Arbeidstakere fra andre land bør få mulighet til å lære seg språk mens de jobber i eldreomsorgen

DEBATT: Språkferdigheter på B1-nivå er ingen garanti for at man kan jobbe selvstendig og forsvarlig i eldreomsorgen.

Arbeidstakere fra andre land bør få mulighet til å lære seg språk mens de jobber i eldreomsorgen. Foto: Shutterstock

Jeg er enig i at veldig gode norskferdigheter er helt nødvendige for forsvarlig eldreomsorg. Men siden vi først og fremst trenger flere varme hender, som Jonas Andersen Sayed og Hadle Rasmus Bjuland er inne på i sitt innlegg, mener jeg at det ikke er bærekraftig å være så fokusert på et språknivå i søknadsprosessen.

B1-nivå i muntlig fremstilles i innlegget til KrF-politikerne nærmest som en garanti for at man kan godt nok norsk til å kunne jobbe selvstendig og forsvarlig i eldreomsorgen. Når Sayed og Bjuland skriver at B1 betyr å forstå og gjøre seg forstått i vanlige samtaler, må man ha i mente at det oftest betyr i bokmålsnære samtaler om hverdagslige og konkrete tema.

Alle som har jobbet med voksne som lærer norsk, vet at innlærere på dette nivået kan ha til dels store utfordringer med dialektforståelse og fagspråk. Som Rune Endresen og Ane Rebekka Solberg fra Johannes læringssenter peker på i sitt innlegg, er det nødvendig med hensiktsmessige planer slik at flere kan bidra ikke om noen år, men nå.

Jeg har et forslag som kan være et første steg videre. Man kan be arbeidssøkere om dokumentasjon på muntlige og skriftlige språkferdigheter. Arbeidssøkere må da ta en offentlig norskprøve for å skaffe seg slik dokumentasjon. Det å forberede seg til en prøve stimulerer til læring.

Arbeidsgiver må på sin side kjenne til hva som ligger i et gitt språkkompetansenivå. Videre må arbeidsgiver og arbeidstaker i fellesskap utarbeide en plan for hvordan arbeidstaker kan bli bedre i norsk og hva arbeidstaker kan bidra med og ha ansvar for. Dette bør også involvere en mentor som følger opp dette.

Arbeidstaker lærer da norsk på arbeidsplassen og bidrar på de områdene som leder vurderer som forsvarlig. Planen blir revidert med jevne mellomrom. En slik løsning kan bidra til å løse bemanningsutfordringene. KrF har et ønske om en eldreomsorg der «noen kjenner deg».

Løsningen jeg foreslår, legger veldig godt til rette for at arbeidstaker kan bli godt kjent med de eldre på arbeidsplassen. Men dette krever en tydelig strategi både lokalt på arbeidsplassene og lenger oppe i systemet. Det krever at vi ser mennesker, ikke bare varme hender som kan jobbe i eldreomsorgen når de anses som ferdig utlærte. Det krever at vi ser hele mennesket i utvikling, og at vi legger til rette for at de kan bidra med det de kan mens de lærer norsk.