Elon Musk, Mark Zuckerberg, Jeff Bezos. En eksklusiv klubb som eier og kontrollerer noen av de viktigste verktøyene i livene våre.
De har til felles at de er søkkrike, og at de har stor politisk makt.
De har også til felles at de alle kan beskrives med årets ord for 2025.
Nemlig tekoligark.
Vinneren av årets ord er ikke akkurat på alles lepper i den daglige talen. Men kanskje det blir det, nå som det er årets nyord, kåret av Språkrådet.
De går gjennom utallige ord hvert år for å finne det som skal bli årets ord.
Språkrådet og Gisle Andersen, professor ved Norges Handelshøyskole, står bak kåringen.
De har et system som analyserer massevis av avistekst fra norske nettaviser. Til slutt sitter de med en liste på over 100 ord. Så skal vinneren kåres.
Andersen forklarer at det viktigste i kåringen er at ordet har satt sitt preg på det året som har gått.
– Vi er også opptatt av at ordet skal fungere godt på norsk og at det er relativt mye brukt. Det skal også ha en viss levekraft. At vi tror at det kan ha en fremtid i språket, at det ikke bare er et blaff, sier han.
Det må jo være Musk og disse gutta man tenker på da! De gjør seg jo gjeldende på mange fronter, sier Jan Blom om årets ord.
Selv om han gir tommel opp, mener Blom ordet kunne vært bedre.
– Jeg kunne godt tenke meg et triveligere ord. Oligarker har en tendens til å bli for høy på seg selv, så det var ikke akkurat favorittordet mitt.
– Det var kjedelig. Det finnes så mange mer fantastiske ord. Men årets ord? OK, så ble det det, sier Jessica Wirenstål.
– Jeg reagerer ikke noe veldig på det, det er veldig fremmed og sier meg ikke noe, sier Sigmund Haugen.
– Det er de som tjener veldig mye penger i en helt ny klasse, sier Anna Marie Haugen.
– Det er sikkert greit nok, svarer ektemannen.
– Det blir spennende å høre hva de har lagt i begrunnelsen for at det ble årets ord. Særlig gitt at det er så mye annet som kunne vært like relevant, kanskje. Det er ikke et ord man hører så ofte, sier Lys Linda Mushemgezi.
Andersen sier at fenomenet er en risiko og et samfunnsproblem.
– Vi tror at omtalen av personene som tekoligarker er en veldig treffende betegnelse. Det er noen enkelte personer som er veldig rike og har veldig stor politisk makt.
Han trekker blant annet frem at tekoligarker sto på rekke bak eller ved Trump på innsettelsen hans som president.
Gisle Andersen, professor ved Norges Handelshøyskole, har sammen med Språkrådet kåret årets nyord.
Foto: Marit Hommedal– Det viser hvilken tett forbindelse det er med den amerikanske ledelsen, Trump og disse tekoligarkene. Det er snakk om at veldig mye makt er samlet på veldig få hender. Det tror vi er nokså viktig at folk er klar over, sier han.
På listen over ord som var med i konkurransen finner vi også koseligere ord, som å båle.
– Da tar vi det ned til det nære og det hjemlige. Vi hadde det som het friluftslivets år i 2025. Da hadde man slagordet «hele Norge båler». Det er for det første koselig, men det er også interessant språklig sett. Her har substantivet bål blitt til et verb. Det er kjekt at et sånn ord kan være med på listen.
Disse ordene nådde topplisten:
Arne Kristian Gansmo / NRK
Kjøttkakeindeks
Ordet dukket opp i stortingsvalgkampen i 2025. Denne indeksen er et mål på sammenhengen mellom hvor ofte man spiser kjøttkaker, og hvilket parti man stemmer på. Ordet skrev seg fra en undersøkelse gjennomført av et anerkjent meningsmålingsselskap, og ordet sier noe om et interessant demografisk mønster i den norske befolkningen.
Paul Kleiven / NTB
Norgespris
Prisen på strøm har vært et stort diskusjonstema i Norge i lengre tid, og i høst ble norgespris introdusert som en statlig prisordning for strøm. Ordet fortjener en plass på topp-tre-lista av to grunner. Det har en betydning man ikke kan gjette seg til ut fra summen av delene, og ordet har to betydninger: Det brukes både om strømprisordningen og om strømprisen som blir fastsatt gjennom ordningen.
