– Egentlig er vi ganske geniale, vi mennesker, på å få inn så mye inntrykk og ha relativt rett. Men vi har også mye feil.

Dette er viktig å ha i mente når man møter mennesker for første gang, mener professoren.

Hun understreker at man må spørre seg om man skal stole på førsteinntrykket.

Man må sørge for å få inn mer data for å være trygg på at man gjør seg opp et korrekt inntrykk av personen.

– Heldigvis er det sånn med oss mennesker at har vi først fått et dårlig inntrykk av noen, og så endrer det inntrykket, så er det kanskje de menneskene vi liker best av alle. Så det er håp!

Kan endres

Men har du først fått et førsteinntrykk, må du gå aktivt inn for å endre det.

– Vi mennesker er veldig felibarlige. Vi har det vi kaller «bekreftelsesfellen» med oss hele tiden, forklarer Egeland.

Det betyr at vi leter etter ting som bekrefter inntrykket vi allerede har.

– Det gjør vi mennesker fordi vi liker at ting går kjapt, og vi legger til oss ting som gjør at vi fort kan gå videre, forklarer hun.

Dette er det viktig å være bevisst, minner forskeren om: Er du rammet av bekreftelsesfellen eller har du et åpent syn for å se situasjonen på en ny måte?