Alvoret i kuttene – hvem tar ansvar for kronikerne?

Oppdatert:ett minutt siden

Når nå Helse Sør-Øst har besluttet betydelige kutt i rehabiliteringstilbudet, samtidig som mange kommuner stenger bassenger og varmtvannsbasseng for å spare penger, må vi tørre å stille spørsmålet: Hva slags helsepolitikk er dette og hvem skal bære konsekvensene?

For kronikere er disse tjenestene ikke "goder" eller "valgfrie tilbud". De er selve fundamentet som gjør det mulig å fungere i hverdagen, stå i jobb, mestre smerter og utsette eller forhindre behov for langt dyrere behandling senere. Rehabilitering og varmtvannstrening er blant de mest kostnadseffektive helsetiltakene vi har. Likevel er det nettopp her det kuttes.

Konsekvensene er ikke vanskelig å forutse. Kroniske smerter øker. Muskulatur forsvinner. Behovet for smertestillende, inkludert avhengighetsskapende medisiner vil går opp. Flere vil faller ut av arbeidslivet. Flere vil trenger fastlegen oftere. Flere vil trenger sykehusbehandling. Den største regningen ender ikke på kommunens eller helseforetakets bord – den ender hos menneskene som allerede lever med store helseutfordringer.

Varmtvannsbassenget er for mange kronikere det eneste stedet de kan trene uten å forverre smerter. Det er trening som gir mestring, sosial støtte og bedre psykisk helse. Når disse tilbudene fjernes, mister mange sin eneste arena for bevegelse. Det er ikke bare et kutt i et budsjett. Det er et kutt i livskvalitet.

Vi trenger politikere som tør å se lenger enn neste budsjettår. Rehabilitering er ikke en kostnad, det er en investering i helse, arbeidsevne og menneskers verdighet. Hvis vi fortsetter å spare på de mest sårbare, vil vi snart stå med en langt høyere regning. Både økonomisk og menneskelig.

Kronikerne fortjener bedre. Nå må beslutningstakere, både i kommunene og i Helse Sør-Øst, ta ansvar og stoppe denne utviklingen før enda flere mister helsen de så desperat forsøker å bevare.

Hege Backstrøm Sandblost Fylkesleder, Agder fylkeslag i Norsk Revmatikerforbund