Mathias Sommerseth Kjellmo / NRK
Frifødende
De fleste nyord er substantiv, gjerne sammensatte. Adjektivet frifødende, som brukes om personer som føder uten lege eller jordmor til stede, er et eksempel på et nytt ord som har dukket opp i den pågående diskusjonen om uassisterte fødsler.
privat / NRK
Båle
Båle er et norsk dialektord som så langt har vært lite brukt i skrift. Med slagordet for friluftslivets år 2025, «Hele Norge båler», ble folk flest introdusert for et kort og treffende verb for det å brenne bål, og det ser ut til å ha slått an blant Norges mange friluftsentusiaster.
AP / NTB
Dronemur
Dronemur er en av mange sammensetninger som har dukket opp parallelt med at droneteknologien utvikler seg i rasende fart, og at droner spiller en stadig større rolle i militære operasjoner. Ordet er et billedlig uttrykk for effektive mottiltak mot droneangrep.
Terje Pedersen / NTB
Tuttifruttisamarbeidet
Ordet er brukt om samarbeidet mellom de fem partiene på venstresiden som til sammen danner flertall i Stortinget etter valget i 2025. Førsteleddet tuttifrutti har italiensk opphav og betegner opprinnelig noe som har smak av ulike frukter. I overført betydning brukes sammensetningen med politisk slagside mot et samarbeid mellom partier som beskyldes for å ha ulike prioriteringer.
Knut-Sverre Horn
Ødested
Fra tid til annen får ord nytt liv gjennom virksomhet fra offentlige myndigheter. Ordet ødested ble brukt i en kartlegging Kartverket gjorde i mars over hvilket punkt på land i hver kommune som ligger lengst fra menneskelig infrastruktur. Ordet og fenomenet ble mye omtalt i mediene, ikke minst lokalt. I en tid der mange søker seg til uberørt natur, kan ødestedet bli et ettertraktet sted.
Henning Rønhovde
Forskerflyktning
Regjeringen har opprettet en ordning som gjør at norske forskningsinstitusjoner kan ta imot forskere som ikke kan drive forskningen sin i sitt land. Forskerne blir omtalt som forskerflyktninger. De fleste av dem kommer fra amerikanske institusjoner. De har opplevd det vanskelig å være forsker etter at Trump-administrasjonen endret reglene for blant annet tildeling av føderale forskningsmidler.
Truls Skram Lerø / NRK
Leseskam
Ordet skam brukt som etterledd i sammensatte ord er fortsatt produktivt, sju år etter at flyskam og kjøttskam ble tatt i bruk i den norske klimadebatten. I år har leseskam blitt brukt i et ordskifte om hva slags litteratur det er akseptabelt å lese. Et annet skam-ord som har vært en del brukt i år, er Tesla-skam.
Benyamin Farnam / NRK
Stoltenback
Da tidligere statsminister Jens Stoltenberg overraskende ble presentert som ny norsk finansminister tidlig på vinteren i år, ble det av vittige tunger omtalt som stoltenback, et morsomt teleskopord som bygger på navnet Stoltenberg og ordet comeback.
Lea Leivestad Scharff / NRK
Mammapølse
Et spesielt ytterplagg for kvinner, en lang kåpe av dun, fikk i vinter den negative karakteristikken mammakorv av en debattant i en svensk avis. Både plagget og ordet ble omdiskutert, og debatten ble også fanget opp i norske medier. Der fikk plagget den norske betegnelsen mammapølse.
Colourbox
Tullestudium
Da en norsk stortingspolitiker i sommer brukte karakteristikken tullestudium om studier han mente hadde lav samfunnsnytte, tok debatten fyr. Førsteleddet tull gjør ordet godt egnet til å skape litt ekstra temperatur i en debatt om den direkte nytteverdien av ulike studier.
– Hensikten vår er først og fremst å vise frem en del av den nye orddannelsen som skjer naturlig i språket ved at språkbrukerne er kreative og tar nye ord i bruk, og at nye fenomener oppstår.
Det var derimot ikke Andersen sitt favorittord som stakk av med seieren.
– Det er rett og slett Stoltenbeck. Det er et veldig artig ord, som er kreativt. Det viste seg jo å kanskje få en viss betydning i valget. Det er en kreativ nyskaping basert på navnet Stoltenberg, kombinert med det engelske ordet comeback. Som jo viste seg å være ganske vesentlig i norsk politikk.
Publisert 09.12.2025, kl. 06.30
English (US)